Norsk barne- og ungdomslitteratur blir lagt merke til ute i den store verden. Og Jostein Gaarders bøker er selve flaggskipet i en livskraftig litteratur som har flyttet grensene både for hva og hvordan en kan skrive om for barn. Nysgjerrighet og undring over meningen med livet og de mange gåtene i tilværelsen går som en rød tråd gjennom forfatterskapet. Boka som uventet gjorde Gaarder til norsk litteraturs største eksportartikkel gjennom tidene, var Sofies Verden (1991), en ungdomsroman om filosofiens historie.
Boka er nok først og fremst ei fagbok, men for å gi lærestoffet liv og energi, stjeler den skjønnlitteraturens fortellegrep. Boka er oversatt til 38 språk, og var ved inngangen til 1997 solgt i over 9 millioner eksemplarer. 11995 var boka verdens mest solgte. Samme året sikret Øystein Wiik seg rettigheten til å skrive og oppføre Sofies verden som musikal, og i år kommer boka i multimediaversjon på CD-rom. l Danmark og Tyskland har Sofies verden att fart i debatten om filosofi som fag i skolen.
Jostein Gaarder (f. 1952) debuterte i 1986 med en novelle amling for voksne, Diagnosen og andre noveller, men gjennombruddet som forfatter fikk han i 1990 med ungdomsromanen Kabalmysteriet . Innholdsmessig har boka mye felles med barnelitterære klassikere som Gullivers reiser og Robinson Crusoe, i fortellemåten kan den minne om Alice in Wonderland. Handlingen utspinner eg på flere plan og er bygd inn i et fascinerende system av kinesi ke e ker. Spenningen knytter seg til de mer eller mindre skjulte forbindel ene mellom nåtid og fortid og utnytter kriminalsjangeren utfordring om å være med på å løse gåtene. Kabalmysteriet er både slektshistorie og reiseskildring; reisen til Athen er en reise gjennom europeisk kultur og filosofi og en reise på leit etter egen identitet. Kortstokken – der jokeren har den viktigste funksjonen – spiller en sentral rolle i boka komposisjon og tematikk. Jokeren setter handlingen i gang, spør, tviler. Og ikke minst; han får mennesket til å gi seg i kast med de vanskeligste kabaler.
Undringen over eksistensielle spørsmål er den bærende ideen også i bøkene I et speil, i en gåte (1993) og i Hallo? – er det noen her? (1996). Her viser Gaarder hvor mye krutt det kan ligge i de må, uskyldige spørreordene. I Julemysteriet (1992) henter han stoffet sitt fra kirkens kulturhistorie. Det gjør han også i voksenromanen Vita Brevis (1996), om inneholder Flora Aemillias brev til elskeren, kirkefaderen Aurel Augustin, og som avslører Augustins kjærlighetssvik.
Bøkene til årets festspilldikter har vist seg å ha stor appell, også utover den lesergruppen de opprinnelig var tenkt for, og Gaarder er da også blitt beæret med svært mange litterære priser. En av grunnene til suksessen er nok at han med sine bøker skriver seg inn i etablerte sjangrer samtidig som han tilfører dem noe helt nytt. Realistiske konflikter og fantastiske hendelser blir koblet sammen med tidløse filosofiske pør mål. Slik er det bøker som appellerer til både følelser, fantasi og intellekt. En annen og kanskje like viktig grunn er den tradi jonsbevisste holdningen bøkene hans representerer. Gjennom å synliggjøre og rekonstruere kulturelle og historiske sammenhenger som i dag synes tapt, fyller bøkene til Gaarder et ideologisk og verdimessig tomrom.
