Festspeldiktar
2025

Tore Renberg

Det var på høy tid at Tore Renberg ble kåret til festspilldikter. Etter så mange år, så mange bøker og så mye skamros, burde det ha skjedd for lengst.

Festspilldikteren, her ved et vann.

Foto: Petter Sandell

Men at det har gått så lang tid har gjort det enda mer åpenbart hvilken begavet forfatter han er. Det kommer stadig noe nytt, ofte noe uventet og annerledes. Noe som gjør at forfatterskapet utvider seg – enda en gang.

Få om noen andre norske forfattere har Tore Renbergs evne til å skrive bøker som ligner så lite på hverandre. Han kan skrive kort eller langt, gå tett på individene, eller bruke vidvinkel på samfunnet og samtiden. Han er vekselvis trist, tragisk, morsom, overskridende eller sentimental, alt ristes tilsynelatende uanstrengt ut av forfatter-ermet, som var han en litteraturens illusjonist.

I begynnelsen var vel Tore Renberg en slags modernist – eller muligens postmodernist – sannsynligvis en arv fra årene med litteraturstudier i Bergen. Debuten kom i 1995 med kortprosasamlingen Sovende floke. Den var så god at han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris. De neste årene, frem til årtusenskiftet, kom ytterligere fire utgivelser som alle mer eller mindre befant seg innenfor det samme litterære paradigmet, og stort sett høstet kritisk anerkjennelse.

Når ble Tore Renberg til den Tore Renberg vi kjenner? Kanskje var det i 2003, med Mannen som elsket Yngve. Den var en ny start, en litterær gjenfødelse i den store fortellertradisjonen, skrevet med sprudlende overskudd og med kjærlighet til et mangfold av interessante og levende karakterer, ikke minst til hovedpersonen Jarle Klepp. Romanen er en oppvekstskildring fra forfatterens egen by, Stavanger, satt til forfatterens egen ungdomstid, da 80-tallet ble til 90-tallet, og den ble like definerende for sin generasjon som Ingvar Ambjørnsens Hvite Niggere (1986) og Lars Saabye Christensens Beatles (1984). Det er slett ikke alltid at kunstnerisk og kommersielt gjennombrudd går hånd i hånd, men nettopp det skjedde med Mannen som elsket Yngve.

I løpet av årene frem til 2011 skulle det komme ytterligere fire romaner med den etter hvert voksne Jarle Klepp i hovedrollen. Det betyr ikke at Tore Renberg valgte minste motstands vei og skrev serieromaner etter velprøvd oppskrift. Tvert imot er Jarle Klepp-bøkene preget av en variasjon i fortellerteknikk og synsvinkel, som er et av Renbergs fremste kjennetegn. Han er nemlig frapperende god.  

De fire såkalte Teksas-bøkene er realistiske og vilt usannsynlige på samme tid. I disse romanene, utgitt i perioden 2013 til 2021, møter vi den kriminelle Hillevåg-gjengen. De er mistilpassete, uekte barn av Stavangers oljealder. Burlesk Vestlandsgotikk, kunne man kanskje kalle det. Humoren er svart som – ja, som Nordsjøolje. Hvis bøkene om Jarle Klepp tar utgangspunkt i Tore Renbergs eget liv, kan det samme vanskelig sies om Teksas-bøkene. Da hadde forfatteren sonet på Åna, ikke blitt feiret i Bergen.

Allikevel er det noen fellesnevnere i alt Renberg skriver. Identitet. Seksualitet. Det vanskelige samspillet mellom barn og foreldre. Sårene mange blir påført under oppveksten og hvordan det kan prege et livsløp. Alt dette er tematikk som ligger under overflaten i nesten hele Tore Renbergs forfatterskap.

Andre bøker fra den fyldige bibliografien kunne blitt nevnt. Den blytunge bonden i Tallak til Ingeborg, forlatt av sine nærmeste og fremmed for verden, er særpreget og minneverdig. Kvinneskikkelsene i Ingen tid å miste (2019), eller den digresjonsglade lærer-detektiven i Lorden fra 2024, likeså. Alt i alt har Tore Renberg skrevet rundt 20 romaner for voksne, samt essays, barnebøker, skuespill, filmmanus, i tillegg til sangtekster (som han selvsagt fremfører selv!). Han har også vært kritiker og drevet med radio.  

Kanskje er Lungeflyteprøven (2023) det verket som bare må nevnes. Det tar utgangspunkt i den sanne historien om en ung kvinne som mot slutten av 1600-tallets Tyskland blir tiltalt for å ha myrdet sitt nyfødte barn. Mot dette bakteppet skaper Tore Renberg en sjangerhybrid ulik alt annet i norsk litteratur, en blanding av rettshistorie, kulturhistorie, biografi, dokumentar og roman. Lungeflyteprøven er et bevis på hvordan kombinasjonen av stor forestillingsevne, grundig research og glitrende skrivehåndverk kan overskride tid og rom og bli til kunst.

Tore Renberg er unik i sin generasjon.

Vi gratulerer Tore Renberg som årets festspilldikter!

Arbeidsutvalget ved Norsk Forfattersentrum Vestlandet

Chris Tvedt

Festspeldiktarane

1988

Olav H. Hauge

1989

1990

Kjell Askildsen

1991

Cecilie Løveid

1992

Einar Økland

1993

Agnar Mykles forfattarskap

1994

Eldrid Lunden

1995

Georg Johannesen

1996

Herbjørg Wassmo

1997

Jostein Gaarder

1998

Kolbein Falkeid

1999

Gro Dahle

2000

Kjartan Fløgstad

2001

Lars Amund Vaage

2002

Jan Erik Vold

2003

Dag Solstad

2004

Erna Osland

2005

Jon Fosse

2006

Ingvar Ambjørnsen

2007

Tone Hødnebø

2008

Ragnar Hovland

2009

Per Petterson

2010

Hanne Ørstavik

2011

Tomas Espedal

2012

Lars Saabye Christensen

2013

Inger Elisabeth Hansen

2014

Frode Grytten

2015

Øyvind Rimbereid

2016

Gunnar Staalesen

2017

Vigdis Hjorth

2018

Edvard Hoem

2019

Brit Bildøen

2021

Tormod Haugland

2022

Linn Ullmann

2023

Steffen Kverneland

2024

Trude Marstein

2025

Tore Renberg

Kontakt

Sissel Kristensen

Har du spørsmål om Dei litterære festspela?

Sissel Kristensen