Hun har merket det samme som ham, hun har gått tom, kranglingen deres har mistet sjarmen sin, den har ikke noe storsinn, det er ikke noe å lære av den lenger, den er full av mistro, den virker uvennlig og egenrådig, som om den lever sitt eget liv fra et opphav de ikke kjenner til. Ja, sånn kan hun se det, en slu plan hos dem begge, å la være å gjøre noe, la en avstand vokse, la den bli til en avgrunn, ønske at det skal være en avgrunn der, noe man ikke kan leve med, slik at man kan si at alle skal få slippe å leve sånn, ingen skal trenge å måtte leve på den måten.

Vincent og familien på fem ferierer ved Middelhavet. Barna lærer seg å svømme, spiser is under en brennende sol og skaper minner for livet. Om kvelden går familien i selskap med venner og storfamilie. Men både Vincent og Astrid kjenner at ekteskapet er i ferd med å rakne, og ingen av dem finner viljen til å gjøre noe med det.

En dag ved sjøen følger en mann under og etter et brudd. Med et oppmerksomt blikk for det som ligger under ord og gester, har Per Marius Weidner-Olsen skrevet en dyptloddende roman om å vente på en forløsning som aldri inntreffer.

‍