Turbotvillingene Harald og Robert er tilbake!

Harald og Robert har funnet seg ganske godt til rette på landet. De har venner i klassen, og tilbringer mye tid hos Sigrid, Rudolf og dyra på nabogården. Men når tvilllingene vender tilbake til bondelandet etter en mislykket høstferie i Oslo, er alt snudd på hodet. Kommunen har bestemt at det skal bygges en diger motorvei i bygda, og den skal gå TVERS GJENNOM gårdstunet til Sigrid og Rudolf. Det hjelper ikke at kommunen lover ny leilighet over Samvirkelaget, med massasjedusj og varmekabler i gulvet. Sigrid og Rudolf vil ikke flytte, og turbotvillingene må hjelpe dem! Harald og Robert bestemmer seg for å stoppe kommunens planer, men lite vet de om hva bygdas onde ordfører er i stand til. Hvordan stopper man egentlig en motorvei? Kan barn stå opp mot urettferdige voksne? Og hva i alle dager kommer til å skje med dyrene om gården rives?

Turbotvillingene og ordførerens onde plan er en kjempemorsom og hjertevarm historie om å være kreativ, stå opp mot makta og stille opp for andre.

‍

Markus Heger oppsøker åsteder for gamle og nye krimsaker. Fra et podkaststudio bak i bobilen sin gjenforteller han historiene og kringkaster det han finner ut. «Skriket ingen hørte» skulle bli en serie om sju år gamle Leah Forsberg som forsvant fra Fagernes for 15 år siden, men det ble bare én episode. Da en ny jente forsvinner, blir saken igjen aktuell.

‍

Om det tragiske forholdet menneska har til naturen.

Me elskar den urørte naturen, og likevel øydelegg me han. Me treng han til å driva intensivt jord- og skogbruk, til bygging av vegar og hyttefelt - og til vindkraft. Me kallar det «arealregulering». Og sjølv om me prøver å snu utviklinga, vert landskapet forvandla. Villmark vert til illmark, og artar døyr. Me kallar det «eit grønt skifte». Korkje reinsdyr, bekkar, fuglar eller planter kan setta seg opp mot inngrepa og overgrepa. Kan me protestera mot oss sjølve? Eller må me berre sørga i sympati med andre skapningar?

Dette er dikt om framandlekamar i jordkroppen. Om landskap med vindturbinar. Om sprenging i fjell og punktering av myrar. Om det tragiske forholdet menneska har til naturen. Er det protestdikt eller elegiar? Er dikta lyriske eller satiriske? Kan poesien både ta bladet frå munnen og fly av garde på ørnevenger?

Tangerås gjev ord til dei stemmelause, og tek språket attende frå dei som omskriv sanninga.

‍

RONDELET

vinternatt i

Tindafjellet, bitande vind

i vinternatt

bitande tindevind og bin

av tindrande rubinar

i turbintårnas toppar

lysets emissærar, landterner

i vinternatt

‍

Kven skal gråte for den siste haren?

Var det grønt er ei oppløysingssoge, ein sørgesong og ein protest, som spring ut av ein klar augeblink i ei elles mørklagd verd. I den stunda da tilværet tar slutt, grip dikta etter det som var, glimt frå ein morgon ved frukostbordet, lydane frå ein radio, ein platespelar eller ein trikk, ei gryande kjensle av at noko er i endring: minne som er i ferd med å forvitre saman med elgen og haren, med eksistensen og ordet.

vil hugse

men

den eine lukta

solvarm stein

er eitt

med den eine smaken

sandkorn

det eine minnet

skrifta i greinene

er eitt

med det eine håpet

var det grønt

‍

Finnmark 1944. Tyskerne er på vikende front, og russerne er på vei mot Kirkenes. Byen bombes nesten daglig. Eliissá jobber hos direktøren for Sydvaranger gruve. Den russiske samen Ovllá er innrullert som spesialsoldat ved Litzafronten nær Murmansk. Martin er en tysk offiser som må forlate kjæresten Elise i Alta. Hun er mistenkt for spionasje, og Martin gjør alt for å beskytte henne. Høsten 1944 kollapser Litzafronten. Over to hundre tusen tyske soldater flykter fra russerne sørover gjennom Kirkenes. Finnmark står i flammer, og sivilbefolkningen tvangsevakueres. Ovllá, Eliissá og Martin blir alle en del av vanviddet og kaoset. De må sammen, og hver på sin kant, kjempe for livet og verdigheten for ikke å gå til grunne under flukten - og i terroren som utspiller seg.

Ildveien er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser. Men den er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er like umulige.

Ildveien er fjerde og siste bind i en serie frittstående og avsluttende romaner. Seks dager i april er den første, Den tapte våren den andre, og Askefall den tredje i serien Krigen i nord 1-4

‍

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann?

18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner – og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden.

Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger?

Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen?

Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

‍

Etter annen verdenskrig styrte Arbeiderpartiet landet nesten uten avbrudd i 30 år. Utad sto ledelsen alltid samlet, innad var det maktkamp, uenighet og konfrontasjoner.

I Noen av oss har snakket sammen ... tar forfatter og historiker Hans Olav Lahlum oss bak fasaden til Norges største parti, og forteller historien om alle personskiftene i dets storhetstid.

Boken behandler samtlige skifter av statsminister, statsråder og medlemmer av ledelsen i perioden 1945-1975. Hovedfokus settes på to av de aller største fra arbeiderbevegelsens så vel som fra norsk politisk historie: De mangeårige statsministrene og formennene Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli. Forfatteren tegner et sammensatt og fascinerende bilde av de to både som politikere og mennesker, og kaster også nytt lys over det kompliserte forholdet mellom dem. Boken begynner med Johan Nygaardsvolds avgang som statsminister sommeren 1945, og avsluttes med at en ung Gro Harlem Brundtland kom inn som statsråd og nestformann i Arbeiderpartiet på 1970-tallet.

Noen av oss har snakket sammen ... er en veldokumentert bok om en viktig periode i norsk politikk og historie.

‍

Når faren din er Norges mest kjente veterinær, sier det seg selv at han må hjelpe syke dyr – selv midt i fredagstacoen.
‍

Pappa Truls blir kalt ut til Petrus Langdalens nye luksushotell. Det viser seg at papegøyen hans på mystisk vis har sluttet å snakke. Alba og hunden Finito blir med på oppdraget, men oppdager raskt at den tause papegøyen ikke er det eneste mysteriet på hotellåpningen denne kvelden.
‍

For plutselig er Alba og Finito på sporet av en lumsk og desperat tyv blant festkledde kjendiser.
‍

Mysteriet med den tause papegøyen er et lukket luksushotell-mysterium med masse fart, spenning og humor!

‍

Ungdomstiden er preget av forandring og usikkerhet. Kroppen forvandles, hjernen modnes og for mange føles den nye kroppen både rart og fremmed.

Forfatteren har samlet hundrevis av spørsmål fra barn på mellomtrinnet.

‍

I boken En dag i ungdomskroppen får barna gøyale fakta om kroppen, spennende anekdoter fra forskning og mange nyttige tips til ungdomstiden.

Kunnskap om egen kropp åpner nemlig mange flotte muligheter.

‍

Hvordan kan du hjelpe hjernen til å huske de nye glosene?

Hvordan kan du beskytte øynene dine ved mye skjermbruk?

Hva er så farlig med høy musikk?

Hva kan du gjøre mot kviser?

Hva gjør du mot tunge tanker?

Og hvordan kan du puste riktig til å roe nervene før neste presentasjon i klassen?

‍

Boken svarer også på mange spørsmål om seksualitet og ting som mange kanskje synes er flaut å snakke om med foreldre eller lærere.

‍

Hvor lang er egentlig en vanlig penis?

Hva er en våt drøm? Hva er vitsen med utflod?

Hvorfor får man morrabrød og er det så farlig å se på porno?

I en verden full av filtrer og fakenews og en stormfull tid med masse følelser og usikkerhet trenger barna kvalitetssikret informasjon, fordi kunnskap gir trygghet og hjelper dem til å ta smarte valg for ungdomstiden.

‍

Geværlagførar Kjartan Fløgstad er framleis på utkikkspostane, no som før med kikkert og notatblokk. Der framme, til dømes på opne plassar i Brussel eller i jungelen i Guatemala, ser han alt det vi andre ikkje får med oss, men som han med rette meiner vi treng vite.

Skriftarbeid er eit spenstig arkiv frå år med gjennomborande og lystig rapportering frå fortid og samtid.

Her er strid om «klassereiser», om Forfatterforeningens snubling i antroposofisk revisjonisme, om den såkalla tyske avnazifiseringa.

Vidare om Kierkegaardsvergar på kne, multikulturalisme, konflikten mellom barbari og sivilisasjon, om kunsten som bitcoin for den kreative klassen, kulturborgarskapets universelle fornuft, intuisjon og fotball, konjunktiv og kjærleik i det spanske språket, heimekontorets utsyn mot kulturindustrien, biletkunst og forfattarvener.

Og sjølvsagt om Alf Prøysen og Vidar Sandbeck, om songlyrikken på folkemålet, som bind oss saman.

‍

Møt Vilda - en virvelvind av en jente!

Vilda og Mamma skal på lekeland. Der skal Vilda vise alt hun kan! Trikse på trampolina, klatre opp på vulkanen, og kanskje – bare kanskje – tør hun å ta den aller største sklia.

Men hvor er det blitt av mamma? Vilda ser henne ikke noe sted! Vilda må finne henne, og da må hun være modig.

‍

Kan eventyret om kronprinsen og tenåringsmoren få en lykkelig slutt?

Etter terrorangrepet på nyttårsaften er Lena usikker på om hun tør å være kjæreste med Kalle. Dilemmaet hennes blir enda større da kongeparet rømmer til Sverige - og kronprinsen må forberede seg på å overta tronen. Lena er veldig forelsket, men er hun villig til å bytte ut sin egen frihet og sønnens trygghet med en tilværelse som snorklippende liksom-dronning?

Kroningen er en moderne kjærlighetshistorie om store avgjørelser, store fremtidsdrømmer - og om å fylle store sko.

‍

Tyskland er landet der til og med spørsmålet om når historia byrjar, er kontroversielt. Denne boka startar i år 9 og går fram til våre dagar. Vi får høyre om dei tyske småstatane, om keisarane og krigane, den ukjente tyske fredstradisjonen, om det tyske og det jødiske og om korleis Martin Luther snudde om på maktforholda mellom pavekyrkja og den tyskspråklege verda. Boka fortel også om kampen mellom det liberale og det autoritære Tyskland, utkjempa både i 1848, i keisarriket og i Weimarrepublikken. Det liberale Tysklands nederlag i 1933 førte til ein katastrofal krig og til verdshistorias største folkemord, og til at spørsmålet om det tyske og det nasjonale har blitt så betent. I vår tid er Tyskland ei demokratisk, stabil og fredeleg stormakt som stadig blir heimsøkt av fortida.

‍

Begynnelsen er nær er dikt og tekster om tilblivelse og utstøtelse, om myter og skapelse, om Lilith og Adam og kranglinga i Paradis, og om syndebukker og veversker og andre rabiate skikkelser. Aina Villanger raser, synger og vogger i denne vidtfavnende og fascinerende samlingen.

‍

Miguel og Nora, far og datter, lever i hver sine verdensdeler og forsøker begge å skape paradis på jord. En Edens hage. Miguel gjennom politisk krigføring. Eller revolusjon, om du vil. Datteren i et drivhus i botanisk hage.

Nora har ikke sett eller hørt fra faren på flere tiår da familien ringer fra Mexico. Hun blir oppfordret til å komme tilbake. Faren kan trenge henne. Drar hun? Klart hun drar. Men drar hun bort fra, eller til noe?

Edens hus er en roman om frø og patroner.

‍

Lettlest grøsser som er akkurat passe skummel, akkurat passe mørk. Perfekt for sommerferien.

Sommerferien står for døra med tre uker på hytta. En bitte liten øy ute i skjærgården et sted. Ferien starter med et skikkelig uvær!

Ella føler seg låst til den lille øya med det kaotiske været. Strømmen går og hun deler soverom med storebroren sin, og det gjør ikke saken noe bedre.

Det er klamt og fuktig, grått og tungt. og Ella angrer på at hun har lovet broren å bade hver dag hele ferien - uansett vær.

Plutselig begynner merkelige ting å skje.

Havet kaster fisk opp på land, stranda oversvømmes av maneter, uhyggen brer seg og plutselig begynner folk å forsvinne.

‍

Andre bind i den oppslukende tegneserien om en fremtid der jorda er ubeboelig.

Akai er strandet på den livsfarlige jorda, mens Juli kom seg i sikkerhet. Hvordan skal Juli klare å overtale alle på Atmos om at Akai ikke ble drept av alle de farlige skapningene på overflaten, og at de må ned igjen på jorda for å redde han? Selv har Akai mer enn nok med å holde hodet kaldt og håpe at de merkelige huleboerne kan ha en plan for å få han hjem igjen. Tidenes redningsaksjon settes i spill, både på jorda og i atmosfæren!

‍

Ida Fjeldbraaten debuterte i 2020 med den mye omtalte romanen Jerv. Den hyperaktuelle romanen De andres liv handler blant annet om den totalt dominerende reality-tv-sjangeren, ensomhet og om å være en deltaker i verden. Den gir en nådeløs beskrivelse av et samfunn hvor alle vil bli sett og hørt og der vi gjør alt for å bryte gjennom støyen.

En kvinne har jobbet som logger på en reality-produksjon som aldri ble sent på TV. Nå isolerer hun seg hjemme og dyrker avhengigheten til sladreapper, avdankede kjendiser, damer som sier ja til brudekjoler, videoer ingen vil se og podkaster ingen vil høre, hele tiden mens regningsbunken vokser. Hun får en idé om å ta seg betalt for å se, laike og kommentere folks innlegg på sosiale medier, på YouTube og å høre på og gi tilbakemeldinger på deres podcaster, men denne ideen skal vise seg å sette anonymiteten hennes på spill.

‍

Snakk til meg! henvender seg ikke bare til foreldre, men også til lærere, fastleger og andre som har nytte av et bevisst forhold til kommunikasjon med ungdom.

Hvorfor svarer hun unnvikende når jeg spør om hvordan det var på skolen i dag? Hvordan kan jeg vite om det er noe som er galt når han aldri sier noe? Mange foreldre ønsker seg oppriktige svar når vi lurer på hvordan tenåringen har det, og vi håper at de vil prate med oss dersom det har skjedd noe. Men hvordan skal vi få det til?

Barne- og ungdomspsykolog Kirsten Resaland har jobbet med barn og unge i ulike fora de siste tjue årene. Gjennom gjenkjennelige eksempler fra unges hverdag viser hun hvordan foreldre og andre voksne kan gjøre samtalen trygg, og hvordan vi ofte lar uvaner skape avstand til ungdommene vi ønsker å forstå. Med omsorg for både den voksne som prøver og den unge som lukker seg, gir Resaland håndfaste grep som kan tilrettelegge for ungdommens ærlige fortelling. Både om normale opp og nedturer i livet og om vanskelige opplevelser eller trøvlete tanker.

‍

Ville, rørende og snodige dikt.

Hvem kysser en mann uten munn?/Hvem lufter et bånd uten hund?/Hva skjer når man strikker et hus?/Og hva gjør du hvis lusa får lus?

Dette og mye mer får du svar på i Borti natta, som er stappfull av ville, rørende og snodige dikt for barn og voksne.

Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn har tidligere laget boka Pling i bollen – fine og ufine barnerim. Den regnes som en moderne klassiker og ble kåret til en av de fem beste norske barnebøkene fra 2000-tallet.

‍

‍

Seks fot under for barn!

Georg Graver bor i et begravelsesbyrå. Familien har likbil i oppkjørselen, urner med aske i kjøkkenskapet – og det ligger døde folk i kjelleren. Tror du man blir populær av sånt, kanskje?

Men det er ikke det verste. Georg kan snakke med lik! Eller, de døde insisterer på å snakke med ham. Og de maser om alt mulig! Hvordan sveisen skal danderes, om de skal kremeres, hvordan arven skal fordeles. De gir seg ikke, og derfor har Georg lovet seg selv aldri å gå ned i kjelleren og svare dem.

Men da Live begynner i klassen, får Georg sin største utfordring hittil. For å vise at han kan være en god venn, må han nemlig trosse sin egen pakt: Georg må gå ned i kjelleren.

Hver torsdag klokken nitten samles ti mennesker på et kurs i kreativ skriving i Drammen. Kurslederen er den fallerte forfatteren Nicolai Houm. Noen av deltakerne tenker at han gjør sitt beste, andre vil til bunns i hva som egentlig feiler ham. De ti er fra alle deler av byen, og med høyst ulik bakgrunn, likevel kommer de uvanlig nær hverandre i løpet av høsten. Gjennom fortellingene de skriver, får de et dypt innblikk i hverandres liv: i Satinders store sorg og Margrethes skjulte fortid, i Arvids kjærlighetsevner og Lukas gangstervirksomhet, i Randis hevnplaner og Camilla H. sine intriger i lokalpolitikken.

Viktigst blir likevel historien de sammen skaper, en historie om kjærlighet, vennskap, svik og død.

Hver torsdag klokken nitten er en roman om hva det å skrive kan gjøre med mennesker, om hvordan livet og kunsten ikke så lett lar seg skille. Men først og fremst er det en roman du vil le av, gråte med, og ønske å forbli i.

Viktigst blir likevel historien de sammen skaper, en historie om kjærlighet, vennskap, svik og død.

Marianne Teies roman Jeg kan ikke trylle handler om Janis som i romanens begynnelse slipper ut av fengsel og flytter inn med moren i morens blokkleilighet. Faren, en kjent tryllekunstner fra Nrks helgeunderholdning, er død, og gjennom minner får leseren innblikk i en harmonisk barndom og et lykkelig ekteskap. Dette i sterk kontrast til Janis’ egen historie. Hennes samboer Trygve mishandlet Janis fysisk og psykisk i flere år, helt til Janis en dag satte et endelig punktum.

Velger vi det livet vi får, eller er det bare noe som hender? Hva gjør teknologien med vårt forhold til naturen og oss selv? Det er to av spørsmålene novellene i denne samlingen sirkler rundt.

Vi møter mennesker i ulike livssituasjoner som alle har en ting til felles: noe er ved å forandre seg. En ung jente trenger penger og selger seg på gaten. En kvinne svelger stoltheten og kjøper et hus på det som kalles de enslige mødres jorde. En mann blir besatt av en gammel drapssak. En kvinne drar til Moskva for å selge poser med blod. Novellene i Kvinner jeg ikke har kjent beveger seg mellom det helt nære og lokale, og det store, ukjente, usikre.

Materien kan kanskje snakke er tittelen på en av novellene i denne samlingen som har sitt utspring i området rundt Drammenselva. Der møter vi det landskapet som siden femtitallet har blitt transformert fra gårder, dyrket mark og skog, til høyblokker, borettslag og rekkehus. Dette er en av måtene materien snakker på hos Knudsen. Novellene viser ikke bare fram liv, men også hvordan minner som er knyttet til et bestemt landskap følger og endrer menneskene.

Med albumet En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv.

Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen Tante Ulrikkes vei. De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst.

Kan du høre byen puste ut tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

‍

De to kroppene lå i en skråning, hadde blitt dratt dit over en liten vei, det var blodspor i grusen. Først hadde den ene kroppen blitt slept, så den andre. Den første kroppen tilhørte en mann, den andre en kvinne. Mannens alder var foreløpig anslått til å være mellom førtifem og femtifem, kvinnens mellom tjue og tjuefem. Det var spor etter kamp borte ved stien som gikk opp til et bolighus. Både mannen og kvinnen var stukket gjentatte ganger i overkroppen. Begge kroppene hadde fått hodet skåret av. Det ble ikke funnet ID eller andre ting på åstedet som kunne bekrefte hvem kroppene tilhørte.

Det er en gjenganger i det psykiske helsevesenet som finner kroppene, Torleif Aasmundsen. Den lokale lensmannen på Eirikskollen i Modum er den første som blir tilkalt. Men snart får bygda besøk av en erfaren etterforsker fra hovedstaden.

Det er de verst tilredte likene etterforskeren har sett. Hun ble advart på vei til åstedet. Men hun klarer nesten ikke å se på dem der de ligger, kvinnen liksom dandert på toppen av mannen. Hvorfor har den eller de som drepte disse to menneskene, kuttet av dem hodene? Og hvorfor har gjerningspersonen tilsynelatende tatt hodene med seg? Helst vil etterforskeren forlate hele saken. For det er ikke bare drapene i seg selv som er urovekkende, like forstyrrende er bildet som sakte begynner å tegne seg av den eller det som har utført handlingene.

Få forfattere kan forundre som Bård Torgersen. Med Ete jord har han skrevet en av sine mest oppfinnsomme bøker, en leken, intens og spenningsfylt roman, som på en overraskende måte blander sjangere: Ete jord er grøsser, kriminalroman og fantastisk fortelling i ett, en roman som med stor styrke viser hva som kan skje når ustyrlige krefter slippes løs i verden.

Susanna er ei ung jente som ikke tilpasser seg, og som ofte går over egne og andres grenser. Det er så mye hun forsøker å finne ut av: hvem hun skal være, hva et vennskap kan bety og om familietilhørighet trenger å være avgjørende for hva slags liv en skal leve. Mens faren levde var hun knyttet til ham, og tilpasset seg hans humør og hans syn på de andre. Etter at faren og søsknene hennes dør i en brann, har hun bare moren igjen, og hun kan ikke ha henne.

Hva er den viktigste relasjonen i et liv? Hvem er vi for oss selv og sammen med andre? Slike spørsmål reiser Susanna, alene med en bemerkelsesverdig blanding av kraft og skjørhet.

‍

Dette er en selvangivelse. En historie om musikken som fortærer alt. En fortelling om en livskrise, om en emosjonell, psykologisk, økonomisk og sosial konkurs. Og om veien tilbake til musikken, via musikken, og til livet. Veien tilbake går gjennom korridorene i det musikalske sanatoriet.

Dobbeltalbumet Musical Sanatorium ble mottatt som et mesterverk da det ble utgitt i 2021. Det er det musikalske geniet Stian Carstensens foreløpige hovedverk, og samtidig er det en løpende kommentar til komponistens mentale sammenbrudd og påfølgende tilfriskning gjennom musikken. Lars Elling har fulgt både vennen og verket tett. Ved porten til stillhetens skog har albumet som omdreiningspunkt, men først og fremst handler boken om et vennskap i livsfare: Den ene er besatt av å ta livet sitt, den andre av å holde kompisen i live.

Lars Elling beveger seg uanstrengt mellom høyt og lavt i dette portrettet av en venn i nød. Han forteller om brådype nedturer og forsiktige oppturer, om sorg og begeistring, genialitet og galskap, om spillejobber og utstillinger - og om kunstens betydning og plikten til å rose de aller beste.

Lars Saabye Christensen rikholdige lyriske produksjon berikes i år med den lille perlen Onkel Onkel.

Med alvor og humoristisk presisjon møter vi Onkel i en verden av et familieselskap, et selskap han ikke alltid finner seg helt til rette i.

Her kommer du garantert til å finne dikt som – i motsetning til Onkel – passer godt til høytlesning i alle selskap.

Onkel vil ha:

En munn han kan ta bladet fra

En syk mor han kan tale for

En kake han kan mele

En grøt han kan gå rundt

En arm han kan sy puter under

Et lys han kan brenne i begge ender

En vind han kan vende kappen etter

og et klaver han kan trampe i

Lar det seg ikke gjøre

kan han nøye seg med salat

Og sist men ikke minst

vil Onkel ha en skog

som han kan ha svin på

og en dør han først kan feie for

og så gå helt stille i

‍

Mushaga Bakenga har fått erfare både de glamorøse og de brutale sidene i fotballens verden. Som bråmoden spiss med unike målferdigheter ble han som 17-åring tatt inn i stallen til Rosenborg og Norges U21-landslag. Han ble utropt til et av landets største talenter. Slik startet en fantastisk karriere i internasjonale storklubber, men også harde møter med kynismen og det ekstreme presset i toppfotballen - og med rasismen som fortsatt lever i det norske samfunnet.

Fotballen begynte egentlig som et fristed for Bakenga da han og familien ble drevet på flukt gjennom et krigsrammet Kongo på midten av 1990-tallet. I boken forteller Bakenga historien om livet i Kongo og om sin onkel, lege og fredsprisvinner Denis Mukwege. Han har inspirert Bakenga til å starte en skole i Kongo for utsatte og sårbare barn.

Drømmen og skyggen er en annerledes fotballbiografi. Den er skrevet i samarbeid med den kritikerroste forfatteren Eivind Hofstad Evjemo. Det er en fortelling om en fotballspiller som bryr seg om langt mer enn sin egen karriere - og en unik innsidehistorie fra toppfotballen.

‍

Fnugg er en beretning om død, savn og ensomhet, men også fantasi og vennskap. Dette er en bok som rommer hele livets spennvidde mellom sine permer.

Hvor stammer dere fra, alle sammen? spurte Bestefar en gang.

Vi kom ut av den store ensomheten, svarte jeg, den som herjet etter at alle leirbål var sluknet. Vi er skapt av aske og glør.

I Fnugg er verden stor, mye større enn vi tror. Her finnes fnuggene, små vesener som trøster de ensomme. Hadrian er et slikt fnugg. I flere år har Bestefars gamle Globoid-eske vært hjemmet hans, men når Bestefar hopper fra vinduet i øverste etasje, må Hadrian finne seg et nytt menneske. Han blir snart venner med Karoline på tre år, men så kommer en engel med et uventet budskap, og Hadrian blir dratt ut i den store verden igjen.

‍

Tor Åge Bringsværds Sanders er en klok og morsom bok for voksne i alle aldre om fellesskap, naturens sårbarhet og kunsten å se skogen for mer enn bare trær – ikke minst forteller den om han som bodde i det hule valnøtt-treet før Ole Brumm.

Sanders er historien om en mann som har gått seg vill, på flere måter. Han husker hverken hvem han er, hvor han kommer fra eller hvor han skal. Men han har funnet en skog, et tre å sove i, og blitt venner med mange dyr.

Snart viser det seg at hjemmet deres er i fare. Maskiner durer i horisonten, og store smell skremmer dyrene. Hva skal Sanders og hans nye venner gjøre?

Sanders er en liten bok stor på livsvisdom, og er rikt illustrert av Øyvind Lauvdahl.

‍

Karsten og Petra har fått en ny venn i barnehagen. Petras nye nabo! I samlingsstunden snakker de om at det finnes mange ulike religioner. Det nærmer seg ramadan. Mammaen til Adil forklarer til de voksne og barna hva faste er for noe. Og på slutten av måneden blir Karsten og Petra invitert til Adil og familien hans når de feirer id-al-fitr.

En drivende og spennende framtidsdystopi – med håp!

Den verden vi kjenner er ødelagt av krig, etsende regn og dødelig pest. Mange overlever – men noen overlever bedre enn andre:

Jeg tenker på de store, farlige byene. De som pruster og snøfter og ruller hvor de vil. Mamma tegnet en by for meg en gang. Streket den opp med de svidde treflisene på en av fillene sine. Et digert tårn med hundrevis av lysende vinduer. Helt nederst tegnet hun store hjul og kraftige belter. For en by må komme fram overalt.

Berlin er en slik by, et monster som ruller omkring på digre larveføtter og tømmer verden for mat og metaller.

Aivar er fra Grevlingstammen og må rømme da byen kommer for nær boplassen deres.

Vira har vokst opp i første etasje i Berlin. Det er forbudt for henne å besøke de andre etasjene. Men Vira elsker å klatre, og da hun blir fersket i å klatre for høyt – helt til sjette etasje – må hun begynne å spionere og tyste på sine egne.

De to ungdommene vet ikke om hverandre, men rundt dem planlegges et angrep som vil involvere og påvirke dem begge.

Er det noe håp for dem – for verden?

Tor Åge Bringsværd har skrevet en av årets mest originale ungdomsromaner.

‍

Sigmund Falch er kjent for sitt unike konsept, der han skriver nye, morsomme tekster (på nynorsk!) til gamle og gjerne gravalvorlige svart-hvitt-fotografier. Denne gangen, i sin femtende utgivelse, har han valgt å konsentrere seg om ett tema, det største av dem alle: KJÆRLEIKEN. Falch har funnet ut at vi mennesker er på vårt morsomste når de store følelsene blottlegges. Gjennom humoren viser han frem gjenkjennbare fallgruver når vi er på vårt mest sårbare. Det blømer! inneholder kjærleiksmateriale fra tidligere bøker, men også mye nytt stoff.

‍

Skyggefolket er en nervepirrende action-thriller fra etterretningstjenesten om grådighet og storpolitisk maktspill.

Sigbjørn Mostue har hatt stor suksess med bøker for barn og unge, ikke minst med Alvetegnet- trilogien, og har dessuten skrevet flere kriminalromaner sammen med Johnny Brenna.

I 2019 utga han den Riverton-nominerte thrilleren Himmelen skal gråte blod, og i 2022 kom oppfølgeren Taus savanne, hvor filmrettighetene er solgt for begge bøkene.

I denne tredje boken møter vi igjen sjef for Forsvarets etterretningstjeneste, Elna Husøy, og tidligere spesialsoldat og etterretningsoffiser, Even Stubberud. Sistnevnte på vei til hjertet av Amazonas. Sammen med to svenske sosialantropologer og deres livvakt skal han oppsøke det mytiske Skyggefolket – en stamme som holder til på den venezuelanske siden av regnskogen og som skyr kontakt med omverdenen. Hos dem skal en avdød geolog ha gjemt informasjon om uendelige rikdommer i regnskogen – informasjon som både venezuelanske myndigheter og stormaktene USA og Russland kappes om å få tak i.

Parallelt skjer et voldsomt cyberangrep mot Norge, og det er åpenbart at russerne står bak. Norske myndigheter har fremforhandlet en avtale mellom sittende president i Venezuela og landets opposisjonsleder, Andrés Palomo. Men beskjeden fra russerne er klar: Hold dere unna Palomo! Også amerikanerne virker å komme på andre tanker, når konsekvensene kan vise seg å bli en fullskala krig mellom stormaktene!

Klokka tikker ned mot undertegning av avtalen. Even innser at Palomo kanskje er regnskogens siste håp. Den eneste som står mellom opposisjonslederen og snikmorderne, er ham. Det går mot et avgjørende crescendo i Oslo, og det skal vise seg at sviket har krøpet nærmere Even enn han kunne ha drømt om.

‍

Andre bok i en serie som heter Kroppen min!

Morsomme, gøyale og veldig rare fakta om kroppen. Den første boka tar for seg Hjernen.

Visste du at menn har større hjerner enn damer? Det betyr ikke at de er smartere!

Eller at du ikke kan kile deg selv?

Hva med at edderkopper har hjernen i beina?

Bli med på en spennende utforskning av kroppen!

Betydningsfulle detaljer er en samling essays og notater om litteratur, film, musikk, kunst. Rune Christiansen deler raust av sine egne inspirasjonskilder, som spenner vidt og bredt: fra Strindberg og Bergman, Robbe-Grillet og Claude Simon via britisk kriminallitteraturs gullalder til Kobo Abe og Håkon Bleken. Med smittende begeistring synliggjør Christiansen hvordan all kunst blir til i møte med annen kunst.

‍

Utradisjonelletterforsker i en fortelling der mystikken står like sterkt som rasjonaliteten.Havnesjefen i en mellomstor østlandsby blir funnet drept på gruoppvekkende visi en Tesla på sin egen arbeidsplass. Politiførstebetjent Maria Jensegsuortodokse etterforskning leder oss inn i skogens mørke og menneskers nattside- og til et uoppklart, bestialsk teltdrap på to tenåringsjenter. Pål GerhardOlsen har skrevet en intens og dyptloddende krimfortelling der løsningen ikkeligger i en ren og skjær rasjonell tilnærmingsmåte. For Maria er innlevelsen iden skyldiges psyke av avgjørende betydning. En metode som også kaster lys overde første, fortrengte leveårene hennes på Filippinene.

Hovedpersonen i Camparisoda er den mislykkede musikeren Ronald Dexter. Han har fått seg eget hus i Kongsberg, og har bodd der ett år. Han får noen spillejobber på gamlehjemmet gjennom Den kulturelle spaserstokken. På gamlehjemmet har de en besøkshund som Ronald etter hvert overtar ansvaret for. Han kaller den Otto etter faren, som også var musiker. Lengselen etter Oslo fører ham tilbake til hovedstaden. Der blir han gående på rangel i flere dager.

Kunstnervennen Steinar har fått et underlig oppdrag av en kunstmesen: Han skal lage en stor marmorskulptur til mannens hage på Bygdøy. Eneste betingelse er at skulpturen måtte utarbeides i Italia.

Ronalds venninne Lisbeth har også reist til Italia for å hjelpe sin bror, som har havnet i vanskeligheter med en kunsthandler som beveger seg på kanten av loven. Ronald bestemmer seg for å reise til Italia for å oppspore Lisbeth.

‍

Hvorfor er hun ikke der, med barnet?

Kjære Albert er en fantasi over fravær. I tekstens første og eneste sceneanvisning leser vi:

Barnet er der.

FAREN TIL BARNET er der.

Utover det, er ingenting sikkert.

Plutselig står mor der bare, midt på natten, i et rom hun åpenbart ikke hører hjemme i. Hun søker svar. Hun må ha svar. Hvordan påvirkes barnet om hun ikke er der? Og hva er forklaringen på at hun ikke er der? Får hun ikke være sammen med barnet? Kan hun ikke være sammen med barnet? Vil hun ikke være sammen med barnet? Er mor rett og slett klin kokos, sprø i nøtta?

Kjære Albert hadde urpremiere ved Hålogaland teater høsten 2023.

‍

Hurtigmat av Marius Henriksen er humorens svar på en overlesset løkpølse på vei hjem fra byen – kjapt, billig og så deilig! Disse saftige enruterne består av rikelige mengder leger, blondiner, roboter, prester, øde øyer og elektriske stoler – alt i drøyeste laget! Serveres med plastgaffel og et dryss knasende tørre ordspill!

Denne tredje Hurtigmat- boka samler over 230 Hurtigmatruter, forsøksvis sortert etter tema. I tillegg kan du lese vitsene som ikke passerte sensuren, og Marius’ kommentarer til sine egne favorittruter! Og visste du at Hurtigmat var serien Marius «Storefri» Henriksen debuterte med i 2008? Det kan du lese om her! Med forord av John S. Jamtli.

‍

Jeg skal fortelle om volden, fordi den har innhenta oss. Jeg sier oss, sjøl om det er Bill som ligger på sjukehuset. Volden må fordeles jevnt utover, for at jeg skal tåle den, jeg velger å gjøre det sånn. Volden har ingen begynnelse. Jeg kan ikke velge meg et punkt i historien der volden opptrer for første gang. Den er synlig allerede i barnet, i barndommen, og hvis en har uflaks fortsetter den å finnes, ikke bare på innsida, men på utsida også. Volden har alltid vært helt nær meg, eller så har den bevega seg nesten i utkanten av synsfeltet mitt - aldri egentlig borte.

Molli er tilbake i hjembyen for første gang på flere år. Nå sitter hun ved sengekanten til broren Bill. Han ligger i dyp søvn med alt mulig kobla til kroppen og et blåmerke forma som et fotavtrykk på ryggen. Bill ble funnet nede ved elva, han lå der sammen med Ib. Ib hadde fortsatt sprøyta mellom tærne, kroppen var kald. Det lå ei jernstang på bakken ved siden av. Molli leiter i minnet, siden alle hendelser er punkter man kan følge som et spor:

Det starter med en barndom. Sånn er det. Mamma Karla blir valgt av en forferdelig mann. De flytter inn i Frank sitt hus, så kommer det forferdelige til syne. Men det står også et akvarium i stua som lyser blått. Det finnes et barn i speilet som maner noe fram. Det finnes en onkel. Og elva renner gjennom sommeren. Sola brenner over asfaltplassen. Alt glimrer som en nattehimmel.

Med Det tolvte huset har Malin C.M. Rønning skrevet en rå og bevegende roman om en bror og en søster, om utsatthet og ensomhet, og om voldens ødeleggende grep om virkeligheten.

‍

En alenemor flytter med sønnen til en økolandsby i Danmark, der hun har fått jobb som deltidspleier for en funksjonshemmet gutt. I Eels have har folk vendt den moderne verden ryggen. De er overbevist om at jorden lider under menneskenes åk. Mor og sønn kastes inn i en verden der det moralske kompasset peker i uvante retninger.

Kanskje er det bare det umælende livet som virkelig har livets rett?

‍

Å bake brødet, å tenne i ovnen, å se barna vokse, å miste en som er umistelig. Hun er i middelalderen.

I langdiktet Middelalderen tar den voksne kvinnen et barn på hver arm og forlater huset, lar døra stå ulåst i tilfelle noen skulle komme og trenge tak over hodet. Som hun sier til barna: vi trenger et tak over livet nå. Sammen drar de tre ut i naturen, sover i gresset, følger bekkefar, går under stjernebilder, kommer til havet. Middelalderen er en utforskning – i sorg, i samhold, i rim og regler og mulige ritualer. Utenfor den lille familiens sirkel fins en større sirkel der naturen er i endring, og der krig bryter ut i Europa.

‍

Poeten Nils Yttri er en legende og en myte i den norske litterære offentligheten. Da han gikk bort i 1980, bare 33 år gammel, etterlot han seg to utgitte og to trykkeklare diktsamlinger, blant dem hovedverket Bokserens blod, men også dagbøker, akvareller og en privat boksamling.

I 2009 overtok forfatteren Kristian Klausen boksamlingen, for det meste bestående av romanpaperbacks, kunstkataloger og diktsamlinger. I dette personlige essayet sorterer Klausen seg igjennom de etterlatte bøkene, og forsøker å forstå Yttris dramatisk korte liv og diktning. Han trekker tråder til en rekke andre forfatterskap, samt til bildekunstnere, komponister og litteraturvitere. Sentralt står selvmordet som problem og livsutgang, og forbindelsen mellom psykisk sykdom og kunstnerisk skaperkraft. Klausen skriver også om sine egne romaner og deres underlige tilblivelseshistorier, og om de mange parallellene mellom Yttris liv og hans eget.

I begynnelsen var mødrene er en memoar-roman av Kjersti Ericsson. I flere av sine bøker har hun hentet stoff fra egen familiehistorie, seinest i den kritikerroste Den andre døden fra 2022. I Hun, han og kvinnekampen (2019) ble omkostningene av kvinnekampen utforsket, en roman som gav Ericsson flere nye lesere. I årets roman vendes blikket mot barndommen. Fram trer et tidsbilde fra femtitallet, med mødrene som prisme.

Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

‍

De jordbundne er en roman om å kjøpe et hus med råte i veggen, om å ta vare på et barn i en verden som forvitrer, og om et sinne som vokser seg så stort at det truer kjærligheten.

Paret som solgte boligen på halvøya, kalte det et kjærlighetshus, men Kara og Julian finner raskt andre kjennetegn ved sitt nye hjem: Listverk er festet med lim, råte sprer seg under nye panelbord. Flyttingen åpner dører i Kara: Hvem er hun som kjæreste og mor? Hvordan fortoner hennes egen oppvekst seg, med en indonesisk mor og en norsk far? Hun har minner fra moderlandet, men morsmålet fikk hun aldri. Hun føler at hun er blitt frastjålet noe.

Kara og Julian må hyre inn både tømrermester Per og advokat Tor-Einar for å redde huset og søke erstatning. Hele tiden tenker Kara at de aldri burde flyttet fra den lille leiligheten de bodde i før.

De jordbundne viser en desperat komikk, et stort raseri i en liten familie, ispedd en rik flora og fauna: fra kakadue og banyantre til grønnsisik og norsk gran.

‍

Original og spennende detektivroman fra fortellertalentet Julia Kahrs.

Noor og mysterieklubben har et problem: De mangler mysterier. Og som om ikke dét er nok, begynner noen av medlemmene å droppe klubbmøter. Noor må finne et spektakulært mysterium før hele klubben går i oppløsning.

Men mysterieklubbens største og farligste sak er nærmere enn de kan forestille seg…

‍

Linn Greve, som er nesten 13 år, har helt siden hun var åtte år følt seg utenfor. Både blant familien og andre mennesker. Nå er hun blitt kjent med Sunniva som er så annerledes. Eller er hun egentlig det? Sunniva gir henne ideer og håp om at det finnes andre måter å leve på, men Linn klarer ikke helt å forstå hva det er Sunniva stadig hinter om.

Og alt blir enda merkeligere da hun møter prins Nattstjerne og Gellir inni fjellet ...

Dette er del en og to i Byttingserien, en annerledes fortelling om hulderfolket.

Hvert år opplever over 20 000 norske barn at foreldrene går fra hverandre, og mange foreldre blir aleneforsørgere. For mange er økonomien den største utfordringen etter et samlivsbrudd. Kan jeg beholde boligen? Tjener jeg nok til å forsørge meg selv og barna?

Det er hjelp å få, men ikke alltid så lett å vite hvordan. Denne boka tar deg gjennom en omveltende tid og fungerer som en guide før, under og etter samlivsbruddet.

Økonom Jenny Lund, som selv gjennomlevde samlivsbrudd med to små barn, har skrevet boka hun selv ønsket seg - en praktisk, juridisk og økonomisk håndbok for å sikre en trygg økonomi og godt samarbeid.

Boka inneholder råd om:

* Barn

* Samarbeid

* Fordeling

* Økonomi

* Nav-systemet

*Juridiske begreper

Fantastisk eventyrserie om Tyra og Troy, som sammen med bestefaren sin skal kjempe mot en ond pirat. For å vinne trenger de hjelp av sine mystiske amuletter og to magiske hjelpere.

Tyra og Troy er tvillinger og bestevenner som elsker å leke sammen. En dag de klatrer inn i den gamle trehytta i hagen, finner de to mystiske amuletter ... snart er de på vei inn i en magisk verden med flyvende sjørøverskip og fantastiske fabeldyr.

Hva gjør du når du finner ut at bestefaren din har et flyvende sjørøverskip? Og at han trenger hjelp til å stjele et skattekart fra en skummel spøkelseskaptein ved navn Cyd Hexem? For Tyra og Troy er svaret enkelt - det er klart de vil hjelpe bestefar! Endelig kan de være pirater - helt på ekte.

Pirattvillingene er første bok i en fartsfylt serie om tvillingene Tyra og Troy, som med sine magiske amuletter og fantastiske fabeldyr, kjemper mot Cyd Hexem og piratene hans. Bli med til Måneskinnsøya på jakt etter den magiske diamanten.

‍

I Gert Nygårdshaugs Skomakeren er vi igjen tilbake i den lille landsbyen til urmaker Melkior Mussenden hvor innbyggerne opplever at merkelige ting skjer i kornåkrene. Og etter hvert mottar borgermesteren noen svært urovekkende skriv som viser seg å komme fra landets regjering. Landsbyen kan være i alvorlig trøbbel. Men hva er det som skjer?

Gert Nygårdshaug kombinerer også i denne romanen mesterlig fiksjon med politisk brennbare spørsmål. Dette er den fjerde frittstående romanen om urmaker Mussenden, hans kone og deres mange fargerike venner.

‍

SEPTEMBERSONG

Eg heng fast i fortida. Til så lenge heng eg fast

i fortida. Eg heng fast i sommaren og minnest

framleis å vere brun på armane, i panna, på kinna

og nedover halsen. Morgonane ser eg det i spegelen

utover i september. Morgonane ser eg huda bleikne

utover i september. Utover i september bleiknar minnet

og ved juletider er eg kvit, ikkje som snø, likevel vinterkvit.

Det er naturleg å vere menneske. Vegen til Geiranger er ei vandring i fotefar frå barndom og ungdom. I denne boka har erindringa og minnet ein sentral plass, saman med eit aldri kvilande medvit om den nådelause tidas gang - om tilkomst, forandring og forsvinning.

‍

Valkyrie er oppkalt etter en fornøyelsespark. Parken har jubileum, og foreldrene jobber døgnet rundt med gjenåpningen av den verdenskjente berg-og-dal-banen Ratatosk. Valkyrie er lei av sukkerspinn og karuseller og har ingen planer om å teste banen. Men til slutt gjør hun det likevel. Sammen med den merkelige gutten Bastian, som dumper ned i setet ved siden av henne. Men før vognene når toppen, skjønner Valkyrie at de er fanget...

‍

NÅR DET IKKE ER FLERE STEDER Å GJEMME SEG, ER DET PÅ TIDE Å TA IGJEN.

Malte er en usynlig gutt i den lille bygda Granås. Han gjør alt han kan for å overleve tiende klasse, men Nick og gjengen finner han. Hver gang.

En dag står Samira i døra til klasserommet. Hun velger den ledige pulten ved siden av Malte - og blir utrolig nok sittende. Malte må bare unngå at Samira blir med han hjem og får se hvilken taper han egentlig er.

Samira er ikke den som tar et nei for et nei. Hun skjønner at mye er galt på det nye stedet, og hun vil ta hevn - sammen med Malte. Men hva kan de gjøre, hvor mye skal Malte våge å fortelle - og hvilke hemmeligheter er det Samira holder skjult?

‍

Absurd komikk for de som kan lese litt lengre tekster.

Min første leseløve!

Emil redder en flue fra den sikre drukningsdød i badekaret. Flua blir så glad at den følger Emil hvor enn han går.

Men det er litt slitsomt med en flue summende foran nesa hele tiden.

Emil må prøve å bli kvitt den. Men hvordan?

‍

Tom, en pensjonert politimann går i skogen og grubler over døden, ekteskapet sitt og livets mange underlige tilskikkelser. Kona er på seminar, og egentlig skal han rydde i kjellerboden mens hun er borte.

Isteden møter han en ung kvinne og et lite barn i et telt i skogen. Det er tydelig at kvinnen har rømt fra noen.

Tom, som mistet moren sin under dramatiske omstendigheter ett år tidligere, savner å bety noe for noen. Han øser omsorg over de to, men valget hans vil vise seg å få fatale konsekvenser.

Stine Reksten opplevde overgrep som varte gjennom flere år. Som voksen skjønte Reksten at det kunne være flere ofre enn henne. Og at hun måtte stoppe ham.

Stine vokser opp i en liten bygd på Vestlandet. Hjemme går mor med hørselvern på hodet for å stenge ute lydene fra barna. Barneverntjenesten forsøker å hjelpe den dysfunksjonelle familien.

En kveld logger Stine seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og lager en profil på en chatteside. For første gang opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun til gruppa: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før monitor rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.»

Mannen presenterer seg som Otto. En trettisju år gammel mann fra Østlandet. Etter noen måneder med kontakt kommer han til Vestlandet og besøker henne. Det er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer gjennom flere år. Den psykiske makten mannen fikk over den lille jenta skildres nådeløst av forfatteren Anne-Britt Harsem. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon.

Mange år senere ser Stine et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert, står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham.

Nå er rollene byttet om. I to år jakter hun på serieovergriperen, samler bevis før hun går til politiet. Etterforskningen avdekker flere ofre, og takket være Stine kan politiet pågripe mannen, reise tiltale og få ham dømt.

‍

Ny serie fra grøsserdronninga Anne Elvedal!

Billie og familien flytter fra storbyen til en nedlagt togstasjon i lille Helgrenda. Et gammelt hus med sjel, som mammaen til Billie sier. Men hva betyr det? Det tar ikke lang tid før Billie oppdager flere mystiske og merkelige ting. Hva er de rare lydene fra underetasjen om natta? Hvorfor kalles skogen ved stasjonen for Sørgeskogen? Og hvem har skrevet en advarsel til dem på veggen?

Sammen med sin nye klassekamerat Rasmus begynner Billie å undersøke hva som egentlig foregår på stasjonen, men det viser seg at ingenting er slik de tror.

Perfekt for alle 9–12-åringer som elsker skumle bøker!

‍

«Det kom ord i meg som aldri hadde vært der før. Norske ord i en fremmed dialekt; de kom direkte og utildekt.

nåde er, gå til den katolske kirken agnus dei

Hvordan kunne dette navnet, guds lam, gripe så sterkt tak i tjueåringen som hadde falt ned i en ukjent skog, og ikke hadde hatt noe med en katolsk kirke å gjøre; ja, hvordan kunne dette rare navnet bli viktigere enn penger, studier, kroppen og ønskene i kroppen.»

I et essay i gud har Wera Sæther skrevet en indre selvbiografi i romans form. En undrende forteller lar et skjult nærvær og fraværet av enkle svar være hovedkarakterer - sammen med og kretsende om romanens jeg.

Med åpent blikk for verden, blant hinduer og muslimer, jøder og katolikker, kunstnere, mystikere og aktivister, i Østen og Vesten, vender hun stadig tilbake til et nakent øyeblikk - bestemmende for hvem hun ble og hva hun gjorde. Hun ser, hører, får, rystes, mister og elsker; nåde blir en stein å legge hodet mot.

De siste årene har en apokalyptisk følelse slått mot steinen.

‍

Hva gjør en kvinne etter et samlivsbrudd i moden alder?

Den første alenevåren tenker hun at naturen er et sløseri med skjønnhet for en død sjel, hun holder seg i live av ren høflighet.

Hun klarer ikke tanken på å leve herfra og ut uten noen å ligge inntil. Hun oppretter profiler på ulike apper, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Samtidig gremmes hun ved tanken på å gå til sengs med en ukjent, ufullkommen kropp, vise frem sitt eget forfall og blottstille seg for et fremmed menneske.

‍

Det varte eit minutt? Ein time? Alt som deretter hende mellom oss, er uklart, som gjennom ei varmebølge som slår opp frå asfalten, og det som utspelar seg på den andre sida, dirrar.

Siv lever eit regelmessig liv. Ho foreles i kunsthistorie og lar ingen kome tett innpå seg. Men ein dag fell ho for Jack, og tilværet blir snudd på hovudet. Jack er kvinne, livnærer seg som boksetrenar og er annleis alle andre. Men det gjer vondt å elske Jack, for kven er ho eigentleg? Ganske raskt veks ulikskapen mellom dei to, og bakgrunnen til Jack spelar seg ut på uventa måtar.

Bli litt til handlar om alle dei versjonane vi har inni oss, og kven av dei som faldar seg ut i møte med den andre.

‍

«Den bevisste glemselen prøver å utslette all informasjon. Målet er at opplysninger man gjemmer unna, skal forvitre og bli til en hemmelighet. Det er en kalkulert glemsel som har til hensikt å tjene seierherrene, og som nesten alltid har religiøse eller politiske formål».

Min naive sjel består av tolv forsøk på å beskrive hvordan den bevisste glemselen kan ytre seg. Den kan være snedig, vond og ha katastrofale følger. Den er rett og slett menneskelig. Men det er også menneskelig å skrive mot den bevisste glemselen for å vekke til live hukommelsen igjen.

‍

Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til?

Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen.

Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer.

Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.

‍

Hans vanskeligste sak kan også bli hans siste.

Det har gått fire år siden Amandeep Kaur rømte fra Norge under dramatiske omstendigheter. Ingen har hørt fra henne siden. En dag dukker en eske med eiendelene hennes opp hos familien. Politietterforsker Harinder Singh gjør alt for å finne niesen.

Samtidig blir en kjendisadvokat skutt og drept på åpen gate i Oslo sammen med et tilsynelatende tilfeldig offer. Med Harinder som leder for etterforskningen, jakter politiet en kald og profesjonell morder. Men når gjerningspersonen viser seg å kunne være en som står ham nær, blir han tatt av saken og tvinges til å ta loven i egne hender.

For Harinder Singh blir det denne gangen dypt personlig, aldri har mer stått på spill.

‍

Faktiske fakta om fabeldyret enhjørning!

Denne mytiske skapningen kunne gjøre syke folk friske.

Enhjørningshorn ble nemlig knust til pulver og solgt som medisin.

Men hvis skapningen ikke finnes på ordentlig, hva var egentlig enhjørningshorn?

Og hva er egentlig en enhjørning?

Sveinung Lutro har skrevet en morsom og lærerik faktabok for de som kan lese litt lengre tekster.

‍

Søt og gjenkjennelig Leseløve om Bettina som settes i en vanskelig situasjon.

Klassen til Bettina skal sette opp et teaterstykke, og Bettina håper at hun skal få en av hovedrollene.

Det går ikke helt som hun ønsker, og det gjør det ikke for Bendik heller.

Begge gruer seg til forestillingen, men så lager de en plan.

Se på henda dine:

Så forberedt på det som skal komme uten å vite det sjøl. Så fulle av minner om ting de kan røre, at det skal bli den minste sak å flytte henda fra jorda til nakken, fra gresset til halsen, fra mosen til kinnet, til munnen, så mjuke, så klare for å gripe noe annet enn steinen under vannet, bytte grønske mot hud.

Ei ung jente opplever sin første forelskelse, en trang til å ta vare på og en trang til å ta i munnen. Jenta blir observert av slekta si, ei slekt som også bebor mora hennes, og mora hennes igjen: ei uendelig rekke av mødre som mumler, roper og raser opp igjennom kroppen, og som ikke vil gi hverandre fred.

I Ting du kan røre leker Sara Li Stensrud med horrorsjangeren. Hun rører ved urgamle forestillinger om slekters gang og slekters tvang, om utstøtthet, opprør og ensomhet.

Om ei kjærlighetshungrig slekt av mødre som tvinner sitt blodstenkte bånd gjennom generasjonene. Det er klaustrofobisk og vilt. Sorgtungt og sanselig. Ei splintra familiefortelling full av lengsel og skrekk.

Ting du kan røre er en roman som suger krafta si fra poesien og mytene, for å nærme seg den sannheten om oss som bare dikt og forbannet løgn kan sette oss på sporet av.

‍

«Hva opplevde du i Italia som du ikke forteller?» Gösta tørka av seg på forkleet, han så på meg. «Om jeg blir spurt om Italia, svarer jeg enklest mulig, det var godt å dra derfra.»

Anja er i midten av tjueårene da hun nærmest tilfeldig, ifølge henne selv, havner i Perugia sentralt i Italia, hvor hun leier et rom hos en kvinne, Bianca, og hennes sønn Enzo. Gradvis lærer hun språket, blir innviet i Biancas kokekunst og innleder et forhold til sønnen hennes. Hun forlater dem da hun får en jobb som kokk i Avignon, sørøst i Frankrike. På toget til Avignon tenker Anja at hun må ha vært der før, og vel fremme på kjøkkenet på restauranten Nattergal forelsker hun seg i en av sine nye kolleger, svenske Gösta.

Kalk og fuktig sol er en sanserik og kontemplativ roman, skrevet i et fortettet, omskiftelig og presist språk.

‍

Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.

Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av - og halshogd - den populære politikaren?

Agnes Tveit, som er tilbake i avisa Hordaland og motvillig nærmar seg sin eigen 40-årsdag, var truleg den siste som prata med Dagestad då ho portrettintervjua han dagen før. Ho kastar seg ut i ei etterforsking som avdekker stygg maktkamp, politiske fiendskap og alvorlige truslar. Jo tettare Agnes kjem på drapssaka, jo fleire truslar blir retta også mot henne.

Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss. Hennar første roman, Fallesjuke, vann Mauritz Hansen-prisen «Nytt blod» for beste norske krimdebut.

‍

En ung kvinne har levd i et heterofilt kjæresteforhold siden hun var i slutten av tenårene. Hun orker ikke være den hun er. Når hun en dag erkjenner sitt innerste, vekker det en angst som er så dyp at det ikke er mulig å fortsette.

Det finnes mange fortellinger om å ikke bli akseptert av andre, om omgivelser som ikke forstår og som forsøker å endre på unge mennesker. I denne romanen er det hovedpersonen selv som går til ytterpunkter for å opphøre å være, og å bli en annen.

Pia Edvardsen har skrevet en dypt personlig roman, basert på egne erfaringer med konverteringsterapi.

‍

Maria er en uvanlig jente som bor i et uvanlig hus på et uvanlig sted, og da er det ikke så underlig at det hun opplever, er noe helt utenom det vanlige.

Før ble barn som Maria gjemt bort på institusjoner, og ute av syne. Nå er disse barna midt iblant oss, og de beriker oss, for de er ikke så uvanlige likevel. Og hva med Maria?

Vi følger henne ut i den store verden, og er hun egentlig så annerledes?

‍

Ærleg om begjær og sårbarheit.

Mette matchar med M. Han viser straks

interesse, og ho kan ikkje tru at ein som

han ser noko i henne. Når den leikne og

uforpliktande relasjonen på SMS går over

i fysiske møte, aukar denne usikkerheita.

Likevel gir Mette seg heilt over. Ho er

hekta og har ingenting å miste. Sjølv når

M begynner å trekke seg tilbake, tenker

ho at det er no eller aldri.

I «Året har tretten netter» møter vi Mette

gjennom søvnlause netter, i førebuingar

til møte, i analysar av meldingstrådar,

samtaler og eigen veremåte, gjennom

kvardagar der alt dreier seg om M.

«Året har tretten netter» handlar om tillit og

sårbarheit, og om å miste seg sjølv. Det er

ein ærleg og direkte roman om

eit oppslukande, desperat begjær.

‍

Diktsamlingen Finans av Martin Svedman, som tidligere har utgitt samlingen Når jeg drikker, er en poetisk rapport fra det norske næringslivet og gir samtidig et poetisk uttrykk til et økonomisk alvor som er en del av vår samtid.

Det er dårlige tider: Ingen klatrer lenger på noen karrierestige, hverdagen består av sluttpakker, nedskjæringer og satsninger som legges på is.

Diktsamlingen følger en navnløs ansatt i konsulentbransjen. Han begynner i det små, men jobber hardt og blir mer og mer fakturerbar. Han blomstrer mens han stiger i gradene og vil gjøre alt for sine kunder. Men hva skjer når en middelmådig bedrift begynner å blø? Da sitter de ansatte igjen med svært lite.

‍

Hvor er de gode sitatene når du trenger dem? Hvem kan sette skapet på plass med bevingede ord eller si sannheten med snert? Feminist og forfatter Marta Breen har over mange år samlet på sitater fra forfattere, kunstnere, aktivister og politikere - og disse er nå samlet i boka Får jeg ikke danse, er det ikke min revolusjon - og andre feministiske sitater.

Her er sitater til inspirasjon, som når professor og kvinneaktivist Berit Ås sier: «Hvis du ikke er forut for din tid, kommer den aldri.» Og trenger du et spark bak for å gjøre verden til et bedre sted, så ta med deg disse ordene fra skuespiller Phyllis Diller: «Gå aldri sint til sengs. Bli heller oppe og slåss!» Av det mer poetiske slaget har vi forfatter Arundhati Roy: «En annen verden er ikke bare mulig - hun er på vei. På stille dager kan jeg høre pusten hennes.» En annen forfatter som får sagt det er Maren Uthaug, med dette klare budskapet. «Det er dårlig søstersolidaritet å fake orgasme.»

Her er sitater til å le av og til å bli inspirertav, her er bra damer som får sagt det på en god måte - så dette er den perfektegavebok til deg selv eller andre!

Krig er forakt for liv. Det å vinne en krig betyr å ødelegge flest mulig mennesker, hus og infrastruktur hos fienden. Vil vi få slutt på all krig, må vi begynne å snakke om krigens realiteter og lære om alle dem som har kjempet fredens sak, skriver Linn Stalsberg i denne boken.

Kampen for fred kan ta utgangspunkt i religion, ideologi eller en politisk retning. Viktige virkemidler er pasifisme, ikkevold og militærnekt. Hva vet vi egentlig om de store ideene bak fredsarbeid? Hvor mange av de modige personene som nektet å krige, og som ble straffet for dette, kjenner vi egentlig til?

Den voldsomme militariseringen i vår tid finner sted midt i en stor klima- og naturkrise. Det er knapt noe som er så ødeleggende for jordkloden som våpenindustrien: Fra å bruke råmaterialer i produksjon, skyhøye utslipp fra jagerfly, til de store ødeleggelsene til lands og til vanns etter at våpnene brutalt har tilintetgjort fiendens verden. Både arbeider- og kvinnebevegelsen har tradisjonelt kjempet fredens sak. I dag må fredsbevegelsen også alliere seg med miljøbevegelsen, i kampen for alt levende. Fred er å skape.

‍

Herr Knapp hadde nettopp innsett at fasttelefonen hans var død. Han hadde ikke engang vært til stede da det skjedde. Det var et talende eksempel. Når hadde han egentlig vært til stede? Hadde ikke det meste gått ham hus forbi, som det heter? En epoke i livet var uansett over. Han følte seg deprimert og betydningsfull.

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

‍

«Sønnen ga meg nøklene til farens hus. Dette var i januar 2022. Jeg ville ikke ha dem. En far skal få ha sitt hus i fred, også når han er død, kanskje særlig da. Men sønnen var bestemt, og faren hadde ikke lenger noe han skulle sagt. Jeg kom altså hjem med Frans Widerbergs nøkkelknippe, to nøkler og en brikke til alarmen. Jeg la dem i en skuff på arbeidsrommet mitt. Der lot jeg dem ligge. Jeg forsøkte å glemme at jeg hadde dem, men tenkte knapt på noe annet enn akkurat disse nøklene. Mest tenkte jeg likevel på det forlatte huset i Pilestredet som disse nøklene ga meg adgang til, et hus som lå i mørke nå, et museum, et arkiv, i verste fall et lager.»

Våren 2022 entret Lars Saabye Christensen Frans Widerbergs hus på Fagerborg, der hans sønner, Nico og Thomas, etter foreldrenes bortgang har overtatt ansvaret. Dette er et hus som, både inne og ute, er sterkt preget av et langt liv i kunstens tjeneste: i hagen, på vegger, i atelieret, og ikke minst i det store lageret i kjelleren. Hvordan skal man forvalte alt dette? Det spørsmålet er det mange ulike svar og strategier knyttet til, men én av dem er å lage en bok om huset og kunsten, for å hedre faren. Til det formålet ble huset og kunsten fotografisk dokumentert, før en nødvendig oppussing tok til. Og de inviterte en av Oslos sentrale forfattere, en som selv er oppvokst i området - og som er kunstinteressert - til å flytte inn og la seg inspirere av omgivelsene, fange stemningen og tingene mens de ennå besto relativt uberørte.

‍

Med en rampete pappa i barnehagen kan alt skje...

Tina har mistet en tann. Nå har hun store forventninger til at tannfeen skal komme på besøk. Men pappa vil også ha premie fra tannfeen og legger en slu plan...

Pappa i barnehagen er en ellevill barnebokserie om alt det tullete som skjer når pappaen til Tina plutselig begynner i barnehagen. Det handler om rampestreker og viltre påfunn, barnlig trass og lekenhet - akkurat så vilt og tøysete som barn vil ha det. Her er alt snudd på hodet: De voksne oppfører seg som småbarn og barna er de som må ordne opp. Pappa i barnehagen er en hylende morsom serie som barna elsker!

‍

Rasmus og Trym skal overnatte i telt, men Trym vil ikke sove. Han vil heller ut på eventyr. Da Trym forsvinner ut i den mørke natta, må Rasmus klare seg selv. Og det blir ikke bedre av at en stor storm er på vei.

‍

Rasmus og Trym skal fiske krabbe. Men det er ikke bare lett. Og hva om de får en monsterkrabbe?

Lille dinosaurgjengen introduserer de aller yngste leserne for Rasmus og Trym og alle de andre dinosaurene fra den store barneboksuksessen Dinosaurgjengen. Morsomme, fine og varme fortellinger som passer perfekt for barn i alderen 2-4 år.

‍

Hvordan skal jeg gå frem for å fortelle om denne tiden? De små lommene av tid der det ikke var noen andre vitner: Det er dem jeg ønsker å samle opp, som maneter, og løfte opp mot lyset. Se trådene der inne.

Kvinnene i den moderne filosofien stilte konfronterende spørsmål, søkte dristige svar og leverte kompromissløse analyser. De tok for seg spørsmål om kanon, kjønn, rasisme, sosial urettferdighet, vår omgang med naturen – og, ikke minst, diskuterte de våre grunnleggende, menneskelige betingelser. Likevel er disse kvinnene skrevet ut av filosofihistorien, og dét i den grad at vi i dag knapt vet at de eksisterer.

Kristin Gjesdal har børstet støv av arbeidene til elleve kvinner som ble utelatt da den moderne filosofihistorien ble skrevet. I Opprørerne: Kvinner som endret filosofien tar hun med seg leseren inn i seminarrommet. Sammen med en gruppe studenter reflekterer hun over arbeidene til filosofer som Germaine de Staël i revolusjonens Paris, Rosa Luxemburg i Berlin rundt århundreskiftet og Angela Davis i 1970-tallets USA. I sin samtid var disse kvinnene opprørere i filosofien. Deres tenkning er ikke mindre opprørsk – eller relevant – i dag.

‍

Superbruker er en underholdende roman fra Kjersti Halvorsen, forfatteren bak suksessen Ida tar ansvar.

Unn Eide er i 30-årene og grunnleggende ensom i livet. Hun er nettopp på beina etter en serie skandaler i sykehusets poliklinikk, der hun tidligere jobbet som psykolog. Nå får Unn endelig en ny sjanse. Hun blir bedt om å være superbruker for KI-terapeuten Gro, som tilbyr digital samtalebehandling. Cutting edge-teknologi som skal effektivisere tilbudet til syke pasienter.

På kurs for superbrukere møter Unn legen Torjus. Hans alter ego er Dr. Dropdead. Torjus har som Unn blitt omplassert – etter en video som gikk viralt av at han slåss i en wrestling-ring, iført fullt legekostyme. Både Unn og Torjus fascineres av den nye teknologien, og ikke minst: hverandre. Problemet er bare at Torjus allerede har en kjæreste.

Unn tyr til Gro i tunge stunder, men får en rekke dårlige råd. Begynner hun å miste seg selv, igjen? Hva har hun egentlig å holde fast i, når alt vakler? Og hva skjer når Unn knytter seg for tett til den kunstige terapeuten, i mangel på reell kontakt med virkelige mennesker?

‍

I Kjersti Annesdatter Skomsvolds tredje barnebok møter vi Lisa som synes det er vanskelig å få ut ordene. Da er det lettere å tenke på tallrekka til Fibonacci. Og Jonas. Jonas som har ei trehytte i skogen.

Lisa gikk til skogen er en varm fortelling om forelskelse, irriterende tvillingsøstre og om å se tallmønstre i alt.

‍

Ny intens og vakker diktsamling fra Karin Haugane. Vinneren av Aschehougprisen 2021!

Kråkesang er en diktsyklus om kvinner i tre generasjoner. Vi følger Anna Bergmann  gjennom livet, fra en barndom i ytre sett fine omgivelser med lek og bading i rik natur, men der også vold truer og oppløser. Moren Maria er diktets hovedperson. Samlingen er et rekviem over en mor.

Gjennom myter, fortellinger og grell virkelighet skriver Karin Haugane om en mors lidelse og datterens kamp, for å bryte ut av den brutale tradisjonen hun er født inn i.  Draumkvedet, folkesang og ulike målformer omdanner lyrikerens egne erfaringer til et storslagent dikt.

‍

Året er 1890. I løpet av femti år har Norges hovedstad Kristiania blitt en storby med mange fabrikker. Industrien får kraft fra Akerselva, og mange av arbeiderne bor tett i tett ved elva.

Fortellingen om Hanna, Oskar og moren deres, som arbeider på et spinneri, handler om industrialiseringen i Norge og hvordan det var å være barn i arbeiderklassen.

Fortellingen blir utvidet med korte tekster som beskriver mer av livet og samfunnet den gang. Her får du også vite mer om Oskar Braaten fra fortellingen. Han ble en berømt forfatter, som skrev bøker og teaterstykker fra arbeidermiljøet han vokste opp i.

Boken inneholder en nydelig, utbrettbar tegning av 1800- tallets fabrikkby av Signe Torp, som er nesten to meter bred og perfekt til å henge på veggen.

‍

Nytt skodespel frå nobelprisvinnaren.

Skremmande einsemd.

Ein ung mann møter ein annan ung mann som liknar mykje på han sjølv, begge er dei biletkunstnarar. Ein eldre mann møter ein annan som også liknar mykje på han sjølv. Og ei eldre kvinne møter ei som liknar mykje på henne sjølv. Dei eldre foreldra freistar snakka til den yngre sonen, vil gjerne møtast og ha kontakt, snakka om åra som har gått, alt som har skjedd, men får aldri svar. Den einaste som svarar, er deira eigen dobbeltgjengar.

I Einkvan møter vi ei nesten skremmande einsemd, ei lengt etter felleskap og ei sorg over å ikkje nå fram til dei vi er aller tettast knytt til, den næraste familien.

Eit skodespel av Jon Fosse vart for aller første gong sett opp på ei scene våren 1994. Tretti år seinare vert Fosses 32. heilaftens stykke sett opp på Det Norske Teatret. Einkvan har urpremiere 25. april 2024.

‍

Makten og æren er et intenst og mangfoldig familiedrama om livet i et norsk skipsrederi.

På sin storslåtte 18-årsfeiring i 1908 arver Herman Lauritzen makten i farens velrenommerte Tønsberg-rederi. Før han kan overta som seniorsjef, må han imidlertid gå i lære i utlandet. Broren Alf skal sendes til sjøs mot sin vilje, mens lillesøsteren Mathilde forsvinner under dramatiske omstendigheter samme ettermiddag. Først flere år senere vender Herman hjem til et rederi i ruiner. Han tyr etter hvert til like kløktige som nådeløse metoder for å gjenreise firmaet og familiens ære. Med de uopprettelige konsekvenser det får.

Makten og æren handler om rikdommens og klassesamfunnets personlige slagsider, men også om velstandsvekst, kvinnefrigjøring og skipsnæringens betydning i det moderne Norge. Og ikke minst om arvens kraft. Kan man unnslippe sine slektsbånd? Eller fanger familien for alltid?

Romanen er inspirert av den virkelige historien til en av landets mest innflytelsesrike shippingfamilier i det forrige århundret.

‍

Da familiegården i Hallingdal ble gjort om til campingplass en julikveld i 1969, landet de første menneskene på månen. Da Guro Hoftun ferdigstilte Månelandinga i august 2023, kom flommen og raserte campingen.

Månelandinga er en diktfortelling om familiefaren som bestemmer seg for å legge om fra gårdsdrift til turisme, mens Apollo 11 er på vei mot månen. Han setter opp telt på jordet der havren en gang sto. Og på tunet plasserer han TV-apparatet som tar inn signaler fra NASA og verdensrommet. Turister og forbipasserende stopper for å se at de første menneskene setter sine bein på månen.

Det som skjer på landjorda er et lite steg for menneskeheten, men et stort sprang for familien på gården. Og bakenfor alt det nye ligger fjellet, skogen, myrene og livet på stølen.

‍

Jeg skal hente deg er en kjærlighetshistorie som er helt himmelsk og kanskje helt umulig. Romanen har en nerve som får en til å hive etter pusten.

Jeg har funnet kjærlighet, hvordan skal det gå. Hun skal straks begynne skuespillerutdanning, bor i kollektiv og har store ambisjoner. Han er musiker, fri sjel uten fast bolig, dopromantiker og kjenning av politiet.

Når bare de to er sammen, er lykken stor, men når de går sammen på gata, kan hun ta seg i å skamme seg over ham, og det skammer hun seg over.

Han blir borte etter en fest, ingen har hørt fra ham på fem dager. Hun leter febrilsk blant venner og bekjente, hun har ikke sovet på femti timer, sytti timer, mer. Vi følger henne i et frenetisk døgn rundt i Oslo, i det som kanskje er en redningsoperasjon, eller kanskje et søk akkurat litt for seint.

Gine Cornelia Pedersen debuterte med Null i 2013, og ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen. Jeg skal hente deg er en selvstendig oppfølger.

‍

Norges fremste Thomas Mann- ekspert er en kresen, smart og veldig morsom roman om menneskets behov for å realisere seg selv.

Thomas Mann har alltid vært Helge Kaspersens favorittforfatter, mye på grunn av Manns urealiserte homoerotiske lengsler. Fra sin stilling som sorenskriver i Fløtterud tingrett, får Kaspersen innvilget to måneders studiepermisjon, og planen er å skrive en 150 til 200 siders bok om Thomas Mann. Etter hvert blir Kaspersen mer opptatt av å få gjort noe med sine egne urealiserte homoerotiske lengsler, og oppretter til det formålet en profil på sjekkeappen Grindr. Studiepermisjonen blir derfor ikke helt slik han hadde sett den for seg.

Romanen er lagt til samme univers som Lillebys debutroman Sorenskriveren som ville bli gatefotograf fra 2020, men er relativt frittstående.

‍

Varm, morosam og dramatisk forteljing frå Elen Betanzo!

Den nye naboguten til Tale er eit fyrverkeri. Han kallar seg Becker, og han fjasar og syng og insisterer på at dei to, Tale og Becker, dei skal bli bestevenner.

Tale liker eigentleg best å vere aleine og blir heilt ør av alt maset. Men det er litt fint med en ein ven også, ein som tvingar ho ut av skalet hennar.

Samtidig høyrer Tale rare lyder fra leilegheita der Becker og familien bor. Har de en hund som herjar der inne? Spøker det i blokka? Og kvifor fortel Becker ting som ikkje er sant om foreldra sine, at moren jobbar som modell og at faren er sjef for BMW?

Det einaste Tale er sikker på, er at det er noko som ikkje stemmer heilt der inne i naboleilegheita.

Dette er ei historie om vennskap, mot og maskane vi tek på oss når ting er for vanskelege … og om stjernebilde i taket og mjuke små dverghamsterar i handa.

‍

Ingens herre er en roman om dyrs og menneskers liv, om å være langt hjemmefra, om å søke etter mening i arbeid.

18 000 kyllinger er på vei til Husnes gård. Oppdretteren Rakel og hennes fire fremmedarbeidere vasker og klargjør huset etter forrige innsett.

Rakel tar noen glass rødvin og tenker på Gjøran som forsvant og den gamle gården som ble borte.

Mennene i brakka på gården tar en øl og tenker på familiene de ikke får leve sammen med og kameraten som dro til Ukraina for å krige.

Hvordan finne mening og kontakt med noe som er borte? Hvordan føle omsorg for et dyr som kun får 32 dager å leve?

‍

Gøyal høytlesningsbok om våre to favoritt-riddere!

Drageungen Sippo er blitt kidnappet, og prinsesse Begonia sender ut Rosenbusk og Bang for å redde ham. Men det er Svartskjegg, landets verste røver, som har tatt Sippo. Og det er langt til Klampenborg, og hestene streiker. Hvordan skal dette gå?

Det hadde vært mye bedre om de kunne vært hjemme og øvd seg på å tenne sankthansbålet.

Bjørn Rørvik er en mester på humor med en god undertone og masse gøy både for barn og voksne. Historiene hans er en glede å lese høyt, og med Marianne Gretteberg Engedals herlige vri på ridderne, er dette blitt en høytlesningsbok å kose seg med for store og små.

‍

En fin sangbok i pekebokformat med sangen Alt går an på Badeland fra familiefilmen Bukkene Bruse på Badeland. Boken inneholder sangtekst, illustrasjoner fra filmen og noter - og passer perfekt til en sang- og lesestund med de aller yngste.

‍

Sjette bok i Jomsviking- serien.

De gamle kongene er døde. Den mektige kong Knut holder England i et jerngrep, og i Norge har Olav Haraldsson tatt makten. Torstein Jarl har trukket seg tilbake til Jomsborg, der han igjen er brorskapets leder. Snart legger Torsteins egenrådige sønn Ravntor seg ut med venderne i sør, og en kampherjet Torstein må igjen dra ut for å søke allianser. Men denne gangen skal det vise seg vanskelig. Det er en ny tid. Kristenkongenes tid. Og jomsvikingene er ikke lenger velkomne i kongers og jarlers haller. Nå tvinges høvdinger og storbønder i kne foran Hvite-Krists kors, og Torsteins drøm om å ta tilbake Vingulmork synes fjernere enn noensinne.

I Valravn får vi et unikt innblikk i en tid der kristendom og maktsentralisering endret Nord-Europa på dramatisk vis, og Torstein og hans jomsvikinger må igjen kjempe for å bevare sin eldgamle levemåte og sin frihet.

Dette er den sjette boken i Jomsviking- serien, men den kan også leses som en frittstående fortelling. Serien har et samlet opplag på over 200.000 og er under utgivelse i ni land.

‍

Kathrine og Frank ble forbyttet ved fødselen og må plutselig skifte hjem. De nye foreldrene til Kathrine vil at hun skal være akkurat som Frank: Like fiskeboller og boksing, spille trombone og ha en bestevenn som heter Afshan. Men Kathrine lager snart helt andre planer.

‍

Ny og spennende bok fra Arne Svingen!

Storebroren til Fred er ikke som andre brødre. Bastian dukker opp midt på natten, danser ofte uten musikk og står noen ganger midt i skolegården og roper. Men han gjør også veldig farlige ting. Sånt som gjør at enda farligere folk er ute etter ham. Tenk om Fred kan hjelpe broren sin?

‍