Trykk “Godkjenn informasjonskapslar” for å godkjenne at forfattersentrum.no lagrar informasjonskapslar på maskina di. Trykk "Val" for å lese meir om og slå av og på informasjonskapslar. Les meir om Forfattersentrum og personvern her!
Hva skjer når man eksponerer ungdommer for en fortelling de selv ikke er i målgruppa for? Gjennom å slippe ansvaret som ligger i det å være primær målgruppe, vil kunsten ufarliggjøres; det være enklere for elevene å møte den med senket guard, samt å bruke egne deres erfaringer som utgangspunkt for refleksjoner rundt kunstopplevelsene. I tillegg kan man jo saktens håpe at erfaring kunst i en «tvunget» form, som dette, der elevene får oppleve seg selv som svært kompetente, kan bidra til å bygge selvtillit (i møte med kunst) for fremtida.
Produksjonen kobles på en annen forfatter som turnerer i samme område (fortrinnsvis for 1. – 4. trinn og gjerne på samme skole), der disse elevene også skal være publikum. Det er et poeng at det er et stort gap i målgruppa forestillingen er tenkt for, og elevene som er med på dette. (En produksjon ment for 5 – 7. trinn, som f.eks. Brune vil være for tett på for f.eks. elever i 8. trinn, men vil fungere godt for 10. trinn og vgs.)
Dersom stykket er en adaptasjon av en barnebok, leser helst læreren denne høyt for elevene i forkant av besøket. Dersom stykket er nyskrevet, leser de produksjonsarket som følger med.
Samtaleleder (kritiker) kommer til skolen og har en workshop med ungdommene i forkant av forestillingen. Gjennom denne samtalen vil elevene diskutere seg frem til gruppas felles vurderingskriterier, med utgangspunkt i spørsmålene Hva er en god forestilling/ bok? og Hva er en god forestilling/ bok for målgruppa? Ungdommene enes også om hvorvidt det er andre – og i så fall hvilke – kriterier som skal gjelde for målgruppa forestillingen er laget for.
Etterpå er de publikum under forestillingen, der de plasseres slik at de også har "utsikt" til de barna som er i målgruppen. Oppgaven er å, med kriteriene de har blitt enige om i mente, se forestillingen og kanskje se litt på publikum. Følge med, helt enkelt. Og det er enklere å be dem om nettopp det, fordi forestillingen ikke er ment for dem.
Når forestillingen er ferdig er det hensiktsmessig å skape litt avstand til stykket med en pause – også for hjernen, så en pause med fysisk lek er det beste (som f.eks. sisten eller noe annet teit – gjerne noe elevene har lystbetont erfaring med fra før).
Til sist samles de igjen, til det som legges opp som en uformell prat. Gjerne i sirkel eller "hulter til bulter", dersom det passer gruppa best, gjerne med matpakke hvis det er riktig tid på dagen (samtaleleder også). Nå skal de diskutere. Hva var det de så? Antagelig har de beveget seg et stykke vekk fra å "bare" ha observert, i retning av å ha erfart stykket selv.
Produksjonen egner seg godt for 1–10-skoler, ikke minst av rent praktiske årsaker. I tillegg har 1–10-skoler gjerne en mindre sentral beliggenhet, hvilket kan bety at elevene har mindre tilgang på, og erfaring med kunstuttrykk – som f.eks. scenekunst – utover det som kommer til skolen gjennom DKS.
Målet er å "fylle på" i ungdommene, med opplevelser av høyt kunstnerisk kvalitet, for å bidra til så bred erfaring med kunstuttrykk som mulig. Gjennom møter med fortellinger i som egentlig er skrevet for et yngre publikum, vil ungdommene – i tillegg til å møte høy kunstnerisk kvalitet – oppleve seg selv som kompetente i kraft av alder og livet, uavhengig av tidigere erfaring med kunst. De vil gjenkjenne egne erfaringer og følelser, og gjennom samtalen vil de også kunne (videre)utvikle språk for disse. Ungdommene gis også anledning til å oppleve at ulike erfaringer gir ulike opplevelser, og gjennom det kunne øke toleransen for hverandres ulikheter og standpunkt.
Følgelig er det fint om forestillingen som legges til grunn for denne produksojonen, har et tema som er gjenkjennelig for de aller fleste, kanskje til og med eksistensielt.
Det er små ting, men det er viktige ting.
Foto:
Karen Frøsland Nystøyl
Karen Frøsland Nystøyl er fagredaktør for litteratur og scenekunst i Periskop. Hun er teater- og litteraturkritiker og anmelder blant annet for NRK P2 og avisen Vårt Land
