Jeg skriver om familiens liv fra opphavet i Baltikum, via England og Irland før ankomst Norge i 1911. Jeg skriver om antisemittismen gjennom historien i landene de bodde. I tillegg tar jeg opp flyktningers situasjon i Norge og Europa i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig og trekker linjene til dagens situasjon.
Hovedkapittelet i boka handler om 2. verdenskrig, med spesiell vekt på hendingene høsten 1942. Den er skrevet med hjelp av utallige kilder, inkludert mormors autentiske dagbok og brev, og mors brev og fortellinger. Jeg skriver også om familiens flyktningtilværelse i Sverige. Her er også mormors dagbok, almanakker og brev hovedkilde. Mor reiste videre til Skottland i april 1943. Hun skrev mange brev til foreldrene og en del av dem er bevart og de er hovedkilden i kapitlet om Glasgow.
Jeg forteller om mors engasjement i redning og motstand under krigen, og ikke bare hennes, men kvinners innsats i krig og motstand generelt. Mor var ikke et passivt offer. Hun var aktiv i motstandsbevegelsen og hun utviste stort mot og reddet minst fem mennesker fra nazistene, i tillegg til seg selv. Men hun klarte ikke å redde sine to yngste søsken. De ble deportert 26. november 1942 og drept i Auschwitz 1. desember.
Jeg skriver om antisemittismen gjennom historien i landene de bodde. I tillegg tar jeg opp flyktningers situasjon i Norge og Europa i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig og trekker linjene til dagens situasjon. Jeg bruker mors historie for å illustrere hvor galt det kan gå under krig og konflikt når ytterliggående krefter får fritt spillerom, og om hvordan rene tilfeldigheter kan bidra til at noen redder livet mens andre blir drept. Til slutt tar jeg et oppgjør med noen av de nordmennene som var ansvarlige for den fysiske og økonomiske tilintetgjørelsen av jødene i Norge under 2. verdenskrig, og som i liten eller ingen grad ble straffet for dette etter krigen.
Jeg heter Lill Fanny Sæther og er debutant og 72 år. Jeg vokste opp i Oslo og har bl.a. Cand. Mag-grad i sosilogi. Jeg har jobbet i privat sektor, i Oslo kommune og i Justisdepartementet, i tillegg til i fagbevegelsen og organisasjonslivet hvor jeg bla. jobbet mye med kursing og kunnskapsformidling.
Jeg begynte å skrive min mors historie etter at jeg fikk et omfattende familietre av mine to døtre til 60 årsdagen i 2010. Tanker om at det skulle bli bok vokste frem gradvis. Jeg foretok omfattende undersøkelser i forbindelse med arbeidet med boka. Jeg besøkte arkiv i Norge, Irland og England og hadde kontakt med flere andre arkiv, bl.a. i Baltikum. Jeg søkte også eksperthjelp.
Jeg mener jeg har et ansvar som slektning etter holocaustofre. Alle tidsvitnene er nå snart borte. De som har dokumentasjon og hørte historiene om diskriminering, forfølgelse, arrestasjoner, deportasjon og folkemord fra de som levde under nazi-regimet i Norge har et ansvar for å fortelle historiene videre til nye generasjoner.
Tekniske krav:
Projektor, ev. mikrofon
Programlengde:
30-45 minutter
Opprigg/nedrigg:
5 minutter/5 minutter
E-post:
lill.fanny.saether@gmail.com
