Linn Ullmann er født i 1966 i Oslo, debuterte i 1998 og kom i fjor (2021) med romanen Jente, 1983, som er hennes syvende roman. Her stiller hun blant annet spørsmålet: Hvordan lever erfaringen videre, ikke som minner, men som glemsel?
Siden debuten, Før du sovner, har Linn Ullmann kretset rundt temaer som hukommelse, identitet og kjærlighet, ofte med nære familierelasjoner som omdreiningspunkt. Det ambivalente forholdet mellom mor og datter er tilbakevendende tema, og handlingen springer gjerne frem og tilbake i tid, ofte gjennom flere generasjoner, der nettopp forholdet mellom minne og glemsel blir vesentlig. For Ullmann er glemselen et viktig redskap for diktningen, kanskje også en forutsetning, som hun selv sier det: «Glemselen åpner for fantasi og forestillingsevne, for å spørre: Kan det ha vært sånn? Jeg er interessert i hvilke muligheter som ligger i glemselen, også for å huske bedre» (Klassekampen).
Forfatterskapet er svært variert, fra elementer av magisk realisme og absurd humor til selvbiografisk memoarlitteratur. I romanen Når jeg er hos deg, fra 2001, tar hun utgangspunkt i et fall fra et hustak på Frogner i Oslo og lar de berørte karakterene med skiftende perspektiv kaste lys over handlingen. I Nåde fra 2002 er det aktiv dødshjelp, et samfunnsaktuelt og kontroversielt tema, som danner utgangspunkt for å skrive om livslang kjærlighet, om å elske og å miste, og om vårt forhold til døden, som Ullmann med stort alvor utforsker i flere av sine romaner.
Den selvbiografiske historien om den 16 år gamle jenta som drar til Paris, går seg vill i fremmede gater og innleder et forhold til en 43 år gammel fotograf, blir første gang fortalt i romanen De urolige fra 2016. I Jente, 1983 er det den samme historien som fortelles, men likevel er det en annen historie. Slik kaster Ullmann forbindelseslinjer tilbake til flere av sine tidligere romaner og sier oss noe vesentlig om at minnearbeidet er en kontinuerlig prosess. Å skrive er en måte å huske på, å skape forbindelseslinjer mellom det som er og det som har gått tapt for oss, mellom den vi var og den vi er blitt, og som det ofte er i Ullmanns forfatterskap: med stor omsorg for det sårbare barnets perspektiv.
Ensomhet er et sentralt tema hos Linn Ullmann. Som leser finner man imidlertid et stort fellesskap av sterke kvinneskikkelser i hennes bøker; mødre og døtre, søstre og skyggesøstre. Ikke minst finner vi referanser til en rik litterær tradisjon av store kvinnelige forfatterskap som Ullmann skriver i dialog med. Hun viser også, gjennom sine romaner, stor kunnskap og lidenskap for andre kunstarter, som musikk, film og billedkunst, som på essayistisk vis gir uvante og nye perspektiver til fortellingene.
Helt siden debuten, da hennes første roman ble solgt til over 20 land før den kom ut, har Linn Ullmann vært en av våre største internasjonale forfattere. Hun er også en betydelig formidler av andre samtidige, internasjonale forfatterskap. Sammen med Litteraturhuset i Oslo tok Ullmann initiativ til litterære samtaler over landegrensene i podkastserien How to Proceed, som har vært svært viktige bidrag til å opprettholde den litterære samtalen i en krevende tid.
Det er med stor glede vi ønsker Linn Ullmann velkommen som årets festspilldikter!
Arbeidsutvalget ved Norsk Forfattersentrum Vestlandet
Marit Eikemo
Her finner du listen med alle festspilldiktere i Bergen 1988-2022
Bidragsytere
Naja Marie Aidt
Naja Marie Aidt er født på Grønland i 1962 og flyttet til Danmark som åtteåring. Hun er ansett som en av Skandinavias fremste forfattere. Hun har utgitt lyrikk og noveller, blant annet novellesamlingen Bavian i 2006, som ga henne Nordisk råds litteraturpris i 2008. Romanen Stein saks papir ble møtt med jubel fra norske kritikere da den utkom på norsk i 2013 – et ømt og nådeløst portrett av en mann og den vestlige kulturs myter om fedre og sønner. Aidts mesterverk Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake utkom på dansk i 2017, og på norsk i 2018, oversatt av Trude Marstein. Boka er en sjangeroverskridende beretning om sorg, tap og språk. «Den sterkeste boken om sorg jeg noen gang har lest. Og en av de største kjærlighetserklæringer», oppsummerte Adresseavisens anmelder Vigdis Moe Skarstein. I april i år mottok Aidt den høythengende Svenska Akademiens Nordiska pris.
Priya Bains
Priya Bains, født i 1995, er utdannet fra Skrivekunstakademiet i Hordaland og Forfatterskolen i København. Bains debuterte med diktsamlingen Med restene av mine hender i 2021, en diktsamling om en families regler, smerte og kjærlighet. Thula Kopreitan i Subjekt anmeldte boka slik: «Strålende diktdebut om å avvise arv. Gjennom et smidig, lekent og helt eget språk, fremstiller Priya Bains lammelsen ved å stange i familiehistoriens overskyggende vegg … Vi har all grunn til å følge dette forfatterskapet videre, for her er en debutant med en sjeldent utkrystallisert stemme». Priya Bains er redaktør for tidsskriftet Abhivyakti, bokansvarlig i Fett feministisk tidsskrift og fast kommentator i Morgenbladet.
Brit Bildøen
Brit Bildøen er født i 1962, vokste opp på Aukra og bor i Oslo. Hun er en av våre fremste samtidsforfattere. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden skrevet barnebøker, romaner og essay, og hun arbeider også som oversetter, hun har blant annet oversatt Virginia Woolfs Til Fyret for Skald forlag. Bøkene til Bildøen er oversatt til flere språk, og hun er tildelt flere litterære priser, blant annet P2-lytternes romanpris for Sju dagar i august (2014). For samme roman ble hun nominert på langlista til Dublin Literary Award. I romanen Tre vegar til havet (2018) skildrer Bildøen ufrivillig barnløshet, desperasjon og avmakt i møte med byråkratiet. VGs anmelder Arne Hugo Stølan slo fast at: «Brit Bildøen skriver rystende godt om et betent og tabubelagt tema. […] Dette er en intens og troverdig roman. Relativt liten i antall sider. Desto større i relevans og ettervirkning». Brit Bildøen var festspilldikter under De litterære festspill i 2019.
Anne Carson & Robert Currie
Anne Carson & Robert Currie er et kunstnerpar bosatt i USA. Robert Currie er oppvokst i Michigan. Han samarbeider med Anne Carson om en rekke prosjekter og opptrer som «randomizer» i deres felles performancer, han har ansvaret for å lage uorden. Anne Carson, født i 1950 i Canada, er blant verdens fremste nålevende poeter og nevnes stadig som kandidat til Nobelprisen i litteratur. Hun er professor i klassiske studier, essayist og oversetter fra latin og gresk. Hun står blant annet bak noen av de fineste engelske gjendiktningene av den oldtidsgreske poeten Sapfo. Anne Carson har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt enestående forfatterskap. Bøkene Glass, ironi og Gud (1992) og Rød selvbiografi (1998) er gjendiktet til norsk av Tone Hødnebø og har fått fantastiske mottagelser. NRKs anmelder Anne Cathrine Straume skildret Rød selvbiografi som: «Ubeskrivelig god. Anne Carson beskriver kjærlighet og lengsel slik ingen andre gjør det. «Rød selvbiografi» er noe av det mest sanselige jeg har lest på lenge».
Alf van der Hagen
Alf van der Hagen, født i 1962, er redaktør, forfatter og forfatterportrettør. Han har vært redaktør i Vagant, NRK Kritikertorget og De Norske Bokklubbene, og ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet. For Dag Solstad. Uskrevne memoarer (2013) mottok Alf van der Hagen Kritikerprisen for beste sakprosabok, og for Kjell Askildsen. Et liv (2014) ble han nominert til Brageprisen. I 2016 utkom Leseren. En samtale med Henning Hagerup, og i 2018 Marvin Halleraker. Satiriker med helvetesangst, begge til strålende kritikker. Suzanne Brøgger. Alltid brennende er Alf van der Hagens ellevte samtalebok. En av de mange begeistrede danske og norske kritikere var Valborg Orset Stene i Vårt land: «I Alf van der Hagens samtaler med det danske ikonet trer noe himmelsk og evig gyldig fram. Det er grunn til å ha høye forventninger når Alf van der Hagen kommer med en ny samtalebok, en litterær sjanger han selv langt på vei har utviklet, og behersker på mesterlig vis … Det er til å få livsgnist av».
Tone Hødnebø
Tone Hødnebø, født i 1962, er oppvokst i Tønsberg og bosatt i Oslo. Hun debuterte med diktsamlingen Larm i 1989, og har utgitt seks diktsamlinger, i tillegg til en poetikk, Skamfulle Pompeii. Hun har gjendiktet et utvalg av Emily Dickinsons dikt, Skitne lille hjerte (1995/revidert 2015), og bøkene Glass, ironi og Gud (2014) og Rød selvbiografi (2021) av den kanadiske forfatteren Anne Carson. Hødnebø var medredaktør i tidsskriftet Vagant 1990–95, og hun er en ettertraktet lærer ved skrivekunstutdanninger. Å snu verden inn mot verden (2019) samler Tone Hødnebøs seks diktsamlinger. I et intervju med BOK365 uttalte forfatter Gro Dahle: «Tone Hødnebøs samlede dikt er uten tvil den beste boka jeg har lest så langt i år – eller i dette tiåret, dette tusenåret!»
Mona Høvring
Mona Høvring, født 1962 i Haugesund, debuterte i 1998 med diktsamlingen IIK! Ein dialog, og har siden utgitt en rekke kritikerroste romaner og diktsamlinger. I 2012 ble hun tildelt Språklig samlings litteraturpris for sitt forfatterskap. Romanen Camillas lange netter (2013) ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. Høvrings fjerde roman Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født (2018) fikk strålende kritikker og er oversatt til flere språk. For denne romanen ble Høvring tildelt Kritikerprisen 2018. Nyeste utgivelse er Soga om Fråid. Hans meiningar og livskjensle (2021). «Denne romanen er en ren vitaminpille», mente Turid Larsen i Dagsavisen og la til: «I sin nye roman, skrevet på nynorsk, blafrer Mona Høvring med et språklig gjøgleri som sjarmerte denne leseren i senk». I 2021 ble Høvring tildelt Doblougprisen for hele sitt forfatterskap.
Inghill Johansen
Inghill Johansen, født i 1958 og bosatt i Drammen, debuterte i 1991 med romanen Hjertehvitt. Siden har hun gitt ut prosabøkene Suge (1996), Klage (2001), Forsvinne (2009) og Bungalow (2016). Inghill Johansen mottok Tanums kvinnestipend i 2002, Doblougprisen i 2016 og Amalie Skram-prisen i 2019. Dette er G (2021) er Johansens andre roman. For denne romanen er Inghill Johansen nominert til Nordisk råds litteraturpris 2022. NRKs Marta Norheim omtalte romanen slik: «Johansen skriv tynne, minneverdige bøker som kjem med lange mellomrom. Så er dei også skrivne frå botnen av utan tilsetjing av ein einaste klisjé».
Camara Lundestad Joof
Camara Lundestad Joof, født 1988, er en norsk-gambisk forfatter, scenekunstner og dramatiker. Hun er rådsmedlem i Norsk kulturråd og leder for Faglig utvalg for scenekunst. Lundestad Joof debuterte som forfatter med boka Eg snakkar om det heile tida, som har kommet i syv opplag. Fra 2021 er Lundestad Joof husdramatiker ved Nationaltheatret. Teaterstykket De må føde oss eller pule oss for å elske oss vant Subjektprisen for Årets beste scenekunst 2021. I stykket raljerer tre kvinner om det intime, det politiske og det grenseoverskridende. Det handler om rasisme og seksualitet, lengsler og polarisering – og det evige ansvaret for andres blikk på en selv. Er du alltid pliktig til å stå opp for saken din? Lundestad Joofs teaterstykker er satt opp i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Italia. Hun er også fast helgekommentator i Dagbladet.
Lena Lindgren
Lena Lindgren, født i 1969 i Oslo, er journalist og forfatter. Hun er nå kommentator i Morgenbladet, og har også vært kulturredaktør og samfunnsredaktør i avisen. I 2021 utga Lindgren debutboken Ekko. Et essay om algoritmer og begjær. Her fletter Lindgren politikk, mytologi, psykologi og vitenskap sammen med scener fra Silicon Valley. «Sylskarp samtidsdiagnose» oppsummerte Marius Wulfsberg i Dagbladet og gav boka terningkast 6, og Aftenpostens Per Kristian Bjørkeng kalte boka en «intellektuell fest». Ekko fikk Brageprisen 2021 i kategorien for sakprosa.
Daniel Mariblanca
Daniel Mariblanca er født i Barcelona i Spania, og begynte sin profesjonelle dansekarriere etter endt utdannelse fra L’Institut del Teatre i Barcelona. I 2016, etter mer enn 15 år med profesjonell dans rundt i Europa, ble Mariblanca ansatt i Carte Blanche. Samme år opprettet han sitt eget kompani, 71BODIES. Basert på 71 ulike møter og intervjuer med transpersoner satte han sammen en forestilling om flytende kjønn. I 2018 fikk han prisen Årets kunstner fra Bergen kommune, og han mottok Bergens Tidendes kritikerpris 2021 for forestillingen In First Person. Mariblanca har som målsetting å skape et mer åpent og inkluderende samfunn gjennom dans og performance.
Kaja Schjerven Mollerin
Kaja Schjerven Mollerin, født i 1980, er litteraturviter, redaktør og kritiker, bosatt i Oslo. Hun har en doktorgrad i allmenn litteraturvitenskap fra UiO med en avhandling om Susan Sontag. Hun har vært redaktør i Vinduet og redaksjonsmedlem i Agora. Hun arbeider nå som kritiker i Klassekampen. I 2012 ble hun kåret til Årets kritiker. I 2019 fikk hun Det norske akademis pris. Schjerven Mollerin har skrevet og redigert en rekke sakprosabøker og antologier, blant annet om Hans Herbjørnsrud, Jens Bjørneboe, Vigdis Hjorth og Jan Erik Vold. I 2022 gav hun ut Kamerat livet, en samtalebok med 70-årsjubilanten Cecilie Løveid. Poet Øyvind Berg var svært begeistret: «Bedre kamerat skal du lete lenge etter. (…) En sinnssvakt godt sammenføyd samtalebok, med innholdsmettede avsnitt som flyter lett som dun (…) Ujålete, lavmælt, en herlig lesefrukt jeg håper mange vil plukke».
Ali Smith
Ali Smith er født i Skottland i 1962 og bor nå i Cambridge i England. Hun debuterte i 1995 med den prisbelønte novellesamlingen Free Love and Other Stories, og i 1997 fulgte romanen Like. Hun har mottatt en rekke priser for sine novellesamlinger og romaner. De fire romanene Høst, Vinter, Vår og Sommer er utgitt i tidsrommet 2016–2021 og er oversatt til norsk av Merete Alfsen. «Ali Smith er en sånn forfatter som du umiddelbart kjenner igjen. Likevel er hun alltid ny», skrev NRKs Anne Cathrine Straume i sin anmeldelse av kvartetten. Og Gerd Elin Stava Sandve i Dagsavisen undret: «Er Ali Smith den beste nålevende britiske, muligens også europeiske, forfatteren? Hun er i hvert fall en av de klokeste. Artigste. Mest empatiske, og samtidig språksprelske. Dessuten mest oppdaterte». Våren 2022 kom Ali Smiths roman Companion Piece ut i Storbritannia til stående applaus fra britiske anmeldere.
Ole Torp
Ole Torp, født 1951 i Bergen, er journalist og tidligere programleder i NRK. Torp begynte som journalist i Bergens Arbeiderblad, og arbeidet i mange år i Dagbladet. Torp avslørte i 1978 at det ble drevet demonutdrivelse i regi av Den norske kirke, noe som førte til store medieoppslag og flere prester fikk sparken. Avsløringen resulterte også i en bokutgivelse. I 1991 ble Torp ansatt i NRK der han blant annet har vært korrespondent i Washington D.C. og Beijing. Han var programleder for debattprogrammet Aktuelt og for intervjuprogrammet Torp. Han ble tildelt SKUPs sølvdiplom i 1993 og har hatt flere tillitsverv i pressens organisasjoner. Litteratur, teater og poesi har interessert Ole Torp hele livet, og i 2017 gav han ut boka Ord som får voksne menn til å gråte.
Linn Ullmann
Linn Ullmann er årets festspilldikter. Hun er født i 1966 og bor nå i Oslo. Hun er en av våre største internasjonale litterære stjerner, både i kraft av sin egen litteratur og som en betydelig formidler av andre forfattere. Allerede fra sin skjønnlitterære debut har hun hatt et stort og dedikert lesende publikum over hele verden og flere av romanene er dramatisert for scenen. Linn Ullmann har mottatt en rekke priser, blant annet gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For romanen De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Også hennes seneste roman Jente, 1983, andre bok i en trilogi om minner og glemsel, er nominert til Nordisk råds litteraturpris. Juryen omtaler romanen som «hjerteskjærende og vakker i sin menneskelige ømhet. Linn Ullmann må nå kunne sies å være en forfatter av udiskutabel betydning. Hun går sin egen vei med noe man kan kalle en emosjonell ærlighet».
