Programmet
FREDAG 26. MAI KL. 19.00
Lille Ole Bull – Øvre Ole Bulls plass 3
EN LITTERÆR SAMTALE OM FORHOLDET LIV/KUNST/ ERINDRING M.M
Hvordan det erfarte endrer seg over tid. Hvordan vi redigerer vår livshistorie fortløpende alt etter situasjonens behov og om den gåtefulle og når alt kommer til alt uforklarlige transformasjonen fra opplevelse til kunst. Deltakere: Tone Hødnebø, Karl Ove Knausgård, Dag Solstad, Liv Køltzow, Suzanne Brøgger og Vigdis Hjorth. Samtalen ledes av Toril Moi.
Bill. kr 250/200 (honnør/student)
LØRDAG 27. MAI KL. 14.00
Lille Ole Bull – Øvre Ole Bulls plass 3
NÆRBILDE
Dybdeintervju med Vigdis Hjorth: Kaja Schjerven Mollerin. En uformell presentasjon av festspilldikterens forfatterskap gjennom mer enn 30 år.
Bill. kr 200/150 (honnør/student)
LØRDAG 27. MAI KL. 19.00
Lille Ole Bull – Øvre Ole Bulls plass 3
LITTERÆR FESTAFTEN
Etter ønske fra festspilldikteren skal Toril Moi ha en samtale med Ane Farsethås om Mois nye bok: Revolution of the Ordinary. Forfatterne leser fra egne bøker: Tone Hødnebø, Karl Ove Knausgård, Dag Solstad, Liv Køltzow, Suzanne Brøgger, Toril Moi og Vigdis Hjorth. Konferansier: Ane Farsethås.
Bill. kr 250/200 (honnør/student)
Dørene åpner 30 min før. med forbehold om endringer i programmet. Billettsalg fra 1. april hos Norli Galleriet og i døren. Telefon: 97 47 82 41, e-post: galleriet@norli.no Åpningstider: mandag – fredag fra 09.00 – 21.00 lørdag fra 09.00 – 18.00
De medvirkende
TONE HØDNEBØ
Foto: Rolf M. Aagaard
Etter akademiske så vel som forfatterstudier debuterte Hødnebø i 1989 med diktsamlingen Larm. I tillegg til en rekke lyrikkutgivelser har hun vært medredaktør i litteraturtidsskriftet Vagant fra 1990–1997 og undervist ved forfatterkurs i inn- og utland. Hun har mottatt flere priser, sist Doblougprisen i 2005. Hennes siste diktsamling Nytte og utførte gjerninger kom i 2016. Tone Hødnebø var Festspilldikter i 2007.
KARL OVE KNAUSGÅRD
Foto: André Løyning
Som første debutant noensinne vant Knausgård i 1998 Kritikerprisen for romanen Ute av verden. Neste bok, En tid for alt (2004) ble også en kritikersuksess. Med Min kamp-serien (2009–2011) oppnådde han bestselgerstatus og ble internasjonalt lansert, noe som har ført til det nærmeste en forfatter kommer superstjernestatus.
DAG SOLSTAD
Foto: Tom Sandberg
Siden debuten, novellesamlingen Spiraler i 1965, har Solstad vært og fortsetter å være en av landets mest produktive og kritikerroste forfattere. Bøkene hans er oversatt til 30 ulike språk, noe som har ført til flere nominasjoner for utenlandske litteraturpriser og vant Nordisk Råds Pris for Roman 1987. Hans siste bok Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896: romanble nominert til Brageprisen 2013. I år tildeles han Svenska Akademiens nordiske pris.
LIV KØLTZOW
Foto: Niklas R. Lello
Køltzow var med i den vidkjente Profil-kretsen på sekstitallet og debuterte selv som forfatter i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. Særlig romanene hennes har oppnådd et bredt spekter lesere, og vant i 1997 Brageprisen forVerden forsvinner. Med sin siste bok, Melding til alle reisende (2015) kastet hun lys over sine egne erfaringer med Parkinsons.
SUZANNE BRØGGER
Foto: Isak Hoffmeyer
Danske Brøgger har siden midten av syttitallet vært i forgrunnen av det som kalles 1970´ernes nyrealistiske prosa og bekendelsespoesi, altså tidlig ute i det som nå kalles virkelighetslitteraturen. Det har hun gjort i kraft av bøker som Fri oss fra kjærligheten (1973), Brygg (1982) og Seid (2001). Den prisvinnende forfatteren og feministikonet har samtalt med Hjorth på Litteraturhuset i Oslo.
TORIL MOI
Foto: Niklas R. Lello
Moi har gått den akademiske veien mot litteraturen, og med doktorgradsavhandlingen Feminist literary criticism. Theory and practice i 1985 gikk det videre til professorat på Duke University i USA. Hun har skrevet en rekke artikler og bøker med vekt på filosofi, feminisme og litteratur og er fast spaltist i Morgenbladet.
KAJA SCHJERVEN MOLLERIN
Foto: Julie Pike
I tillegg til å være fast kritiker i Klassekampen, noe som resulterte i Kritikerprisen 2012, har hun tidligere vært redaktør i Vinduet og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Agora. I 2016 forsvarte Schjerven Mollerin sin doktorgrad om Susan Sontag i 2016, som også ble utgitt som bok på Gyldendal.
ANE FARSETHÅS
Foto: Cappelen Damm
Morgenbladets kulturredaktør jobbet tidligere som fast litteraturkritiker i Dagens Næringsliv, og fikk med dette Kritikerprisen i 2004. Hun ble samme året kåret til Nordens beste kritiker av tidsskriftet Nordisk Litteratur. Farsethås har også vært redaksjonsmedlem i Vinduet og litteraturkommentator for NRK P2.
Årets Festspilldikter kvier seg aldri for å dykke ned i alvoret for å utforske tabubelagte tema. Vigdis Hjorth kan kunsten å skrive om det tunge på en lett og tilgjengelig måte. Hun skriver sine romaner i et drivende og energifylt språk, og med en humor som aldri er respektløs, men som er med på å gjøre tekstene til en stor leseropplevelse. Det er godt gjort, og hun har fått en stor leserskare, som består av et bredt lag av både et folkelig og et lærd publikum.
«Hjorths forfatterskap vil bli stående som referanseverk for å forstå nære relasjoner mellom mennesker omkring årtusenskiftet» skrev Tom Egil Hverven i sin anmeldelse av hennes siste bok Arv og miljø. Romanen bidro til å reise debatt om virkelighetslitteraturen og om overgrep mot barn.
«Vigdis Hjorths bok gir en anledning for oss alle sammen til å forstå mekanismene i tabukulturen, og til gi tausheten mindre rom. Boka gir oss mulighet til å skaffe oss kunnskap og bearbeide våre egne holdninger» skrev Siri Søftestad og Inga Marte Thorkildsen i Klassekampen.
Flere av hennes bøker har blitt gjenstand for debatt. Med romanen Hjulskift satte hun fokus på klassesamfunnet og hun har undersøkt moderskapets mørkere fasetter i Hva er det med mor og Tredje person entall.
Vigdis Hjorth er en modig forfatter, og har vært forut for sin tid i sin grenseløse åpenhet i måten hun har utforsket og gitt språk til tabubelagte tema på, en måte som i dag preger litteraturen hos mange anerkjente forfattere.
Hun er også en filosofisk forfatter som nærmer seg filosofiske tema og Søren Kierkegaard med elegant letthet. Hun har et sterkt politisk engasjement og tar ofte del i den offentlige debatten. Tidligere i år forsvarte hun den franske forfatteren Édouard Louis etter et angrep av Kjartan Fløgstad der han antydet at Louis løy på seg lidelsen om sin vanskelige oppvekst. Vigdis Hjorth skrev: «Skulle litteraturen som beskriver overgrep på de mest forsvarsløse og stemmeløse ikke vært skrevet, fordi overgriperne og de tause vitnene, gjerne like maktesløse som ofrene, ville føle ubehag i møte med tekstene?».
Språklig har Vigdis Hjorth helt sin egen form, stilen er hektisk og gjentagende, hun skriver sanselig og lekende. Den rytmiske stilen underbygger temaene hun skriver om, ofte oppjaget med korte, avkuttede setninger. Det er som en egen puls i teksten der den river leseren med seg, inn i alvoret, inn i det politisk ukorrekte, inn i skam og ensomhet, inn i humoristiske scener og inn i en levende, sanselig verden, der mange kjenner seg igjen.
Det er med stor glede at vi har fått alltid viktige, alltid aktuelle Vigdis Hjorth som Festspilldikter i 2017.
