15. juni 1184 stod det endelege slaget mellom Sverre Sigurdsson og Magnus Erlingsson, som begge hevda at dei hadde krav på den norske trona, i Sogndalsfjorden ved Fimreite. Tusenvis av hærmenn kjempa i timesvis og fire langskip gjekk under. Likevel er det gjort få arkeologiske funn etter hendinga, og det er mykje vi ikkje veit, mellom anna kvar i fjorden slaget stod.

Sannsynlegvis ligg det framleis metall, steinar eller treverk på botnen av fjorden som ventar på å bli oppdaga. Er det mogleg å finne restar etter slaget med hjelp av dykkarar og moderne teknologi i dag?

I boka følgjer vi forfattar Rune Timberlid si lidenskapelege jakt etter spor som kan kaste nytt lys over historia. Vi får òg lese om den spennande og dramatiske opptakten til slaget, og får ei levande skildring av kampen der Magnus Erlingsson til slutt måtte bøte med livet.

‍

Ingenting er enkelt i mørket tar deg med til skyggesidene av Norges oljehovedstad. Kristin Hoffmann skriver samfunnskritisk og realistisk, med tydelige paralleller i samfunnsdebatten.

Hovedkarakterene i disse novellene er på ulike måter preget av selvoppgivelse, maktesløshet og fattigdom. De har dårlige levevilkår og befinner seg i en tilstand hvor hverdagen handler om å kjempe for den tryggheten de fleste av oss tar for gitt. På den andre siden møter vi mennesker korrumpert av makt, av sin egen innflytelse, av sine ubegrensede muligheter og sin absolutte rikdom.

Vi møter eiendomsutvikleren som har gjort en avtale under bordet med en mektig kommunepolitiker, og vi blir med inn i fortiden og nåtiden til mennesker som befinner seg nederst på maktpyramiden. Her er også den sammensunkne pasienten som legen egentlig ikke ser, og den steile nevrokirurgen som erkjenner at livet er basert på en løgn.

Sankthansaften 1997 ville seks ungdommer feire at skolegangen var over, at voksenlivet skulle ta til, og drømmene realiseres. Bare tre av dem kom tilbake.

Nesten tjue år senere blir Kurt Stille utfordret til å ta en kikk på hva som hadde hendt, og siden familien hans en gang hadde hytte i Fardal, bestemmer han seg for å se om den gamle saken kan være noe å skrive om. Det varer ikke lenge før han har revet opp en rekke smertefulle sår.

Og samtidig som en rekke merkelige ting utspiller seg i Fardal, sitter det en sadistisk voldtektsforbryter i et dansk høyrisikofengsel og drømmer om hevn.

‍

Romanen handler om ein gut som er livredd for alt i heile verda - absolutt alt i heile verda. Så treffer han Nina. "For eksempel las eg nettopp om ein kinesisk kokk som døydde sommaren 2014. Han blei biten av ein kobraslange mens han laga suppe. Det var 20 minutt etter at han hadde hogge hovudet av den.Og så var det ei seks år gammal jente frå Minnesota som fekk heile augeeplet sitt soge ut i avløpet på eit svømmebasseng. Ho døydde etterpå. Det skjedde 6. juni sommaren 2007. Eg er redd for sommaren."

‍

Lyset over den raude naustveggen liknar

flammar og røyk

Eg kviler i kajakken, nær punktet der havet tek fyr

Ber om ein elskar å gå over øya med

om å få tilbake

den lysande lina der hav møter himmel, som ein stige

ein dis, å segle inn i

bak hendingane

Eg blir skild og må flytte frå huset ho er så glad i, til ein mellombels heim, ei rorbu på ei øy lenger ut i havgapet. Der må ho venne seg til eit nytt landskap, til å vere aleine i naturen som omgjev henne.

Kan huset ho forlet, likevel bli ståande i hennar bilde? Slik berga står i vatnet, opp ned som spegelbilde. Eller slik refleksar av bølgjer blir kasta opp på murveggen i sol, og dannar eit mønster av lys. Slik inne verkar saman med ute, slik utsynet opnar romma i huset og fugleskrika ber gjennom dei, slik naustet er inngangen til fjorden.

Huset jorda i vatn er eit forsøk på å skrive eit hus før det blir selt og overteke av nokon andre.

‍

Ferjene er eit fast og nødvendig innslag i livet til vestlendingen. Journalisten Halvor Folgerø tek oss med på ferjeturar og fortel historier frå Smøla-ruta i nord til Kvitsøy-ferja i sør. Bli med til fjordar og havstrekk, møt glade billettørar, stolte kapteinar, få historier om kvardagsliv og komikk, dramatikk og ulykker. Både mannskap, pendlarar, yrkessjåførar og reisande har sin plass i boka.

Den aller første bilferja her i landet heitte «Salhusfærgen». Frå 1919 frakta ferja både folk og bilar over Karmsundet i Rogaland. I dag vert ferjene mange stader bytte ut med bruer og tunellar. Dei siste 50 åra har 111 ferjesamband blitt lagde ned eller flytta her i landet, nær halvparten av dei på Vestlandet. Nostalgikarane blir blanke i auga, andre jublar når dei ser ein nedlagd ferjekai.

Ferjene set sterke kjensler i sving. Og dei er komne for å bli, i alle fall ei stund til. Forteljinga om ferjene utgjer ein viktig del av historia om Noreg, og ikkje minst om dei norske utkantane.

Boka er rikt illustrert med bilete frå ei rekkje ulike kjelder.

‍

Andre bok i mektig dystopi frå brageprisvinnar Tore Kvæven

Året er 2060. Fienden rykker inn. Generalløytnant John Arnhem trur ikkje lenger at krigen kan vinnast. Desillusjonert reiser han ut i

Tanamiørkenen på eit siste oppdrag: å freista evakuera besteforeldra og kveget på farmen der han sjølv vaks opp, og slik også berga restane av livet han ein gong kjende. Brett Hammersley har kjempa som idealist i regimentet til Arnhem, men krigen er i ferd med å riva ho i filler. I von om å finna attende til det som ein gong betydde noko, freistar også ho å koma seg vekk, gjennom dette siste oppdraget. Men heller ikkje i Tanamiørkenens øydemarker er det lenger mogeleg å sleppa unna krigen. På same tid vert den øvste leiaren i Australia, utanriksminister Eden Elenia Caitleen, stilt overfor eit umenneskeleg val. I dette valet står ho einsam, og tida hennar er i ferd med å renna ut. Når alt ein tidlegare har kjent til, brenn og fell, kvar kan ein då snu seg? Når nederlaget står for døra, kva blir då attende å kjempa for? Og finst det likevel ei framtid, i desse landskapa av undergang?

‍

Astrid Linerud fra Hattfjelldal på Helgeland er en av Norges yngste grenseloser. Bare ni år gammel må hun hjelpe folk å flykte over grensen til det nøytrale Sverige. Når jevngamle Klara og familien hennes kommer i søkelyset til okkupasjons­makten, må Astrid stille opp. Men da tyske soldater kommer i kamp med norske hemmelige agenter i området, blir grenselosinga stadig farligere. Grenselos er det femte frittstående albumet i John S. Jamtlis kritikerroste og prisbelønte serie om norsk motstand under andre verdenskrig.

‍

To småjenter sverger troskap til hverandre. Den ene blir et stilltiende vitne til den andres miserable liv, inntil skjebnens lunefulle finger også peker på henne. Om det vi ikke har ord for, må vi tie, heter det. Helt til vi mister kontrollen.

Den tolvte romanen fra Ingri Lønnebotn knytter på et vis an til hennes aller første, ¿Knekk meg litt kjærlighet¿. Å være den som vet, men ikke kan snakke, tvinger frem en uventet løsning. I årets roman går forfatteren tettere på: Hvordan kan mennesker som hevder å elske, gjøre så mye skade?

Fengselsfuglen Rorgen våkner langsomt opp i en sykeseng. Politiet ønsker ham snarest mulig tilbake bak murene, men legene fraråder flytting. Gjennom vinduet ser han regnet som pisker og den sleipe, grove stien mot Ulriken. I korridoren utenfor står litteraturviter Thomas Larsen, som nylig har overtatt forskningsprosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet. Hvilket rettsvern har de egentlig, serieforbryterne og gjengangerne. Hvilken vekt tillegges de forhenværende straffedømtes forklaringer i retten, de som ikke har ordet i sin makt?

Etter Thomas’ syn er Rorgen forhåndsdømt, en mann som aldri har fått en rettferdig behandling i rettsvesenet. Rorgen selv blir en besettelse, Rorgens sak selve kronen på verket for prosjektet. Om Thomas nå bare får snakket med ham.

I denne frittstående romanen møter vi igjen Rorgen fra Korrektur av et sorgens kapittel, men boken er like mye historien om Thomas Larsen, om klasse og rettsvern og et prosjekt som truer med å knele under sin egen tyngde.

‍

‍

Therese G. Eide fikk 3 barn på under to år. Livet ble snudd på hodet, og resten er tegneseriehistorie. Hennes morsomme og personlige tegninger og striper om livet som småbarnsmamma fikk raskt et stort publikum, og i dag går serien hennes i blader og aviser over hele landet. Mellom disse permene finner du striper som aldri før har vært samlet i bokform. I Intet nytt fra høstfronten har Therese G. Eide funnet nøkkelen til å overleve høstmørket - med latter!

Hva gjør det med et menneske å miste et barn?

I Virvelgate sitter en mor igjen, hun har mistet sin fireårige datter, som en natt sluttet å puste, helt uventet. Dette brutale tapet ligger mange år tilbake i tid, og hun har siden fått ei ny datter, Elsa. Men snart skal hun flytte ut, og huset vil igjen fylles med stillhet.

I et fragmentarisk og poetisk formspråk går Virvelgate djupt inn i tapserfaringen, minnene som brått skjærer gjennom, sorgen som flerres åpen – men vel så sentralt er forholdet mellom mora og Elsa.

For hva gjør det med et barn å vokse opp i et hjem der det finnes et slikt tomrom? Hvordan skal man håndtere egen sorg og samtidig vise kjærlighet overfor det andre barnet, det nye barnet?

‍

kjære alle saman!   

talarstolen slåst

talarstolen kjempar

talarstolen flyttar verda  

I sju år har Erlend Berge fotografert talarstolar over det ganske land. Her finns 17. mai-pynta ungdomshus, pressekonferansar, politiske landsmøte og gløymde talarstolar. Frode Grytten har late seg inspirere av desse bileta. Resultatet er dikt og prosa som med vidd og alvor, refsar og kommenterer ytringsklimaet i samtida. Boka inneheld òg eit nyttig kompendium med tips og triks for taletrengde. Ei perfekt gåve til neste gong du sjølv skal opp på talarstolen!  

rett før slutt tar talarstolen til å sveve

i all si prakt, vektlaus nokre sekund:

«kjære alle saman!»

‍

Fra Snorre via Hamsun og Vestly til Knausgård, Hjorth og Skaranger: Janne Drangsholt presenterer dem alle med vidd og finesse, så du med overbevisning kan gå ut i verden og briljere med din kunnskap og spissfindige lesninger av hele den norske litterære kanon fra 1200-tallet til 2024!

Hvorfor snakker vi fremdeles om Undset og Vesaas? Hvorfor kunne ikke Trude Marstein ha skrevet Bokhandleren i Kabul? Og hva er egentlig poenget med Jon Fosse?

I denne boken lærer du mens du ler, for sjelden har norsk litteraturhistorie og norske forfattere blitt tatt mer på kornet enn i denne tilgjengelige, gjennomillustrerte og enkle fremstillingen av våre mest berømte og skattede bøker.

Aldri har norsk litteratur vært morsommere!

‍

Eg møter dei.

Slike som Lorden.

Dei sprengjer seg inn i meg og eg sprengjer meg inn i dei.

Det står eit gammalt Lordeslott oppe ved Lindevatnet og skodar ut over landskapet. Ein hustrig vinter er kommen til den vesle bygda, og ein morgon ligg det ei ung jente i snøen. Det er den lokale barnestjerna, Ellen Sofie Bestandig.

Formannen i historielaget, Jon Magne Moi, er overtydd om at han veit kva som har gått føre seg.

Og Lorden kjem nærmare.

Dette er den tredje nynorskromanen frå Tore Renberg etter Du er så lys og Tollak til Ingeborg. Mørkt lysande og full av vrimlande menneskeliv.

‍

I sin femte diktsamling, År av varme og profitt, viser Paal Maage Elstad frem en verden der alt eksisterer side om side: fravær og nærvær, ro og uro, idé og materie.  

Ved å blande poesi og essayistikk utforsker forfatteren eksistensvilkårene som skiller mennesker fra hverandre, i livet så vel som i døden. Det handler om filosofiens muligheter og begrensninger, kunstens evne til å åpne og lukke, alt landskapet speiler og skjuler. Men det handler også om gisler i et mobilspill og hjemmetovede tøfler.

Det handler det helt store og det helt lille – og den umulige drømmen om virkelig å kunne trenge inn i et annet menneske.

«Ikke kastet inn i verden. Heller utelåst fra den. Overalt banker jeg på, og vil inn. Ingen virkelig penetrasjon av noe berg, hode, hjerte, himmel, bok eller eng.»

‍

Tenk om pappa er terrorist?

Erle vil bare ha en vanlig ferie, slik vanlige folk har. Til Syden, for eksempel! Men i stedet drar pappa henne med på jobbtur til London, og hun får bare én dag til å være turist før pappa begynner å mase om jobb igjen.

Så smeller det! En bombe går av like ved. Og pappa forsvinner. Hva skjer? Hvem sto bak bomben – og hva visste pappa egentlig?

En spenningsroman fra Ingvild Bjerkeland, forfatteren bak Udyr, som vant ARKs barnebokpris i 2023.

‍

Før var Ulrik heilt aleine. Heilt alien. Det var før! No har han Fia og Bob. Med to nye vener og ein klasse som synest han er flink til å teikne, ser Ulrik lyst på livet. Ikkje eingong bøllete rektorar er noko problem.

Men ein dag bankar ei stressa dame på døra til klasserommet. Ho har kome for å hente Fia. Samtidig leiter politiet etter Bob. Skal alt som har blitt bra, bli borte vekk? Har Ulrik fortsatt vener når boka er ferdig?

«Alien i klassen 2. UFO-gjengen» er ei bok om vennskap og familietrøbbel, og om kor viktig det er å ha ein gjeng som kan hjelpe å rydde når dei vaksne lagar rot.

‍

Et grønt pledd i den gule solen
Han var lykkelig. Kanskje bare akkurat da
etter at legen hadde slått fast det motsatte
og leggene ble strammere for hver eneste dag

Jeg var lykkelig også. For tiden som spisset seg mot det som skulle skje
Det var vår, vi hadde et grønt pledd når vi var ute
på plassen mellom blokkene

Vi brettet og brettet
Benkene var fortsatt kalde i setet

når vi satte oss med pleddet som en gave mellom oss
i solen

Når et menneske forsvinner, blir også historiene det hadde i seg borte. Men glimt og bilder, inntrykk og minner fins, fra barndom, reiser og gamle og nye slektninger. Noen er håndfaste og konkrete, andre vage og assosiative. Til sammen beskriver Og så vi med våre mangonyrer søkingen etter en fortelling som kan kjennes hel og sann.

‍

Helga Mork er i overgangsalderen og har innstilt seg på at ho skal leve åleine, ved sida av ein taus, stor stein. Men når det ein dag flyttar inn nye naboar i det tomme nabohuset, og ho får kjensla av å ha møtt sjele-tvillingen sin i den eine av dei to, hjelper ikkje lenger panseret av svartsyn. Ho leiger seg eit kontor, som viser seg å vere ein portal inn i ei anna røynd, der alle berre kviskrar. Korleis skal ho kome seg tilbake?

Her kjem sola er ein kjærleiksroman som leitar etter håp i menneskeleg kommunikasjon, der fiksjon og røynd stadig glir over i kvarandre og det er vanskeleg å seie kva som er kva, med unntak, kanskje, av det som lyser aller sterkast.

‍

Ein forfattar vil sette spor etter seg og drøymer om å skyte den neste romanen sin ut i bane kring jorda. Samstundes er kjærasten Gerti på jobbseminar på Gardermoen og kjem i skade for å skjelle ut sjefen sin etter notar og blir stengd inne på hotellrommet. Vår helt må komme seg over fjellet i ein fart for å frigjere henne, og saman med søstera og ein kompis legg han ut på ein hasardiøs biltur. Men så slår tida seg ut av sitt vande spor, og det same gjer rommet!Tid og rom rommar ei kjærleikshistorie og fleire vennskap, skriven med språkleg overskot og leiken humor. Gløym alt du trur du veit om tid og rom, len deg tilbake og bli med på turen.

Ved første augekast verkar Løyndomsfuglar som ei vanleg fuglebok, men Helge Torvund leier straks lesaren inn på uventa vegar gjennom visjonar, spontane innfall, folklore, eventyrlege fablar, spesifikke skildringar av unntak, imaginære sanningar og openberre motsetjingar.

`Patafysikken vart skapt av den franske forfattaren og dramatikaren Alfred Jarry i 1893, og vart definert som «vitskapen om imaginære løysingar». I korte prosastykke bruker Torvund vanleg ornitologi som utgangspunkt for ei overflod av `patafysiske observasjonar av verda, tekstar som kan minna om litterære storleikar som Jorge Luis Borges og Italo Calvino.

Boka hentar illustrasjonar frå det klassiske verket Svenska foglar etter naturen och på sten ritade (1917-1929) av Magnus, Wilhelm og Ferdinand von Wright.

‍

Da den fremadstormende influenseren Charles Monroe blir skutt og drept under Hollywood Dailys direktesending er Kriposetterforsker Njaal Natland en av flere hundre tusen vitner.

Kan gjerningspersonen være en i influenserens nærmeste krets, i et kriminelt nettverk, eller kanskje en med tilknytning til Hollywood? Njaal Natland og kollega Michelle Reyes leter etter morderen, og det haster mer enn noen aner å finne svaret.

‍

Eks jordisk er en diktsamling som tematiserer naturtap. Wardenær tar utgangspunkt i et utvalg av de 2 878 utrydningstruede artene på den norske rødlisten, og er smertelig konkret i sin gjennomgang av et utsatt biologisk mangfold, alt fra åkersteinfrø og skyggespindelhinne til jerv og brugde. Artene i samlingen er eksempler på nettopp jordisk liv, de er her. Tittelen Eks jordisk antyder imidlertid noe som har brutt forbindelse, relasjon eller kontrakt med jorden og det som hører jorden, oss, til. Med andre ord er den overhengende trusselen om tapserfaring en beveggrunn for teksten. Når perspektiver også fra kultur, historie og mytologi innskrives, strekker Wardenær et vitalt spenn mellom det helt partikulære og et slags utvidet økologisk hele.

‍

Kripos-etterforsker Tom Grayston er blitt tilkalt til hjemlige trakter i Sandnes og Stavanger for å bistå i en sak der liket til en avdød næringslivsleder er blitt gravd opp og forsvunnet. Han var ingen hvemsom helst, men konsernsjef i et oljeselskap som var involvert i en korrupsjons- og miljøskandale. Tom og kollegaene står overfor en intens jakt på de skyldige, som ikke skyr noen midler i gjennomføringen av sin plan for å redde verden.

‍

Novellekoden er både en lærebok, et personlig essay og en hyllest til novellesjangeren. Novellist, romanforfatter og skrivelærer Rolf Enger løfter novellen fram som en sjanger med en helt egen estetikk; selvstendig og med sin formorientering og ordknapphet et litterært smykke. Den er ofte undervurdert og settes i skyggen av romansjangeren, men kan være bøyelig og inviterende; en punk-rock-låt, et fortettet drama, et møte, et brudd, og en kort romanse.

Enger gir leseren et innblikk i hva novellesjangeren består i, og hvilke muligheter den åpner for; grep og teknikker for den skrivende, hva den krever av oss som lesere, hva den gir, hva den har vært, er og kan bli. Gjennom teori, praksis, metode og nærlesinger, bidrar den til et løft i håndverket for den skrivende, og novelleleseren vil kunne se sjangeren med et helt nytt blikk.

‍

Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med alkohol, men det var lenge før han drakk for første gang. Dette er historien om en pappa som drakk for mye og en slekt som har vært fulle siden Egil Skallagrimssons tid.

Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

‍

Velkommen inn i en magisk verden der strikkepinner er tryllestaver og veggtepper er portaler til en annen dimensjon!

Anna Tvinnung savner foreldrene sine. De er ikke døde, men heller ikke levende – de sitter fast inne i livsveven, etter at en skygge-heks prøvde å drepe dem. Men hun får ikke besøke dem, og hun får ikke bruke magi, fordi hun er en Tankespinner, og de kan bli gale. Så hun må øve på kjedelige skoleting mens vennene hennes får holde på med all den morsomme magien.

Amir og Ylva, hennes beste venner, vil gjerne hjelpe henne. Ettersom de graver i fortiden, finner de ut at ting ikke er helt slik de voksne har fortalt.

Hvem er Veverprinsen som profetien sier at skal komme? Og hva gjør man når man blir angrepet av en enorm, magisk slange laget av olje?

Veverprinsen er oppfølgeren til Tankespinneren – et univers hvor strikkepinner er tryllestaver, veggtepper er portaler til en annen dimensjon, og barn må lære seg trådmagi for å hjelpe de gamle heksene å reparere livsveven som er i ferd med å rakne.

‍

Første klasse - det året vi lærte bokstavene tar deg med på innsiden av klasserommet, og forteller om skolen, barna og den tilværelsen vi sender våre barn inn i som seksåringer.

På første skoledag setter forfatteren Bjørn Arild Ersland seg på en krakk i klasserommet. Hver uke kommer han tilbake på krakken. Planen er å skrive en bok om lesing og skriving, men så finner han en fortelling som er mye større. Første klasse - det året vi lærte bokstavene er blitt en historie om barns skolehverdag i Norge.

I denne hverdagen ser Ersland lærernes utfordringer og hvordan teorien møter virkeligheten, og ikke minst; han ser individene, barna, slik de er og slik de må møtes som enkeltpersoner.

‍

Jacob Juul er tilbake!

Det er ei veke til den nye presten i bygda, Maria, skal gifta seg med Gjertrud, og gamlepresten Jacob Juul har tatt på seg vertskapsrolla og invitert til bryllaupsfest i prestegarden. Han får god hjelp av barnebarnet, Isabella Donnatina, som også skal vera brurepike, og ikkje fullt så god hjelp frå mor til Maria, Solveig Myklebust, som viser seg å vera ei handfull, men heldigvis er det fleire andre gode hjelparar. Det er derimot ei utfordring at den eine brura, Gjertrud, er gravid, og at sommaren er den varmaste i manns minne, og det hjelper ikkje at helsa til Jacob skrantar, men det mest prekære er likevel å få fjerna eit nake og oljete lik frå andre etasje og rista av seg eit par skruppellause bandittar som herjar i nabolaget. Ja, og å overtyda barnevernet om at prestegarden er den rette heimen for Isabella Donnatina, da. Velkommen tilbake til Finnskogen!

‍

Ein sundag i hundedagane står odelsguten Tormod Kolbrunargard i tunet og ser mot gamlehuset. Han ser etter livsteikn frå farfaren og farmora. Foreldra har reist nordover, og syskena, Andremake og Jote, er heller ikkje heime. I ei veke har han styrt garden åleine, og han kjenner på ansvaret for dyra og ei bortkomen kvige. Han dreg for å leita, og hamnar i ein del av skogen som brått verkar framand. Han er jaga av minna frå kvelden før, då han følgde Eleonora på nabogarden Storjord heim. Både uroa og lysta slit i han, og nye møte gjer nattas drama endå meir krevjande.

Sirenene er ein underhaldande og drivande roman, dels folkeeventyr og fantastisk forteljing, ein gåtefull roman om tid, tradisjon og lengt, og om relasjonen mellom dyr og menneske, levande og døde.

‍

Anita Østerbøs bestselgende romanserie Skammens mødre er basert på virkelige historier om alenemødrenes tøffe kamp i Norge, fra 50-tallet og framover mot vår tid. I Frihetens smerte, er 80-årene i gang, og barna som vokste opp i første bok, er selv blitt foreldre.

Ingrid har både mann og snart to barn, men livet er langt fra slik hun har drømt om. Hun lengter etter å komme ut av byen. Og Erik, som var så sjarmerende da hun traff ham, svikter brutalt som familiefar. Når Ingrids egen far tar kontakt, er hun først håpefull, men skal snart bli dypt skuffet på ny.

Samtidig strever Bente både med oppdagelser fra barndommen og sin egen plutselig kontaktsøkende far. Mens Bjørn, som er blitt alenefar for lille Olav, blir kastet ut i en dramatisk kamp for å beholde sønnen. Sølvi sliter med å leve i fred for barnas voldelige far, men har en god venn i Ove - og sammen kjemper de begge for å stille barnehjemmene til ansvar for den uretten som er begått mot mange.

‍

‍

Ingeborg Kristine og Lovise vert døypte med nokre vekers mellomrom i Vangsnes kyrkje i Sogn. Den eine vert skriven inn i kyrkjeboka som ægte, medan den andre vert ført inn som uægte. Dette skal få følgjer for dei to som veks opp i eit bygdemiljø prega av konfliktar mellom fastbuande og tilreisande. Det er ei tid med aukande turisme og endringar. Bondekultur med handverk, vevnad og treskjering møter bykultur.

Til dei frodige bygdene kjem også båtbyggjarar frå Hardanger og Kvinnherad. Jentene får merka det yrande livet ved sjøkanten og ved handels- og gjestgjevarstadane.

‍

Den tilsynelatende vellykkede Stavanger-kvinnen Ada Rosendal forsvinner fra jobb. Igjen sitter en fortvilet ektemann, med en liten datter. Det eneste sporet politiet har å gå etter, er en blodig telefon som blir funnet på hytta til familien Rosendal.

Politibetjent Martha Krogh blir satt på saken. Etterforskningen fører henne inn i de aller flotteste villaene i Stavanger, men også til hendelser i fortiden og mennesker som står henne nær.

Er Ada den alle tror hun er, og hva har egentlig skjedd med henne?

I Et mørkere vann spiller jærlandskapet en særegen rolle: Bølgene brytes mot strendene, jordene er endeløse og vinden puster leseren i nakken.

‍

Bergenstrilogien er en trippel utviklingsroman hvor hovedpersonen blir sakte sugd ned i en avgrunn.

Romanen er en reise langs mørke fjorder.

Samtidig med hovedpersonens nederlag i kjærlighetslivet er det norske utdanningssystemet i fritt fall og ingen til å føre kulturarven videre.
Den gamle verdens uro, holdt i sjakk gjennom forestillingen om at alt går sin vante gang, fremstår etter hvert som uhyggelig og apokalyptisk.

Per Bjørnar Grande har tidligere utgitt romanen Veiene på Kapabel Forlag.

‍

Annen del i FØLG VINDEN - en medrivende feelgood-trilogi fra Den evige stad - Roma!

Takket være avtalen med Alexandra får Agnes bo gratis i leiligheten hennes ved appelsinparken. Våren er perfekt til å vandre gatelangs i Roma – og til å stå bak staffeliet. Samtidig blir hun kjent med en kjekk og sympatisk romer, som tilbyr sin hjelp til mangt og mye. Han vier henne stor oppmerksomhet, men Agnes kvier seg for å slippe ham inn i hjertet. Ikke har hun glemt Stefan, og ikke kjenner hun Gabrieles motiver.

Men det er også en annen mann som stadig oppsøker Agnes, og hans motiver er noe hun både kjenner og frykter …

‍

Første bok i en medrivende feelgood-trilogi fra Den evige stad - Roma!

Våren 2015: Agnes reiser til Roma for å finne venninnen Alexandra, på oppdrag fra mannen hennes. Selv er han for syk til å dra noe sted. Er Alexandra blitt utsatt for noe, eller er hun gått i skjul? I Roma møter Agnes en gammel flamme, som hun merker at hjertet fortsatt banker for. Men hvor tilfeldig er det egentlig at han befinner seg der?

Jo dypere Agnes trenger inn i mysteriet, desto mer fortumlet blir hun. Snart er hun viklet inn i en farlig katt-og-mus-lek der hun blir servert løgner forkledd som sannheter – og ikke vet hvem som er venn og hvem som er fiende …

Sommeren 1953: I et av Romas finere strøk treffer unge Francesca en mann i rød sportsbil. Han er den kjente amerikanske fotografen Chris Henley, som har spesialisert seg på La Dolce Vita. Hun blir hodestups forelsket – men foreldrene avskriver ham som en simpel lykkejeger …

Appelsinparken er første del i trilogien Følg vinden.

‍

Go to gate er et samarbeidsprosjekt mellom fotograf Andreas Helland og forfatter Frode Grytten. Boka viser fotografier av speilinger på flyplasser og bilder fra luftrommene mellom flyplasser. Grytten har skrevet prosatekster om flyplasser og flyreiser. I tillegg har Grytten skrevet et utvalg found poems utifra det karakteristiske språket på flyplasser.

"Flyplassen er som ein ingenstads mellom byar og bygder, mellom urbane og rurale landskap. Dei kan verke stressande med sine sanseinntrykk og blanke overflater. Stader der ein kan kjenne på einsemd, keisemd, glede, lengt, flukt og forventning. Flyplass- arkitekturen er prega av lys og refleksjonar som nærmast gir ei filmatisk kjensle."

‍

‍

Alt du vil vite om hest og hestehold!

Hanna og Sigrid er hestejenter. De elsker å være med hestene. I denne boka følger vi jentene og hestene fra tidlig om våren og helt frem til jul.

Boka passer til høytlesning for barn fra fire år, men også til å lese i selv for barn som går på skolen. Den er skrevet av Bjørn Arild Ersland, og med fantastiske fotografier av Marie von Krogh.

‍

Det er lys i vindauget i tredje etasje i Berjaflotvegen 9. Der står Per Eikemo, 86 år gammal, og ser ut over Odda. Dette er ikkje hans tid, og det er ikkjelenger det Odda han kjenner. Men huset står, huset som far hans bygde, og som Per sjølv måtte overta som 14-åring da faren døydde. Her voks han opp, saman med dei fire brørne sine, den eine villare enn den andre. Dei har halde det gåande med husbygging, idrettslag, amerikareiser og maratonløp. Dei fire etasjane har alltid vore fulle av liv og prosjekt. No er det berre Per igjen i huset - og klokka som stadig tikkar og går.

Marit Eikemo, som sjølv voks opp i Berjaflotvegen 9, har skrive ei underhaldande og rørande forteljing om eit hus, ein familie og ein industristad. Boka er ein sørgjesong og ei kjærleikshistorie om alt som går tapt, om det som formar oss og om krafta som held oss i live.

‍

Stjerna frå Bryne.

Korleis trena Erling Braut Haaland då han var liten?

Kva inspirerte han, og kven såg han opp til?

Kva var favorittmaten hans?
‍

Erling har òg vore fersk fotballspelar ein gong, og i denne boka får du vita kva som gjorde at han blei best:

det gode klubbmiljøet

treningsrutinar og øvingar

stålviljen

fotballgleda

Forfattaren Ørjan Zazzera Johansen er òg frå Bryne. Ingen kjenner Erling og Bryne så godt som han. Ørjan har tidlegare skrive Historia om Erling Braut Haaland, som både er nominert til ARKs barnebokpris og Bokslukerprisen. Boka er gjennomillustrert av Kristoffer Kjølberg.

‍

Me er i år 870 etter Kr. - nokre få år før Harald Hårfagre legg ut på erobringstoktet sitt. Den irske ungjenta, Rafarta, vert røva av vikingar og teken med på ferda mot den norske vestkysten. Etter å ha styrt gjennom eit ofseleg uvêr ute i Nordsjøen, legg eit skipsmannskap seg til ro på sørsida av Stord. Om natta maktar Rafarta å rømma frå skipet. Det vert opptakten til ei farleg og spanande flukt for å komma seg unna mannskapet, som tek opp jakta.

Høsten 2022, et år før det skulle holdes valg i Norge, rystet et brev grunnmuren under det norske hus. En av landets mest profilerte milliardærer, Kjell Inge Røkke, meldte flytting til Sveits.

Dette er historien om flyttebølgen som fulgte, om en venstreside som mistet grepet og om hvordan de superrike vant både makten og samfunnsdebatten.

Det er også en historie om Sveits - det lille landet midt i Europa, som er blitt rikfolkets lekeplass - og om hva det er med Norge som gjør at de rike rømmer landet.

Ikke minst er dette en historie om hva venstresiden kan gjøre for igjen å komme på offensiven, og om håpet som ligger i å bygge fellesskap fra bunn.

‍

Marie min er et teaterstykke om Marie Hamsun. Anne Marie Andersen var den eldste i en søskenflokk på åtte og var tidlig egenrådig og selvstendig; hun tok arbeid som lærer og etter hvert som skuespiller, og det var som en syvogtyveårig og vakker skuespiller på Nationaltheateret at hun møtte den langt eldre teaterhateren Knut Hamsun. Han fikk henne til å oppgi skuespilleryrket, gjorde henne gravid fire ganger og flyttet henne gjentatte ganger til nye steder i landet, men Marie var så mye mer enn sin manns kone; hun var en sterk kvinne som gjennomlevde store kriser og som gjorde skjebnesvangre feil; hun ble forfatter og foredragsholder, turnerte med stor suksess i Tyskland og ble nazist og siden fengslet som landsforræder etter krigen. Hun skrev sine to selvbiografier og mesterstykker: Regnbuen og Under gullregnen, og de sene årene hennes var preget av det harde arbeidet med å opprettholde Nørholm som et gårdsbruk og hjem for den sterkt skadeskutte familien Hamsun.

De syv lange diktene Kristian S. Hæggernes' Nattens ryggrad veksler mellom det narrative og det assosiative, og mellom når og hvis. Flere av diktene er fortalt fra en liggende posisjon, og knytter søvn til død, flukt og frykt, mens andre gjøre større sveip i tid og rom utenfor sengen. Kristian S. Hæggernes skriver åpent og med innlevelse om ensomhet og naturvitenskap.

At livet begynner før den levende, er en like enkel som overraskende sannhet. Eller om du vil: at livet begynner uten noen form for hukommelse. Som vil si at enhver fortelling begynner før det er noe å fortelle. Fortellingen om et liv, fortellingen om flere liv, fortellingen om alle. Fredrik Hagen fortsetter i LA DET BLI / EN ENSOM TID sin overskridende kartlegging av det største og det minste i mennesket: Vår individuelle forlatthet og vår kollektive forbindelse til, og samvirke med, alt og alle. Det er vakkert. Og uvant. Og vanskelig.

Om lommepengar og lærepengar.

Ivar er tolv år og lever eit heilt vanleg liv. Men ein dag skjer det noko veldig rart: Lommepengane snur! Det er foreldra som fortel det over middagsbordet. Frå no av er det Ivar som må betale lommepengar til mor og far, seier dei, no er det hans tur å bidra til fellesskapet. For å klare dette må han skaffe seg ein sommarjobb. Men korleis gjer ein eigentleg det?

I tillegg har bestevenninna Maja fått seg ekte sommarjobb på kafé. Ho serverer suppe til feriegjester og brettar fine serviettar. Dessutan dukkar det opp ein irriterande gut på kaféen. Han heiter Mons. Men er ikkje Mons eigentleg berre eit dumt kattenamn? Og kvifor går Mons rundt og ber på ei dustete padleåre?

«Ivar får ansvar» er ei absurd og morosam historie om lommepengar, sommarjobbar og bestevenner som kanskje er i ferd med å vekse frå kvarandre.

Dramatisk redningsaksjon i skogen

Saga er eldst av fire søsken. Ho synest det blir mykje mas med småsøskena - alltid må ho passe dei. Spesielt slitsam er veslebroren Leon på fem år. Saga drøymer om å få Kongens fortenestemedalje og kome på Slottet. Saman med Storm, bestevennen hennar, skal ho trene familiehunden til å bli ein redningshund. Slik får ein fortenestemedalje, har ho høyrt. Men når dei skal starte treninga, blir alt øydelagt når veslebroren Leon må bli med. Då får Saga ein idé! Kva om dei sender Leon inn i skogen og får hunden til å finne han? Då får dei endeleg litt fred og ro. Men plutseleg er Leon borte heilt på ekte! Saga og Storm og Kongens fortenestemedalje er ei varm og humoristisk historie om å vilje bli sett, om gode vener og om søskenkjærleik.

Boka er rikt illustrert av Ella Okstad.

Sivert skald kjem på besøk og fortel om korleis Olav Haraldson slåss for å bli konge iNoreg - og det som skjedde når han kom til Moster i 1024. Dette er ei tusen år gammal forteljing som forandra historien i landet vårt. Valdsmannen Olav Digrevart til slutt Olav den heilage. Han måtte til slutt kasta frå seg sverdet, og be ei siste bøn til Kvitekrist. 

Tradisjonen seier at det var Olav den heilage som gjorde landet vårt kristent, og kongaretter han sa at dei rekna han som Noregs evige konge, konge av lov og rett, ei lov som vart kalla kristenretten. Den forandra ikkje alt med ein gong, men han var som eit frø som vart sådd, og som med tida utvikla seg til det demokratiske lovverket vi har i dag.

Julie har bursdag.
Så kommer en stein
og ødelegger festen.

Hvem kan flytte
en så diger stein?

Verdas mest hemmelege rekordbok. Gunnar har ei bok. Ei bok full av rekordar. Der skriv han om Sivert, som er verdas beste kamerat, om far til Sivert, som må vera verdas blidaste mann, om pappa, som berre ligg på sofaen og er den tristaste Gunnarveit om. Og om Vilde, som har verdas finaste smil. Men han skriv ikkje om korleis eit hjarte berre kan slutta å slå, og han skriv ikkje om mamma. Han viser ikkje boka til nokon. Ingen får lesa Gunnars rekordbok.

«Du gårpå ein veg i fred og ro. Du snublar. Du fell inn i noko svart. Det er fortida -eller kanskje framtida. Og du veit at det ikkje finst noka fortid, noka framtid, det er berre dette svarte, som endrar seg ørlite, sakte, men likevel forblir det same.»

I Godmorgon, midnatt (1939) møter vi Sasha i det ho ser for seg eit par rolege,sunne veker i balanse, der ho besøker Paris igjen, ein by ho har budd i tidlegare. Ho vandrar i gamle oppgåtte trasear og besøker restaurantar, hotell og barar som ho eingong har kjent.

Samstundes streifar ho att og fram i tankane mellom fortida, der så mykje har sett merke i henne, og notida, der ho på sett og vis er nummen. I notida treffer ho særleg ei rekkje menn, som ho forhandlar med om nærleik og avstand, verdi og verdløyse, tiltru og fortviling.

Ny Alvsaker-krim!

En ung gutt blir funnet drept i Hardangerbadet i Øystese sentrum. Samtidig meldes en femten år gammel jente savnet. Hun har ikkekommet hjem om kvelden, og ute raser en av vinterens kraftigste stormer. Enorme snømengder har falt på få dager, og det har gått flere store ras innover Hardangerfjorden. Flyplasser og fjelloverganger er stengt. Bygda er praktisk talt isolert fra omverdenen.

Drapsetterforskningen og den desperate leteaksjonen etter jenta strekker det lokale lensmannskontorets kapasitet langt utover bristepunktet. Og så begynner bygdedyret å røre på seg.

Langsomt avdekkes et ungdomsmiljø der småjenter selger nakenbilder, sårbare tenåringsjenter ruser seg, og omgås voksne menn. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker leder en etterforskning der sporene de leter etter, gjemmes unna i dysfunksjonelle familier der det å skjule egne syndersynes viktigere enn å ta vare på sine nærmeste.

Da Tore Renberg i 2018 begynte arbeidet med romanen Lungeflyteprøven, ble han kjent med en ung mann fra Leipzig ved navn ChristianThomasius (1655-1728). Her fikk han møte en lettantennelig, hykleriforaktende og stridslysten karakter, forferdelig oppgitt over menneskenes mangel påfornuft og anstendighet. I 1680-årene flakset denne mannen i ansiktet på det bestående med en slik utrettelig kraft at han ble anklaget for ateisme og høyforræderi, truet med rettssak og måtte rømme hjembyen. Bruduljene nådde til slutt Danmark-Norge, hvor det ble bokbål på Kongens Torv i København.

Berømt i sin tid, både fryktet og beundret, og så lite nevnt i dag. Hvem var Christian Thomasius? Hvor kom all kraften fra? Hva og hvem skapte ham? Hvorfor slo det gnister overalt hvor Christian Thomasius sto og gikk? Hva var det som sto på spill i den lutherske ortodoksiens høyborg,Leipzig, idet 1600-tallet nærmet seg slutten? Det kaotiske 1600-tallet: tredveårskrigen, et samfunn i økonomisk krise, et blodtørstig straffelovverk, et rigid standssamfunn og en tuktende kirke; fram stiger drømmen om en ny tid,fornuftig, fredsæl, opplyst. Denne boken er et resultat av seks år med studier av 1600-tallskulturen og av Christian Thomasius' turbulente tid i Leipzig

Med denne romanforfatterens årvåkenhet for det personlige idet politiske, med sin egen nysgjerrighet som peileinstrument, lærd, forbløffet,grundig og alltid klar for litt moro, forsøker Renberg å komme nær en fortidsom for ham selv var helt ukjent da han oppdaget den flammende advokaten fraLeipzig. En fortid som i all sin fremmedhet ligner betenkelig mye på vår egentid.

‍

Rasismens spøkelse.

2023: Inge ankommer St. Croix i Karibia, øya moren henneskommer fra. Med seg har hun to kollegaer og ny jobb i Equinor. Det har brutt ut storbrann på et oljeanlegg, og den nyutdannede mangfoldskonsulenten er utstedt for å berolige lokalbefolkningen med et ansikt de kan kjenne igjen . På flyplassen blir hun tatt imot av moren, som hun ikke har sett på femten år. Gjenforeningen vekker gamle minner Inge har forsøkt å glemme, men også historier som går mye lenger tilbake i tid og som vever den dansk-norske kolonihistorien sammen med familiehistorien hennes.

1759: Byfogd Engebret Hesselberg lengter hjem fra den karibiske kolonien . Som kongens forlengede arm skal han bli ansvarlig for en av de mest brutale hendelsene i dansk-norsk slaverihistorie.

Halvt er en roman om arv, om gamle spøkelser og om hva rasisme koster.

Kunsten åvere seg sjølv.

Tretten år gamle Vida stammar, m-m-masse. Og som om ikkje det var nok, har besteveninna hennar nettopp flytta sin veg, og Vida må byrje i niande klasse utan henne. Mamma skjønar som vanleg ingenting, og meiner Vida lett kan finne seg nye vener. Men korleis skal Vida klare det, når ho ikkje ein gong klarar å seie sitt eige namn?

Ein dag byrjar Viktor i klassen til Vida. Viktor har cerebral parese og haltar på eine foten, men likevel blir han inkludert med ein gong. Kva er det Viktor gjer, som Vida ikkje får til? Og finst det noko ho kan gjere for å legge stygge,stotrande stamme-Vida bakom seg, ein gong for alle?

- Når me kjem heim, må du læra meg å laga jern.

- Meiner du i morgon?

- Ja, me treng våpen. Elles vil me ikkje kunna forsvara oss.

- Men det tek lang tid å laga jern. Det kan ta mange månader.

- Eg veit, og difor må me begynna med det same me kjem heim. 

Jernvilje er forteljinga om den 15 år gamle Vilje Vargbane som levde på Sørvestlandet for 1500 år sidan. Det er ulvetider i landet, men Vilje har ein fordel. Han er ulvejeger, hovding i heiene og herse over alt som lever der.

Tittelnovella Aurefiske på Eigerøy, ei øy like ved der forfattaren bur, er tileigna forfattaren Richard Brautigan (1935-1984), kjend for romanen Trout fishing inAmerica frå 1967. Eg-personen er som oftast aleine på fiskeplassen sin på Eigerøy, men treff to gongar ein utlending som kallar seg Ricard Troutigan. Avskilen med mannen syner at han har overnaturlege eigenskapar...

Dei tolv andre novellene i boka tar oss med til andre stader i verda. Til ein konferanse ved University of California midt på åttitalet, til ein bananplantasje på Kanariøyane og til den tidlegare sjømannen Spyros på ei gresk øy.

Også persongalleriet til Lorentzen er mangfaldig: Studenten som etter to veker på søppelbilen presenterast i nyhenda i fjernsynet som ein nyskapande og original forfattar, journalisten som vitjar ein maisplantasje, som får ein uventa slutt. Mannen som går gjennom huset som skal rivast, og som han med sin familie har budd det meste av livet i og den tidlegare læraren som ikkje likar seg på gamleheimen, og finn ein utgang.

Både tekst og foto i denne boka utstrålar ei begeistring for dei to geografiske områda som er skildra her, Jæren og Yorkshire. Boka er ein hyllest til venleiken i landskapet, til folk som bur der, til kunsten og litteraturen og til velsmakande tradisjonell mat og drikke, samt vakre tre og bygningar so det er godt å vera i. Visst møter ein både vemod og sorg og mange kjensler som kjem med livserfaringar av ulike slag, men djupast sett er desse rikt illustrerte sidene likevel prega av nysgjerrigheit, kreativ leik og ei glede over dei små og store tinga i naturen og kulturen.

Forfattaren har med unntak av periodar med studie i Oslo og arbeid andre stadar, budd heile sitt liv på Jæren. I boka fortel han om oppveksten der og om kvardagslivet og om korleis det er å vera ein høgt prisa poet på Jæren. I tillegg til si eiga livshistorie gjev han innblikk i livet og arbeidet til broren, biletkunstnaren Gunnar Torvund, som gjekk bort i 2019.

Forfattaren gjennomførte den første reisa til Yorkshire 15 år gammal og mange år seinare byrja han reisa dit fleire gonger i året. Ofte drog hans og hans reisefølgje til dei same stadane, der dei treivst ekstra godt, men dei utvida òg stadig området og vart kjent med nye plassar i det som vert kalla The North Yorkshire Moors.

Pubar, bruktbutikkar, lyngheier, tea rooms, katedralar, jernbanestasjonar, restaurantar, ruinar, gravlundar, skoglundar og små steinkyrkjer er alle interessante stadar og får her sin hyllest av ein poet som er tilstade der han er og like merksam på detaljar i nået som på historier bak det han ser omkring seg.

«Minna ligggøymde i doggsølv som dryp.»

Solrunn ber på tankar, kjensler og løyndommar som ingen må få vita om. Ho breier om segei usynleg kappe som både vernar og forteiar.

Det vert viktig med avstand til andre. Vil det bli uråd å halda att dersom det ho freistar skjula, vert innhenta av ytre klangar?

Solrunn møter på utfordringar i sosiale relasjonar, ikkje minst i forhold til kjønnsroller og seksualitet, men òg i forhold til religion.

Ho spør seg:

Kven er eg og kva verd har eg som kvinne?

Kven er Gud og kva er sanning for meg?

Kven var eg før det eg kan minnast?

Tynn hinne er ein sterk og strålande roman om kjærleik, gudsfrykt og skam.