Årets Festspilldikter lodder dypt, med stort alvor og stor humoristisk sans. Han liker å utfordre og kan finne på å bryte ut i det performative med sang og komikk på scenen under opplesning av tekstene sine.
Tormod Haugland er for lengst ferdig med sceneskrekken, og han er heller ikke redd for å bryte med konvensjonene. Som den lekne og eksperimenterende forfatter han er, har han utforsket flere skrivemåter, uttrykksmåter og publiseringsmåter, og skrevet innenfor de fleste sjangre.
Etter hvert har han konsentrert seg mer om romanformen.
I 1994 debuterte han med kortromanen, Under. «Han har bevisst valgt å utøve de enkle virkemidlers kunst og lykkes til fulle med det», skrev Øystein Rottem i sin anmeldelse av debutboken.
Handlingen var lagt til en bygd på Vestlandet. Hauglands eget liv og oppvekst
på familiegården på Radøy har preget forfatterskapet, og han har selv sagt at han ønsker at bakgrunnen som havstril skal skinne gjennom i det han skriver.
Tematisk handler det altså om det selvbiografiske, om nær historie, natur og kultur, kjærlighet og død.
I de tidligere utgivelsene dyrket han det stramme og det minimalistiske og skar tekstene inn til beinet. Spenning og dramatikk var knapt uttalt og dirret i underteksten.
I 2017 tok imidlertid forfatterskapet en ny vending, med utgivelsen av, Om dyr og syn. Med denne romanen beveget han seg inn på et nytt område, den klassiske oppvekstskildringen, om enn i en original variant. Romanen er mørk og gåtefull, filosofisk reflekterende, men samtidig svært leservennlig. Det handler om odelsgutten Tormod som vokser opp på gård, bryter med tradisjonen, flytter til byen og utdanner seg til kunstner. Selv har han beskrevet boken som en fiksjonalisert selvbiografi. Den kan også kategoriseres som både kunstnerroman og dannelsesroman.
Romanen fikk enstemmig positiv mottagelse av anmelderne:
«Han skildrer det så stilfullt, fysisk nært og spennande, både sobert og dramatisk, så harmonisk avklart og kjærlig som bare dei færraste kan få til: Ein praktfull roman» var Jan Askelunds dom.
«At Haugland her makter å speile en indre utvikling i det som stort sett er ytre fortellinger, er beundringsverdig», skrev Carina Beddari i sin anmeldelse.
To år seinere fulgte Haugland opp med, Om søvn og mørke, en tematisk fortsettelse av Om dyr og syn.
«Fantasi handler om å ha evnen til å skape gode setninger som får leseren til å se virkeligheten på nye måter. Det klarer Tormod Haugland i denne fine, lille boken om oppveksten på Radøy i Nordhordland», skriver Gro Jørstad Nilsen i sin anmeldelse av boken.
Våren 2021, slippes den tredje boken i oppvekstsyklusen. I Om livet på jorda, fortsetter forfatteren sin selvbiografiske diktning, om kunstneren og bondesønnen, Tormod. Det handler om ungdomstid, kjærlighet, seksualitet og skolegang og om forventningene til hvem han skal være, og veien til å bli den han selv ønsker å være. Seksualiteten er her et viktig element, og det begynner med et møte med Huldra i skogen, som påvirker Tormods forhold til kvinner, skole og læring, og til det å tenke.
Tormod Haugland har en variert bakgrunn, han er utdannet både som agronom og grafiker og har også vært elev på Skrivekunstakademiet i Hordaland, hvor han de siste tjue årene har hatt forskjellige roller. I ti år var han daglig leder der og han har vært med på å utvikle SKA til en av de beste skriveskolene i Norden.
I tillegg driver han mikroforlaget, Severina Sars, der han er både redaktør og utgiver. Noen ganger årlig produseres hjemmelagete pamfletter med essayistiske tekster om mat og gårdsliv, eller dikt og noveller.
Tormod Haugland er en produktiv forfatter i full utvikling, en språklig tungvekter, samtidig som han er en leken humorist. Det er med stor stolthet og glede at vi kan presentere Tormod Haugland som Festspilldikter i 2020.
For Arbeidsutvalget Annette Mattsson
