Årets Festspilldikter kvier seg aldri for å dykke ned i alvoret for å utforske tabubelagte tema. Vigdis Hjorth kan kunsten å skrive om det tunge på en lett og tilgjengelig måte. Hun skriver sine romaner i et drivende og energifylt språk, og med en humor som aldri er respektløs, men som er med på å gjøre tekstene til en stor leseropplevelse. Det er godt gjort, og hun har fått en stor leserskare, som består av et bredt lag av både et folkelig og et lærd publikum.
«Hjorths forfatterskap vil bli stående som referanseverk for å forstå nære relasjoner mellom mennesker omkring årtusenskiftet» skrev Tom Egil Hverven i sin anmeldelse av hennes siste bok Arv og miljø. Romanen bidro til å reise debatt om virkelighetslitteraturen og om overgrep mot barn.
«Vigdis Hjorths bok gir en anledning for oss alle sammen til å forstå mekanismene i tabukulturen, og til gi tausheten mindre rom. Boka gir oss mulighet til å skaffe oss kunnskap og bearbeide våre egne holdninger» skrev Siri Søftestad og Inga Marte Thorkildsen i Klassekampen.
Flere av hennes bøker har blitt gjenstand for debatt. Med romanen Hjulskift satte hun fokus på klassesamfunnet og hun har undersøkt moderskapets mørkere fasetter i Hva er det med mor og Tredje person entall.
Vigdis Hjorth er en modig forfatter, og har vært forut for sin tid i sin grenseløse åpenhet i måten hun har utforsket og gitt språk til tabubelagte tema på, en måte som i dag preger litteraturen hos mange anerkjente forfattere.
Hun er også en filosofisk forfatter som nærmer seg filosofiske tema og Søren Kierkegaard med elegant letthet. Hun har et sterkt politisk engasjement og tar ofte del i den offentlige debatten. Tidligere i år forsvarte hun den franske forfatteren Édouard Louis etter et angrep av Kjartan Fløgstad der han antydet at Louis løy på seg lidelsen om sin vanskelige oppvekst. Vigdis Hjorth skrev: «Skulle litteraturen som beskriver overgrep på de mest forsvarsløse og stemmeløse ikke vært skrevet, fordi overgriperne og de tause vitnene, gjerne like maktesløse som ofrene, ville føle ubehag i møte med tekstene?».
Språklig har Vigdis Hjorth helt sin egen form, stilen er hektisk og gjentagende, hun skriver sanselig og lekende. Den rytmiske stilen underbygger temaene hun skriver om, ofte oppjaget med korte, avkuttede setninger. Det er som en egen puls i teksten der den river leseren med seg, inn i alvoret, inn i det politisk ukorrekte, inn i skam og ensomhet, inn i humoristiske scener og inn i en levende, sanselig verden, der mange kjenner seg igjen.
Det er med stor glede at vi har fått alltid viktige, alltid aktuelle Vigdis Hjorth som Festspilldikter i 2017.
