Men at det har gått så lang tid har gjort det enda mer åpenbart hvilken begavet forfatter han er. Det kommer stadig noe nytt, ofte noe uventet og annerledes. Noe som gjør at forfatterskapet utvider seg – enda en gang.
Få om noen andre norske forfattere har Tore Renbergs evne til å skrive bøker som ligner så lite på hverandre. Han kan skrive kort eller langt, gå tett på individene, eller bruke vidvinkel på samfunnet og samtiden. Han er vekselvis trist, tragisk, morsom, overskridende eller sentimental, alt ristes tilsynelatende uanstrengt ut av forfatter-ermet, som var han en litteraturens illusjonist.
I begynnelsen var vel Tore Renberg en slags modernist – eller muligens postmodernist – sannsynligvis en arv fra årene med litteraturstudier i Bergen. Debuten kom i 1995 med kortprosasamlingen Sovende floke. Den var så god at han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris. De neste årene, frem til årtusenskiftet, kom ytterligere fire utgivelser som alle mer eller mindre befant seg innenfor det samme litterære paradigmet, og stort sett høstet kritisk anerkjennelse.
Når ble Tore Renberg til den Tore Renberg vi kjenner? Kanskje var det i 2003, med Mannen som elsket Yngve. Den var en ny start, en litterær gjenfødelse i den store fortellertradisjonen, skrevet med sprudlende overskudd og med kjærlighet til et mangfold av interessante og levende karakterer, ikke minst til hovedpersonen Jarle Klepp. Romanen er en oppvekstskildring fra forfatterens egen by, Stavanger, satt til forfatterens egen ungdomstid, da 80-tallet ble til 90-tallet, og den ble like definerende for sin generasjon som Ingvar Ambjørnsens Hvite Niggere (1986) og Lars Saabye Christensens Beatles (1984). Det er slett ikke alltid at kunstnerisk og kommersielt gjennombrudd går hånd i hånd, men nettopp det skjedde med Mannen som elsket Yngve.
I løpet av årene frem til 2011 skulle det komme ytterligere fire romaner med den etter hvert voksne Jarle Klepp i hovedrollen. Det betyr ikke at Tore Renberg valgte minste motstands vei og skrev serieromaner etter velprøvd oppskrift. Tvert imot er Jarle Klepp-bøkene preget av en variasjon i fortellerteknikk og synsvinkel, som er et av Renbergs fremste kjennetegn. Han er nemlig frapperende god.
De fire såkalte Teksas-bøkene er realistiske og vilt usannsynlige på samme tid. I disse romanene, utgitt i perioden 2013 til 2021, møter vi den kriminelle Hillevåg-gjengen. De er mistilpassete, uekte barn av Stavangers oljealder. Burlesk Vestlandsgotikk, kunne man kanskje kalle det. Humoren er svart som – ja, som Nordsjøolje. Hvis bøkene om Jarle Klepp tar utgangspunkt i Tore Renbergs eget liv, kan det samme vanskelig sies om Teksas-bøkene. Da hadde forfatteren sonet på Åna, ikke blitt feiret i Bergen.
Allikevel er det noen fellesnevnere i alt Renberg skriver. Identitet. Seksualitet. Det vanskelige samspillet mellom barn og foreldre. Sårene mange blir påført under oppveksten og hvordan det kan prege et livsløp. Alt dette er tematikk som ligger under overflaten i nesten hele Tore Renbergs forfatterskap.
Andre bøker fra den fyldige bibliografien kunne blitt nevnt. Den blytunge bonden i Tallak til Ingeborg, forlatt av sine nærmeste og fremmed for verden, er særpreget og minneverdig. Kvinneskikkelsene i Ingen tid å miste (2019), eller den digresjonsglade lærer-detektiven i Lorden fra 2024, likeså. Alt i alt har Tore Renberg skrevet rundt 20 romaner for voksne, samt essays, barnebøker, skuespill, filmmanus, i tillegg til sangtekster (som han selvsagt fremfører selv!). Han har også vært kritiker og drevet med radio.
Kanskje er Lungeflyteprøven (2023) det verket som bare må nevnes. Det tar utgangspunkt i den sanne historien om en ung kvinne som mot slutten av 1600-tallets Tyskland blir tiltalt for å ha myrdet sitt nyfødte barn. Mot dette bakteppet skaper Tore Renberg en sjangerhybrid ulik alt annet i norsk litteratur, en blanding av rettshistorie, kulturhistorie, biografi, dokumentar og roman. Lungeflyteprøven er et bevis på hvordan kombinasjonen av stor forestillingsevne, grundig research og glitrende skrivehåndverk kan overskride tid og rom og bli til kunst.
Tore Renberg er unik i sin generasjon.
Vi gratulerer Tore Renberg som årets festspilldikter!
Arbeidsutvalget ved Norsk Forfattersentrum Vestlandet
Chris Tvedt
Medvirkende
Jørn Øyrehagen Sunde (f. 1972) er professor i rettshistorie ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Sunde ledet i perioden 2014–2024 Landslovsprosjektet og har fra 2023 av ledet prosjektet DigiReg, som utforsker digital formidling av rett. Sunde har også bemerket seg som formidler, hvilket han har vunnet flere priser for. Blant annet mottok han Meltzer-prisen for fremragende formidling i 2012. Han har holdt nesten tusen foredrag og deltatt jevnlig i diverse radio- og tv-program. I 2020 holdt han Aarebrot-forelesningen og i 2023 mottok han Sarton-medaljen av universitetet i Gent for fremragende rettshistorisk forskning. Samme år gav han ut boken Kongen, lova og landet, om kong Magnus Lagabøte og Landsloven.
Kim Leine (f. 1961) er en dansk-norsk forfatter. Bøkene hans har blitt oversatt til tyve språk og har høstet strålende kritikker. Sentralt i forfatterskapet står den såkalte Grønlandstriologien. Leine, som selv har bodd på Grønland, tegner i dette eposet et omfattende historisk portrett av Danmarks kolonialisering av Grønland, i en medrivende og fantasirik fortelling om undertrykkelse og opprør. Leine er en prisbelønt forfatter, og har blant annet blitt tildelt Nordisk Råds litteraturpris for Profeterne i Evighedsfjorden i 2013.
Karl Ove Knausgård (f. 1968) er forfatter og forlegger. Han er en internasjonal litterær sensasjon og regnes som en av samtidens viktigste forfattere, mye grunnet det massive selvbiografiske verket Min Kamp, som utkom i seks bind i årene 2009–2011. Knausgård har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet både Prix Médicis essai og H.C. Andersens litteraturpris. Her hjemme har han blant annet vunnet Brageprisen og Gyldendalprisen. Knausgård har de seneste årene skrevet bøker i Morgenstjerne-serien. Senest utkom Arendal (2024), det femte bindet i forfatterskapets andre omfattende romanverk. Knausgård er også forlegger i Pelikanen forlag.
Karin Haugen (f. 1978) er litteraturviter, journalist, forfatter og redaktør. Haugen sitter i redaksjonen til Manifest forlag og var i en årrekke redaktør for Bokmagasinet i Klassekampen. I 2020 utkom hennes første bok Det golde landet. Boken handler om ufrivillig barnløshet og ble nominert til Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne samme år.
Frode Helmich Pedersen (f. 1976) er kritiker og professor i Nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har vært redaksjonsmedlem i Vagant, Prosopopeia og Vinduet, samt gitt ut flere bøker, blant annet essaysamlingen Splinten i øyet (2022) og Bjørnstjerne Bjørnsons samtidsdrama – resepsjon og tolkning (2017). I 2009 tok han sin doktorgrad på Hermann Brochs roman Vergils død. Helmich Pedersen er fast kritiker i Morgenbladet og skribent i Bokvennen litterær Avis. I 2021 ble han kåret til årets kritiker av Norsk kritikerlag.
Herbjørg Wassmo (f. 1942) har helt siden romandebuten Huset med den blindeglassveranda (1981) vært en av landets bestselgende forfattere. Mest kjent i hennes lange og innholdsrike forfatterskap er sannsynligvis de to trilogiene om Tora og Dina. Sistnevnte ble filmatisert i 2003 som Jeg er Dina. Wassmo har vunnet en rekke priser, blant annet Kritikerprisen, Nordisk Råds litteraturpris og Brageprisens hederspris. Hun ble i 2007 utnevnt til Kommandør av St. Olavs orden og ridder av den franske ordenen for kunst og litteratur i 2011. Hun regnes som en av de største fortellerne i norsk litteratur og bøkene hennes er oversatt til 26 språk.
Øyvind Rimbereid (f. 1966) er forfatter og lyriker. Han regnes som en av sin generasjons fremste og mest nyskapende poeter. Rimbereid skriver med et særegent historisk og topografisk blikk på Stavanger-regionen, både i språklig og tematisk forstand. Hans store gjennombrudd kom med Solaris korrigert (2004), som blant mange regnes som et av samtidslitteraturens mest originale og betydningsfulle diktverk. Rimbereid har vunnet en rekke priser, blant annet Brageprisen og Doblougprisen. Han har også blitt nominert til Nordisk Råds litteraturpris og er den eneste lyrikeren som har mottatt Kritikerprisen to ganger (2004 og 2013).
Ingrid Brækken Melve (f. 1986) er prest, forfatter og salmedikter. Hun er utdannet teolog og er Ph.D.-stipendiat i religion og teologi ved Senter for misjon og globale studier hos VID vitenskapelige høyskole. Melve debuterte skjønnlitterært i 2022 med den kritikerroste romanen Avstøtning. Samme år mottok hun også Saabye-stipendet for skjønnlitterære debutanter på Cappelen Damm.
Lena Andersson (f. 1970) er en svensk forfatter og journalist. Hun slo gjennom med romanen Rettsstridig forføyning i 2014, som hun også vant Augustprisen for. Samme år mottok hun Svenska Dagbladets litteraturpris og Publicistklubbens Guldpenna, for sin rolle som skribent og kritiker i blant annet Dagens Nyheter. Andersson regnes som en av Sveriges mest markante romanforfattere og samfunnsdebattanter.
Programmet til De Litterære Festspill finner du her!
De Litterære Festspill arrangeres i samarbeid med og med støtte av Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Norli Strandgaten, Fritt Ord, Forlaget Oktober og Litteraturhuset i Bergen.
