Trykk “Godkjenn informasjonskapslar” for å godkjenne at forfattersentrum.no lagrar informasjonskapslar på maskina di. Trykk "Val" for å lese meir om og slå av og på informasjonskapslar. Les meir om Forfattersentrum og personvern her!
Et heldags skrivekurs for ungdomstrinnet med Mariann Aaland. – Med et heldags skrivekurs for 9. og 10. klasse, vil jeg både snakke til dem som sitter der og drømmer store drømmer, kanskje i hemmelighet. Men jeg vil ikke minst tenne en gnist hos de som syns norsk er kjedelig og vanskelig og handler om altfor mange regler
Jeg vil la dem skrive både på pc og på ark. Pc skal alltid være lukket når den ikke er i bruk. Spesielt når medelever leser høyt fra egne tekster. Det er for å vise hverandre respekt.
INTRO: Som intro vil jeg selvfølgelig presenter meg selv, hvem jeg er og hva jeg har gjort. Ikke minst vil jeg snakke om hvordan jeg opplevde skriving på skolen, hvordan jeg alltid drømte om å bli forfatter, men at jeg som voksen stadig utsatte drømmene mine. Jeg vil si noe om at jeg alltid var best i klassen på grunnskolen og videregående, men at det var først da jeg kom inn på forfatterstudiet som nummer to på venteliste, og visste at alle i klasserommet var vurdert som bedre enn meg, at jeg virkelig lærte å bli flink til å skrive. For da hadde jeg ikke noe å tape lenger, da hadde jeg ingen posisjon som jeg måtte holde ved å kjøre safe. Jeg turte å slippe meg løs, prøve og feile. Jeg turte rett og slett å skrive dårlig. Og da skjedde det underverker! Jeg håper dette kan få de flinke elevene til å roe seg litt, tørre litt, og jeg håper det kan få opp selvtilliten til de som ikke er så flinke ennå, men som dermed er frie til å prøve og feile.Hva synes elevene om skriving? Hva leser de?
VI SKRIVER: Deretter vil jeg utsette dem for en oppgave med en gang. Få det overstått. For å fjerne nervene, vil jeg gjøre det klart at de på ingen måte trenger å lese høyt eller vise fram det de skriver.
Skrivesprint:
Skriv sammenhengende i 3 minutter. Det er ikke lov å løfte pennen fra arket, skriv det som faller deg inn. Har du ikke noe å skrive, skriver du «har ikke noe å skrive, har ikke noe å skrive, har ikke noe å skrive». Etter 3 minutter er de andpustne og stemningen er forhåpentligvis lett og ledig. Hvis noen ønsker det, leser de høyt. I så fall vil vi antagelig le av alt det rare som faller inn i hodet på en. Og presset på å skrive bra og korrekt er forhåpentligvis enda mindre.OM Å KASTE ALLE REGLENE: På dette kurset er det ikke bare lov, men faktisk påbudt å blåse i grammatikk og sjangerregler. Grammatikk er viktig, men ikke når man skal stimulere kreativiteten. Det er fullt mulig å skille disse to, og senere forene dem igjen. Det kan (og bør?) være to forskjellige prosesser. Derfor: Ingen røde streker under feilstavede ord i dag! Jeg forteller om egne erfaringer, om å gå fra å være regelrytter til å føle meg helt fri og plutselig bli mye bedre.
VI SKRIVER: For å tvinge dem til å blåse i reglene, skal vi nå gå aktivt imot dem.
Skriv rampete:
På pc, skriv om en ball, en tannkremtube og 30 varmegrader. 3–5 minutter.
Legg bort dokumentet. Skriv samme historie etter hukommelsen, men denne gangen helt uten punktum.
Legg bort dette dokumentet også. Skriv samme historie igjen, denne gang med masse punktum og linjeskift.
Gå sammen to og to, og sammenlign de tre tekstene. Har det skjedd noe spennende i noen av tekstene? Hva? Hvorfor?
Snakke felles til slutt. Vil noen lese høyt?
OM Å VÆRE FRI: Videre vil jeg snakke om å være helt fri i skrivingen. Elever er vant til å svare på oppgaver, også når de skal skrive kreativt. Når jeg i forrige oppgave ba dem om å skrive om en ball, en tannkremtube og 30 varmegrader, så er det ikke veldig viktig at de faktisk skriver om alle disse tingene. Det kan godt begynne med en ball, og ende opp med alt annet enn tannkremtuber og varmegrader. Poenget er at de skal ha noe å settes i gang med. Jeg vil anbefale dem å følge oppgavene jeg gir dem, for oppgavene gis av en grunn og jeg tror de vil ha nytte av dem. Men hvis jeg ber dem om å skrive et skuespill, og de ender opp med et dikt, så er det helt i orden. Det viktige er at vi skriver! Det er kun når man ikke har skrevet noen ting at man ikke har gjort oppgaven sin.
VI SKRIVER: Denne oppgaven er for å vise elevene hvor uendelig mange veier en tekst kan ta, selv med samme utgangspunkt. De skriver helst på pc.
Kupp teksten:
Fortsett på denne setningen: «Da jeg våknet, var nesa mi borte.» Skriv i 5 minutter.
Bytt pc med sidemannen og fortsett på hverandres historier! Skriv i 5 minutter til.
Vil noen lese høyt? Her håper jeg å få mange høytlesninger, siden ingen har skrevet historien helt alene. Ofte er det mindre skummelt da.
OM Å ETTERPRØVE TEKSTEN: Det kan virke som bagateller, men det er viktig å etterprøve teksten for logiske brister. Vi vil ikke forstyrre leseren når han/hun leser teksten vår. Jeg har med eksempler. Hva er feil med disse tekstene? Jeg leser utdrag hvor det forekommer sitater som «øynene mine gled mot han». Vi skjønner hva som menes, men tar vi sitatet bokstavelig blir det veldig makabert. Hva skal vi skrive i stedet? Vi kan ha nytte av å spille litt teater for oss selv når vi skriver, sjekke at logikken holder mål. Og vi bør alltid lese tekstene høyt for oss selv. Da vil vi høre hvor teksten lugger.
VI SKRIVER: Alle blir bedt om å tenke på noe de hater. F.eks. oliven, kunstløp, country eller innetider. Vi tar runden hvor alle sier høyt hva de hater. Her kan de tøffe få tøffe seg – og kanskje påstå at de hater skriving?
Hat og elsk: Skriv om det du hater som om du elsker det! 5–10 minutter. Vil noen lese høyt? Her håper jeg å få med meg flere som vil lese høyt, fordi det kan bli litt tullete og morsomt.
OM ÅPNINGER: For å bli bedre til å skrive, må vi bli bedre til å lese. Vi leser åpningssiden(e) fra 2-3 ulike bøker. I grupper skal vi snakke om hvem er hovedpersonen? Hva er temaet? Hva skjer? Hva får vi vite? Hva får vi vite allerede i første setning? Hvem forteller? Hva er grunnstemningen? Er perspektivet tett på eller langt unna? Åpningen på en roman er nesten alltid den delen av boka som er jobbet mest med. Ingenting er tilfeldig. Forfatteren ønsker å hekte leseren så fort som mulig.
VI SKRIVER: Det kan føles voldsomt og forpliktende å skrive en åpning nå som vi vet hvor viktig den er. Åpninger må vi uansett skrive til alle senere oppgaver og skriveprosjekter. I stedet jobber vi nå med å skrive detaljert versus komprimert.
Hele historien på 5 linjer: Mye kan fortelles på lite plass! Skriv en hel historie på kun 5 linjer. Det er ikke enklere fordi det er kort, tvert imot. Skriv i 10 minutter. Vil noen lese høyt?
Zoom inn: Velg en detalj fra 5 linjer-historien din. Bli i detaljen/øyeblikket over en hel side. Skriv i 10 minutter. Vil noen lese høyt? Hva skjer med teksten på de ulike oppgavene?
OM Å LA TEKSTEN BESTEMME: Selv om man har en god plan for teksten, er det helt i orden å ende opp et helt annet sted. Det er tross alt teksten som bestemmer. La teksten overta hvis den vil det, og se hvor dere ender. Fantastiske ting kan skje!
VI SKRIVER: Tilbake til start: Finn fram den aller første teksten, skrivesprinten. Hvordan ønsker teksten å være? Hva vil den fortelle? Er den en åpning eller midt i en historie? Kanskje en avslutning? Skriv i 10–15 minutter. Gratulerer, du er i gang med din første roman!
Om utøverne
Foto:
Trude Rønnestad
Mariann Aaland
Mariann Aaland (f. 1981), er oppvokst på Gvarv i Telemark og er nå bosatt i Oslo. Aaland har studert ved Forfatterstudiet i Bø og i Tromsø, og var den eneste debutanten i det første norske nummeret av det legendariske tidsskriftet Granta. Hun debuterte med romanen Det var stille, det snødde i 2013.