I 2025 er det 40 år siden tidenes mest kjente norske poplåt  «Take on Me»  ble en hit verden over. Synthriffet som ga låta en udødelig signatur skrev Magne Furuholmen da han var 15 år.Nå er han 62 år, bestefar, og ser i denne korthugde, vittige og dyptpløyende samtaleboka tilbake på fem tiår som en sentral aktør i norsk kulturliv. For Magne Furuholmen er mer til stede i livet vårt enn vi kanskje er klar over. I styrerom, på de største konsertscenene, på radioen i bilen, i en Hollywoodfilm du ser på kino eller et kunstverk du trasker forbi på vei til jobb.I denne boka samtaler Magne Furuholmen med forfatter og journalist Ørjan Nilsson om livet, kunsten, musikken, humoren, dødsulykken som kom til å prege livet hans, hvorfor han takket nei til å bli fast medlem i et av sine favorittband - og hvorfor i all verden han en gang skaffet seg både pistol og rifle og skjøt et kunstverk.

Dei homeriske verka Iliaden og Odysseen har eit førpatriarkalsk verdsbilete og ei livsforståing som skil seg radikalt frå det me kjenner frå Bibelen og den klassiske antikken, aller mest i synet på kvinneleg og mannleg. Helena, til dømes, blir ikkje straffa for ekteskapsbrotet med prins Paris, Penelope kan senda friarane heim kva tid ho vil, og det er gudinnene Atene og Hera som fører grekarane til siger, mens Apollon og Ares støttar dei tapande trojanarane.

Sanninga om Homer viser kva slags livsverdiar og personlege motiv som driv fram handlinga i desse tekstane, og gjer dei dermed tilgjengelege for ungdom og vaksne i vår tid. Dei fleste av oss kan kjenna seg att i det mangfaldige persongalleriet, ikkje minst i son til Odyssevs og Penelope, Telemakos, som ofrar seg for eit par egosentriske foreldre ¿ utan at det nokon gong fell dei inn å gjera det same for han.

«Målet er å redde livet i havet», sier marinbiolog Nina Jensen. Men er det mulig? Vi mennesker er helt avhengige av havet. Men nå trues det ¿ av klimaendringer, plast og overfiske. Nina Jensen var tidligere leder i Verdens naturfond (WWF), nå er hun direktør for det som skal bli verdens største forsknings- og ekspedisjonsskip. Sigri Sandberg følger i denne boka Jensen på tokt: nordover, til havs og på fisketur. Til fyrsten i Monaco, til sommerhytta og på dugnad for å plukke plast. Hun snakker åpent om å miste samboeren til hjernekreft, om å være mor og om ny kjærlighet. Om forholdet til søsteren Siv Jensen og samarbeidet med finansgiganten Kjell Inge Røkke. Men aller mest om det hun har kjempet for hele sitt voksne liv: havet. Dette er en brennaktuell samtale- og reportasjebok om Nina Jensen og en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. For om havet dør, da dør vi også.

Hadde du nyttårsforsett som allerede har gått dukken? Trene mer, stresse mindre, kanskje? Synes du er det er vanskelig å ta grep for å endre rutiner og oppnå større mestring i livet? Føler du at du trenger en ny start, men vet ikke hvor du skal begynne?

Lege Torkil Færø og mentaltrener Sandra Lyng vet ¿ og i boka Sju dager til en ny start står de klare til å hjelpe deg. Hver uke tar de opp forskjellige helserelaterte temaer i podkasten Mestre livet, og i denne arbeidsboka har de samlet sine beste teknikker, metoder og verktøy. Gjennom én uke blir du guidet til hvordan du kan optimalisere søvnrutiner, kosthold, trening, stresstoleranse og generell velvære. Hver dag inneholder øvelser som motiverer, men også utfordrer både på et fysisologisk og mentalt plan. Boka inneholder i tillegg dagboksider hvor du kan følge utviklingen din og holde motivasjonen oppe.

En ribbensbrist åpner minner om fortiden, en avisredaktør begår stadig verre forbrytelser for å få sensasjonelt stoff til avisen, og etter en seanse på Finse havner en journalist i Den Nye Verden, der de feirer femtiårsjubileet for Tusenårsriket, etter at Satan Djevelen tapte så det sang i slaget ved Harmageddon i 1975.

Tre er et nettverk av noveller, taler og monologer som kanskje - kanskje ikke - henger sammen, og der Odd W. Surén skriver både sårt og komisk om utenforskap, skam og lengsler. Og om kaotiske drømmer som griper inn i hverandre, hos mennesker som forstår at det viktigste i en samtale noen ganger er det du ikke sier.

‍

Noen har tenkt at trettenårige gutter er modne nok til å begynne på ungdomsskolen. Den personen hadde åpenbart ikke sett åttendeklassinger på nært hold. Når selv ordet «potensregning» gjør halve klassen fnisete eller sprutrøde, er det ikke stort læringspotensiale å snakke om. Åttende samling med humor fra stripeserien Storefri.

‍

Natur-pekebok for de aller minste

Hvert oppslag har en kort tekst og et bilde av ulike småkryp i naturen. Bildene er skikkelig nærbilder av krypet det er snakk om.

Det er en bok som de aller minste kan bla i selv, og studere nærbilder av små dyr som de kjenner igjen fra naturen i nærområdet sitt.

Barn elsker småkryp! Perfekt for barn i alderen 0-3 år.

CE-merket: Egnet for barn i alle aldre

‍

To mennesker er plassert i et ørkenlandskap i Juliane Ruis sjuende diktsamling. Himmelgudinnen Nut spenner opp himmelen over dem. Den nakne kvinnekroppen holder himmelen og jorden sammen. Relasjonen mellom jeg-et og du-et er uklart og spent. Med intimitet, ydmykhet og desperasjon undersøkes relasjonen. Hvem er den andre? Her finnes en sarkofag, dyreknokler, begjær. Her finnes himmelgudinne og solgudinne. Det henvendte mot det bortvendte. Det vanskapte og frihetsfølelse, og vilje til undergang.Dråpen på ørkentungen er et gåtefullt og egenartet verk.

Klart du er kreativ!

Denne lettleste og morsomme boka overbeviser deg om at du er mer kreativ enn du tror.

Hvordan står det til på jobben din? Kunne dere trengt litt mer nyskaping og kreativitet i hverdagen?

Men kanskje vet dere ikke hvordan, siden de færreste av oss har lært dette på skolen. Derfor gir «Finn løsningen før lunsj» deg en enkel 1-2-3-metode for kreative idéer på arbeidsplassen. Metoden hjelper deg med å identifisere utfordringer, skape ideer og velge løsninger som fungerer ¿ raskt og effektivt.

Denne boka handler ikke om kunstnerisk kreativitet, men om kreativ problemløsning i jobbsammenheng. Enten du er leder, jobber i et team eller bare vil styrke din egen kreativitet, finner du konkrete verktøy for å tenke utenfor boksen. Du kan bruke dem alene eller sammen med andre.

1-2-3-metoden er verktøyet som forfatter, idékunstner og foredragsholder Håkon Forfod Sønneland selv bruker i sine prosjekter. I boka deler han morsomme og inspirerende eksempler, som da han fikk det lokale museet til å betalepublikum for å komme. Et annet eksempel er «postkort til en fremmed», et prosjekt som satte i gang kreativiteten til publikum. De ble invitert til å skrive en hyggelig hilsen på et postkort -uten å oppgi adressat. Håkon valgte deretter ut de 100 beste kortene og sendte dem til tilfeldige mennesker rundt om i Norge, uten forklaring. Prosjektet skapte både glede og nysgjerrighet - hos de som skrev kortene og hos de som fikk dem, og viste hvordan små kreative tiltak kan spre glede.

Denne boka hjelper deg med å bryte fastlåste tankemønstre og skape løsninger som faktisk fungerer i praksis. Les den ¿ og finn løsningen før lunsj!

‍

Andre bok i serien Isfolkets forbannelse - en nyskrevet forløpertrilogi til Margit Sandemos Sagaen om Isfolket!

Med sitt groteske utseende er Tengel en utstøtt. Men drømmen om å oppleve kjærlighet er like sterk som hos andre. Han reiser fra Isfolkets dal til Trondheim i det godes tjeneste. Her møter han Alvhild, som han forelsker seg i.

Tengel slutter seg til en bondehær som gjør opprør mot de danske makthaverne, og sentralt i kampen er jakten på et skrin med en vesentlig del av Olav den helliges legeme. Helligdommen har magisk kraft, og både nordmenn og dansker jakter på skrinet for å sikre seier. Tengel, derimot, vil bruke den magiske kraften for å oppleve kjærlighet, eller i det minste oppnå at Alvhild ikke blir skremt av ham. Men hvor er skrinet med helligdommen?

Det er det bare Tengel som vet.

‍

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger på historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige på 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

Freerain is Easterine Kire’s latest poetry collection. Gentle and thoughtful, these carefully crafted poems evoke many different emotions – joy, wonder, nostalgia, loss and hope. Many of the poems are written in Northern Norway and speak of the changing moods of nature and the stark beauty of the North. The Hindu says this about the volume:

«As much as Freerain is about stillness, a sense of flux seems to be the central act in this soulful archiving of the world around us. Seasons change. Birds arrive, only to migrate further. Memory withers. Rain plays havoc with April. Dead people turn into stars. Moonlight sloshes the streets. A tree in July arches towards the sea. Paddy birds bring morning on their wings. Dead leaves gather in October. Splotches of old pink and dark peach form winter light. And through it all, humans go about their lives, trying to find their place in a breakable, bewildering world.»

‍

Dat masa eai lean sánit –girjji divttat guorahallet dovdduid, mat leat darvánan rupmašii ja gahkket vaikko lossa áiggit livčče áigá jo nohkan ja vajálduvvon. Divttat čuvvot váldopersovnna, geas álggus eai leat sánit dovdduide ja dáhpáhusaide, muhto vehážiidda oahppá mo birgehallat váttes áššiiguin.

‍

Stans

Vi stanset så vidt da vi kjørte forbi

med mor i kista

frostglitret beveget seg i novembersola

disflaket lå over dalsøkket

rådyra sto gråbrone i rimet

på klaka pløygsle bak kammersglaset

sitret med ørene

ventet på potetskrellet hennes

bygda vinden blar i

byen bilene vi forsvinner i

‍

‍

I denne diktsamlingen utforskes kjærlighetens mange dimensjoner - fra det jordiske til det himmelske. Strukturert som et musikalsk stykke med preludium, intermesso og coda, vever språket sammen elementer fra salmetradisjon og mystikk. Gjennom naturens skiftninger og musikalske metaforer skaper forfatteren et poetisk rom der kjærligheten utfolder seg i alle sine former - mellom mennesker, og mellom menneske og det guddommelige.

‍

Kven fortener førsteplassen?

Dagfinn er veldig snill. Og dessutan er han rågod til å sjonglere! Ein dag ser han at det skal vere ein talentkonkurranse i byen, og han bestemmer seg for å melde seg på. Dette liker ikkje dei såkalla venene hans, Gerd, Sjur og Britt. Første-, andre- og tredjeplassen i talentkonkurransen skal nemleg dei ha, for det har dei bestemt. I tur og orden lurer dei snille Dagfinn til å gi frå seg sjongleringsballane til dei. Til slutt har han berre éin ball igjen! Og det går vel ikkje an å sjonglere stilig på talentshow om ein berre har ein ball?

Litt for snill er ei bildebok om sjalusi og misunning, og om kva det eigentleg vil seie å vere ein god ven.

‍

Vann og våkne dyr utspiller seg i en mellomtilstand: det tynne sjiktet som utgjør overgangen mellom forsvinning, tilsynekomst og transformasjon. I denne storslåtte, svimlende og sterkt konsentrerte samlingen fortsetter Gunstein Bakke sin egenartede utforskning av tid, materie og eksistens.

‍

Liv Lundberg døde 11. januar 2022 og etterlot seg en diktsamling som favner nær sagt hele verden – sangsvaner i Pasvikdalen, isbreen som kalver, byer som syder, en million syttenårssikader som parer seg i sypressene, selvlysende kjempemaneter og fugler i flukt. Boka inneholder også tekster av datter og forfatter Ingeborg Arvola om å sitte på benken sammen, om fiskemiddag hver tirsdag, om å følge hverandre gjennom livet.

Hvor ble det av deg så lenge borte

i ørken jungel over havet bak fjellet

– sunket i selvet?

Jeg hilser tilbake – hvor ble det av meg?

‍

Landskapet og kosmos er en mørk, men likeså undrende og poetisk roman om å gå seg vill – både i livet og på fjellet. Romanen gjør et dypdykk ned i menneskets mest basale erfaringer: begjær, kjærlighet, tap og sorg.

Det starter med fjellet, hvor Filip vandrer aleine. Han har vært utro, men angrer ikke. Familien var allerede ødelagt; den gikk i knas en kald høstkveld for to år siden, da de mistet sitt aller viktigste. En altomfattende stillhet er alt som er igjen. Ikke ulik denne stillheten på fjellet. Samtidig støyer det i Filip – tankene raser, fra store refleksjoner til små observasjoner, fra stjernehimmelens uendelighet til froskens svømmetak, men også tilbake til det første blikket, den første berøringen, beltesengen, bygdepuben en lørdagskveld, tekstmeldingene og løgnene, de der hjemme, men òg de som ikke er hjemme, som nå er et minne, i myra på fjellet en kald høstkveld for to år siden.

Landskapet og kosmos er en undersøkelse av vår natur, det lille livet i det store, og det store i det lille. Ikke minst hva vi forteller oss selv for å fortsette vandringen, når vi står aleine på fjellet i full storm.

Romanen står i forlengelse av Salvesens roman fra 2020, Antifeministen.

‍

Dette er fortellingen om Silvia, dronningen av hønsegården. Den myndige høna som nyter stor respekt i flokken selv om hun er liten og grå. Silvia er av samme art som fuglene vi spiser, og det er grunnen til at du faktisk bør lese en hønebiografi.

Har du et vanlig norsk kosthold, klekkes det ut 15 hønsekyllinger årlig for å holde deg forsynt. Boka handler også om dem. Andreas Tjernshaugen tar deg med inn i de lukkede fjøsene, til kyllingene som vokser opp for å bli mat, hønene som legger eggene du kjøper i butikken, og hanene som blir fedre til neste generasjon. Kontrasten er stor til Silvia og resten av flokken som går fritt i forfatterens hage. Et høneliv er en tankevekkende bok om dyrevelferd, miljøproblemer og hvor maten kommer fra ¿ men også historien om en enkelt høne og hva hun egentlig ønsker i livet.

«Minst 33 milliarder tamhøns er det på planeten, tilsvarende en hel liten flokk for hvert menneske. Også her i landet er det til enhver tid flere høns enn innbyggere.»

‍

Ni dager etter invasjonen i Norge den 9. april 1940 sto de tyske styrkene bare et par mil sør for Lillehammer. Samtidig befant den norske gull- beholdningen seg i hvelvet i byens avdeling av Norges Bank. Norske myndigheter arbeidet på høygir for å realisere planene om en evakuering av de cirka 50 tonnene med gull ut av byen og nordover.

Hva som egentlig skjedde i banken den nervepirrende natten til 19. april, er et sentralt spørsmål i denne romanen. Teoriene har til dels vært mot- stridende. Forfatterens morfar, kontorsjef Andreas Lund, medvirket på en avgjørende måte.

Bokens første del handler om gulltransporten og Andreas Lunds rolle i denne. Siden følger vi familien Lund, særlig yngstesønnen Arnulf, gjennom de ulike fasene av okkupasjonen. Det innebærer blant annet delaktighet i et masseslagsmål med tyske soldater på Kafé Fønix høsten 1942, som fører til at han like etter må rømme fra hjembyen.

Krigen skulle komme til å prege familien. Andreas Lund ble hvithåret over natten etter bombesjokk. Sønnene Erik og Arnulf sluttet seg begge til mot- standskampen. Begge ble tatt av tyskerne, fengslet og grovt torturert. Erik satt på Bredtvedt med dødsdom da freden kom, Arnulf på «dødsbrakka» på Grini.

Tross alle opplevde redsler viste det seg mulig å bevare en form for menneskelighet. Etter at krigen var over, skulle Arnulf komme til å besøke den dødsdømte gestapisten Arne Saatvedt på cella – en mann han hadde all grunn til å hate. Da hadde han med seg mat og tobakk. Bare én mann kunne Arnulf aldri tilgi: Ondskapen i egen person, SS-Sturmscharführer og kriminalsekretær i Gestapo, August Stuckmann. Rettssaken mot Stuckmann danner et dramatisk høydepunkt mot slutten av denne sterke beretningen.

En person som siden kunne gi Arnulf Lund råd og hjelp for hodesmerter og nattlige mareritt, var den synske Marcello Haugen.

Først flere ti-år etter krigen skulle Arnulf motta erstatning som 100% krigsinvalid.

‍

Hav på alle kanter opphever dagens landegrenser og tegner et levende portrett av det Nord-Atlantiske havområdet, denne historiske, kulturelle og genetiske smeltedigelen som deler en felles keltisk og norrøn arv. Leseren kommer tett på øyfolk og tradisjoner, myter og historier, triumfer og tragedier som forteller hvordan naturen og havet har formet, og fortsatt former, livet på øyene.

Så lenge det har bodd mennesker langs Nord-Atlanterens kyster, har de delt den dypt menneskelige trangen til å utforske det ukjente. Det er som om mennesker burde hatt gjeller og svømmehud mellom tærne, for så snart de fikk sjansen, la de ut på havet med livet som innsats. Før nåtidens kart og nasjonale grenser ble til, øyhoppet folk mellom Norge og Shetland, Orknøyene og Hebridene, Man, Irland, Færøyene og Island uten tanke på pass eller grensekontroll. De kastet seg ut i bølgene i uthulte stokker, lette skinnbåter, klinkbygde skip, fiskefartøy og skuter. De handlet med hverandre og giftet seg med hverandre, inspirerte hverandre eller fortrengte hverandre. Under vikingtiden ble øyene også tilknyttet Norge på ulike måter, som skattland under den norske kongen og gjennom erkebiskopen i Trondheim.

Øyer er samfunn i miniatyr. Når man er omgitt av hav på alle kanter, er innbyggerne i samme båt, bokstavelig talt - og mer eller mindre avhengige av hverandre. Å bo på en øy kan være klaustrofobisk, romantisk, forblåst, uhyggelig, ensomt, frustrerende, fredelig - men sjelden kjedelig.

‍

Hvem på en fredag er en roman om lyst og ulyst, vennekjærlighet, en dum tabbe, et urolig morshjerte, vondt savn og intens lengsel.

Nelly avspaserer en fredag i april. Venninnene Gry, Unni, Mari og Ellinor skal komme på middag. Nelly vil bruke dagen på å velge ut blomster, vin og mat, gå på yoga, og kanskje ringe ham hun av og til ligger med. Men en uro dirrer: Det er byttedag, Linda skal til faren sin, og det kommer en melding om at mormor har falt stygt. I tillegg har Nelly glemt noe hun burde ha husket. Hvor støtt står hun selv midt i livet? Er Linda på vei bort fra henne? Kommer hun til å dø alene?

Vårkvelden er overraskende varm. Venninnene ramler inn, skåler i bobler og festrøyker på balkongen. Kvelden tar fyr.

Kaken. Dessertkake, bærkake, morkake. Mari har bakt kake, sier jeg, stumper røyken i den tomme olivenskålen. Bakt? sier Ellinor og ler, jeg kan ikke huske sist jeg bakte, sier hun, og Mari ser på meg og rister på blusehullet og ser på Unni og på Gry.

‍

Ta din seng og gå. Lukten av unge gutter om våren. Den kvinnen vil

han gjerne være. Ikke stikk navnet ditt i mitt. Det finnes ingen frihet

for en hardtarbeidende mann. Jeg pakker ut mitt bibliotek. Alt du mister

skal du få dobbelt tilbake. Tett på livet er døden. Alle hunder har sine

dager. Augustin og pærene. Du skulle gjerne hatt to navn. Det gjør ondt

å sitte i et tog. Det er alltid nå. Et uhyre med sin familie. En hjemløs

millionær. Mannen med hunden. Sove alene. Professor Janei. Det er

byer. Flora. Florist. Florere. Nomine. Nomen. Nomenklatur. Visse navn.

Lesekunsten. Gleden ved penger. Sovekunsten. Navnet hans var Karoline.

På veien. NORD. Karels kulepenn er full av blekk.

‍

‍

Ny Alvsaker-krim!

En ung gutt blir funnet drept i Hardangerbadet i Øystese sentrum. Samtidig meldes en femten år gammel jente savnet. Hun har ikke kommet hjem om kvelden, og ute raser en av vinterens kraftigste stormer. Enorme snømengder har falt på få dager, og det har gått flere store ras innover Hardangerfjorden. Flyplasser og fjelloverganger er stengt. Bygda er praktisk talt isolert fra omverdenen.?

Drapsetterforskningen og den desperate leteaksjonen etter jenta strekker det lokale lensmannskontorets kapasitet langt utover bristepunktet. Og så begynner bygdedyret å røre på seg.

Langsomt avdekkes et ungdomsmiljø der småjenter selger nakenbilder, sårbare tenåringsjenter ruser seg, og omgås voksne menn. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker leder en etterforskning der sporene de leter etter, gjemmes unna i dysfunksjonelle familier der det å skjule egne synder synes viktigere enn å ta vare på sine nærmeste.

‍

Først bor Oda sammen med mamma. Så flytter hun ut og bor alene på studenthybel. Så møter Oda Espen. Så flytter de sammen. Og ganske plutselig kommer Bebien også.

Kaia Dahle Nyhus skriver nært om unge menneskers hverdagsliv, i en sjarmerende, småskakk naivistisk realisme. En delt på to er hennes første roman.

‍

Det er sommerferie og Linn og familien drar til hytta utenfor Risør, der Huldertinget skal avholdes om få dager. Linn får sin egen daimon, et ekorn som heter Skreple. De trener sammen med seidmannen Gellir, for snart må hun kjempe for sin plass blant huldrene. Prins Nattstjerne og hundamennene hans prøver å fange Linn så hun ikke skal få møtt opp. Det går på liv og død løs, og katastrofer venter på Linn og resten av hulderflokken. Dette er del 3 og 4 av serien Bytting-sagaen.

Året er 2147. Kriminaletterforsker Arius Blix konfronteres med to gåtefulle og groteske drap.

Mer enn tre hundre år senere, år 2470, forelsker Asperita Lao seg i et kunstnerisk geni med en uforklarlig, eksentrisk oppførsel.

Verken Arius eller Asperita kan vite at de mystiske hendelsene skyldes at Jorda i løpet av flere århundrer gradvis har blitt invadert av en superintelligent utenomjordisk livsform. Kan de avdekke trusselen i tide - og til og med avverge den?

‍

Haren er en rik, underholdene, overraskende, morsom og tankevekkende novellesamling fra en av våre fremste forfattere. Her finner du 20 noveller som spenner fra hva som kan skje når du er på tur og møter noen som ikke har kontroll på hunden sin, via glemte og gjemte sanger, til folk som «husket bryllupsdag, men glemte ekteskapet». Innimellom er vi med på livredning, å få ny kollega, en runde kunsthistorie ¿ og flere runder rundt Bislett stadion. Blant annet.

«Da Vigdis og Jarl hadde vært gift i 14 år, begynte han å

kjøpe stygge gaver til henne. Han gjorde seg virkelig flid

med å finne noe han visste hun ikke ville like. Men det

måtte heller ikke være for stygt. Det skulle bare være på

kanten. Hun hadde for eksempel aldri likt grønt. Grønt fikk

henne til å se ut som et lik, mente hun selv. Det var mye som

var grønt. Det kunne imidlertid gjerne være dyrt. Sannsynligvis

var dette den beste kombinasjonen: dyrt og stygt. Jarl

la gaven på kjøkkenbordet, lagde frokost og gledet seg til å

se Vigdis åpne den.»

Når Lars Saabye Christensen for første gang på over ti år kommer med nye noveller er det et must for alle som er glad i hans forfatterskap, noveller eller begge deler.

‍

Av hester jeg har fulgt, rager 3-årsfenomenet Adept høyest. Det er den vakreste rødhårete hingst jeg har sett. Og så suveren den var. Den visste hva den var verdt. I hesteringen på Jarlsberg foran det Skandinavisk Grand Prix den skulle delta i, dette var sannsynligvis i 1957, framførte den et triumferende vrinsk, som lød så høyt at jeg aldri har hørt maken! Ennå lyder det for mitt øre og vil lyde der så lenge jeg er i bevissthet om at jeg er i live.

Tolv år gammel får Dag Solstad jobb med å løpe med resultatlister ved Jarlsberg travbane, og blir med det bitt av travbasillen. I En sann svir! følger vi Solstads store lidenskap for sporten, der han mener å finne det sanne klasseløse samfunn.

Vi tas med på oppturene og nedturene til legendariske hester som Frances Bulwark, Steggbest, Sugarcane Hanover, Gentle Star, Jens og Leif Protector, Toyota Moulin og Rex Rodney, med slektstavler og rundetider, kusker og eiere. Vi blir vitne til Solstads første kyss og er med til en takterrasse i Sorrento der han mange år senere sitter og skriver Professor Andersens natt.

Det fins et stort svev hos Dag Solstad, en smittende kjærlighet og entusiasme, og som ingen andre får han travsporten til å fremstå som en kunstart. Dette er boka for alle dem som elsker trav, og for alle som trodde de aldri ville la seg oppsluke av denne sporten.

‍

I Oddbjørn Birkeland si fjerde diktsamling er det døden sjølv som er hovudpersonen. Døden legg nærværet sitt over det skrivande eg-et, og resultatet er ein finstemd song. Døden, som både bur i diktar-eget og nærmar seg utanfrå, lèt eg-et få auge på seg sjølv som levande. Her er ikkje dei gamle og dei døde bare gravlagde og gløymde, dei går igjen blant sine etterletne, på sine eigne stader. Der rotar dei rundt i dei kvardagslege interiøra sine, eller går turar blant sauene i audslege landskap ein stad på Høg-Jæren i Rogaland.

I kontrasten mellom det store og det lille, det abstrakte og det konkrete - og innimellom det absurde og galgenhumoristiske - kjem døden fram som ei forvandlande kraft, som langsamt overtek. Slik regisserer diktar-eget nærast sin eigen død, der ein til slutt kan ane konturane av ein personleg framtid utover døden.

Oppsiktsvekkende og morsomme fakta om dyrenes familieliv!

Visste du at sjøhestpappaer blir gravide? Eller at kjeften til en krokodille er verdens tryggeste sted hvis du er krokodillebaby?

Her møter du mange ulike dyrefamilier og kan lese om hvordan det er å være barn i en klovnefiskfamilie, hvorfor haiungene spiser sine egne søsken og hvorfor kattunger ofte ser så forskjellige ut.

‍

Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.

Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.

Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet ¿ den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.

År og dag er en samling haikudikt skrevet av Joakim Kjørsvik i løpet av ett år. Etter et skrivekurs på Bredtvet kvinnefengsel, hvor Kjørsvik ledet innsatte gjennom poesiens krattskog, fant Kjørsvik inspirasjon i haikuformen. På tre små linjer får forfatteren sagt overraskende mye om naturen, byen, årstidene, mennesker, dyr, ja, om selve livet. Haikuformen har en rekke strenge regler. Kjørsvik bryter de fleste av disse reglene, og resultatet er forfriskende, morsomt og noen ganger rørende.

En sen høstkveld går advokat Svend Foyn tur med hunden Dylan i Tønsbergs byskog, da han kommer over en ung mann hengt i et tre. Selvmord, konkluderer politiet, men Foyn klarer ikke å slå seg til ro med dette, og innleder sin egen etterforskning. På samme tid blir han også engasjert i en annen ung manns skjebne. Raymond Stølen er lammet og ødelagt for livet etter et møte med to brutale politispanere. Politifolkene er frikjent, men Foyn ønsker sterkt at noen må stå til ansvar for at et menneske er frarøvet fremtiden. Kanskje finnes det også små, men viktige forbindelser mellom de to sakene.

I denne boken beveger virkelig Svend Foyn seg Inn i mørket, i en uoversiktlig verden av urettferdighet og maktmisbruk som alltid går utover de svakeste.

‍

Lesetrening + ordtrening = latter!

Gøyal Løveunge for de ferskeste leserne.

Alle barna lekte med biler.

Unntatt Vesla. Hun hadde Tesla.

Alle barna syntes hunden var så søt.

Unntatt Britt. Hun tråkket i dritt.

Perfekt for lesestarterne!

‍

Det er januar og kuldebølge i Haugesund. En iskald morgen blir en kvinne funnet frosset i hjel ved Haraldsstøtta, Norges Riksmonument. Hun er kledd naken, dekket av rim og plassert i snøen som om hun har lagd en engel. Kvinnen viser seg å være datteren til en av Norges rikeste og mektigste menn; skipsrederen Fritz Evensen. På funnstedet finner etterforskerne flere spor som peker mot menn som hater kvinner. Et av dem er en plastengel med påskriften St. Elliot ¿ et viktig symbol for incel-miljøet. Så dukker en ny død kvinne opp på akkurat samme måte. Denne gangen i den lille bygda Vikedal, og det er ei 16 år gammel jente.

De grusomme drapene ryster Gabriel Fjell og resten av politikammeret i Haugesund. Fra Oslo får de hjelp fra Kripos-etterforsker Aida Ibrahim, men snart begynner trusselen å peke i retning av at drapsmannen bare så vidt har begynt på sin vendetta. Ingen vet hvem som blir neste offer, og denne gangen kan det ramme Gabriel hardere enn noen gang før.

Jeg er ikke mor.

Jeg spiller mor.

Det er bare en rolle. Bare et manus jeg har memorert, en sjekkliste hvor jeg krysser av på varme og trygghet, tålmodighet og milde gester og en tilstrekkelig omsorgsfull tilstedeværelse. Jeg er den endimensjonale hovedrolleinnehaveren på amatørteateret; jeg snakker slik jeg tror en mor snakker, jeg beveger meg slik jeg tror en mor beveger seg, jeg prøver å gjøre de tingene som jeg tror en mor ville gjort; kysse, trøste, trekke opp sokker, tørke bort sikkel.

Hva skjer når morsinstinktet bare ikke dukker opp? I God mor møter vi en kvinne som nettopp har født sitt første barn, og aldri har hun følt seg så liten og verdiløs som nå. Aldri så betydningsløs. Med et barn i armene som føles som en fremmed. Hva gjør en god mor? Og hva gjør en mor god?

‍

Dette er dikt om lytting. Ikke bare å lytte med ørene, det handler om å være et sansende vesen, om å lytte til naturen, øyeblikket og den andre. Og det farefulle og fyllestgjørende ved å slippe tak i grensene sine. Å la spørsmålene holdes åpne, uroen få virke.

Bokens tre deler er døds- og livsnære, og samtidig blottet for tradisjonelle poetiske hierarkier for skjønnhet. Det finnes et dypt alvor - og også innslag av en filosofisk eksistensialistisk dialog, men døden og kjærligheten behandles med lekenhet og humor.

Historien om Norge er gøy og intenst spennende!

Hvordan har Norge blitt som det er blitt? Hvordan var det å leve her under bronsealderen? I vikingtiden? Eller enda verre, under svartedauden og heksebrenningens tid? Og hvorfor har Norge blitt et så rikt og trygt land sammenlignet med resten av verden?

Boken gir et raskt og humoristisk dykk i de forskjellige tidene som har skapt Norge slik vi kjenner det i dag.

En morsom måte å lære historie på i Leseløve nivå 3!

‍

Blikket i Helene Torvunds første diktsamling er kroppslig, sansenært og tett på bevisstheten, samtidig som det fremhever en sterk forbindelse til det materielle og ikke-menneskelige; fugler, dyr, trær, planter; steder og objekter; steiner, fjell og vann. Gjennom sterkt mettede poetiske bilder, men også lett og uanstrengt, trekkes vi inn i et landskap som til tider er gåtefullt og vakkert, andre steder skremmende mørkt og fylt av varslende toner.

‍

Sprelsk humor i lettlest serie

Hva får du hvis du kombinerer verdensrommet og hunder? Romhunden Krølle!

Krølle er en romhundagent som blir sendt på hemmelig oppdrag til Jorda for å kartlegge menneskers (og barns!) vesen og aktiviteter. Her møter han Susanne og Joakim, og det er duket for kaos! Hvordan skal dette gå?

Leseløve nivå 4 for øvede lesere.

‍

Alle andre steder enn her er en sønns forsøk på å bli kjent med sin egen far før det er for sent.

Fortelleren i romanen, en deprimert forfatter og familiefar, finner en eske med videokassetter på loftet. Kassettene tilhører faren, en aldrende og syk krigsjournalist bosatt i utlandet. Sønnen får kassettene digitalisert, og dykker inn i farens kaotiske og omflakkende fortid, i håp om å forstå hvem han var og hvorfor han hele tiden reiste vekk. Farens fortid og fortellerens nåtid veves sammen gjennom noen høstmåneder. Far og sønn blir sykere. Dagene blir mørkere.

‍

Lyden av en nøkkel som blir vridd om i låsen, og døra går opp. Det er Anna Rhodius som kommer. Hun stanser rett innenfor, tar et overblikk før hun beveger seg sakte innover. Så får hun øye på Dorette og med en hånlig latter: Ser man det - nykomlingen Dorette Lauritsdatter. Du gjør klokt i å innrømme at du har inngått en pakt med Djevelen.Nei, aldeles ikkje.Du er nok ikke like standhaftig når mestermannen er ferdig med deg? Ja, for han er like om hjørnet, skjønner du.Hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet ble en av Europas verste og mest brutale menneskeforfølgelser. Nordområdene var porten til Satans rike og et eneste stort drivhus for hekseri og gudsbespottelse, lød anklagen. Over 90 mennesker ble dømt til døden som trollfolk, langt de flest kvinner.Denne romanen handler om noen av de kvinnene og barna som fikk trolldomsanklager mot seg og ble innhentet av myndighetene og ført til Vardøhus under den mest intense heksejakten i Finnmark. Den startet i september 1662 og varte til april 1663 og førte til at 20 angivelige trollkvinner fikk dødsdom.

Thea: Shit

Ayla: Shit. Shit. Shit.

Har noen snakket med henne?

Marie: Hun tar ikke telefonen. Faren sier at hun er innlagt.

Ayla: Seriøst innlagt? På sykehus?

Marie: Ja. No lukka avdeling drit. Hun var jo ganske shaky.

Ayla: Jeg bare fatter ikke hvordan hun skal komme seg videre etter dette liksom.

Thea: Jeg blir stressa.

Ayla: Stakkars Mia.

Tvangstankene har plaget Mia lenge. Hvis hun ikke slår hånda mot hver fjerde lyktestolpe, vil noe forferdelig skje. Hvis hun tråkker på sprekkene, kan verden gå under. Men uansett hvor mye Mia teller, er han fortsatt død på grunn av henne.

Ein førtidspensjonert lærar er mistenkt for å ha stifta fleire brannar, men blei aldri tiltalt for dette. Da han nokre år seinare skal køyre over fjellet for å hente tinga sine der han arbeidde som lærar, blir han stansa av same politimannen som prøvde å få han fast for brannane. Det kan sjå ut som politimannen endeleg har fått eit høve til å hemne seg for at han slapp unna den gongen. Men ganske snart snur situasjonen til mannens fordel.

Forklaring er eit forsøk på å gi eit bilde av hendingane og situasjonane som har drive mannen dit han er i dag. Det er lett å få sympati med han, men det er likevel noko som skurrar i det han fortel.

‍

Ein familiekjær forfattar blir skulda for å ha skrive eit misogynt manus. Ein trampoline opnar porten inn til dei store gåtene i livet. Kongen av Strava må ta affære då han blir utsett for eit overrumplande kupp. Ei søvnlaus kvinne gruar seg til ein romantisk weekend i Gda¿sk. Det blodige sporet til eit skamskote dyr fører ein jeger ut av kurs. Ein dokkeheim tek så smått form i ein kjellarhybel på Vigrestad. Fagre Frøydis byrjar å innsjå at ho ikkje er like fager lenger. Og ein mann går inn på det gamle guterommet sitt og oppdagar at heile livet hans er hengt opp på veggen.

Gjennom dei åtte novellene i (44) møter vi personar som kvar på sitt vis byrjar bli merkte av livet dei har levd: Av uutgrundelege val og tilfeldige møte. Forspilte sjansar. Usannsynlege triumfar og lukketreff. Kjærleik. Svik. Askese. Eksess. Mot. Hovmot.

(44) gjev lesaren innblikk i eit knippe livsløp som har glidd inn i faste former, men som enno ikkje har stivna heilt.

‍

Grøss og gru med et tvillingpar som løser rare og veldig mystiske mysterier

Her møter vi tvillingparet Grim og Gro og spøkelset Skrekk, som egentlig heter Serafin Krekk. Sammen blir de kastet ut i merkelige eventyr med ulike kjente og ukjente fabeldyr.

Boka er en god blanding av grøss, humor og spenning.

Dette er engelsk Leseløve nivå 3 for litt mer øvede lesere.

‍

Om naturtap og klimaangst

Sigri Sandberg har i store delar av sitt vaksne liv skrive om natur og friluftsliv i ulike sjangrar og publikasjonar. Men ho har vore for feig. Ho har fortrengt at skogane brenn, at havet stig, at vi står til hoftene i ei natur- og klimakrise. Ho har fortrengt at ho sjølv er natur, og ho har tatt avstand frå si eiga frykt. I denne boka erklærer ho seg difor skuldig i feigskap. Ho skriv seg inn i frykta, og inn i fakta - og krisene vi står i. For kva er det eigentleg som skjer, og kva gjer det med oss? Sigri skriv seg gjennom eit heilt år, skriv frå er ho er: i nord om vinteren, ved fjorden om våren, ved havet om sommaren og på fjellet om hausten. Lesaren får i tillegg til ei personleg forteljing også geologiske, biologiske, psykologiske og filosofiske perspektiv på problema vi står overfor.

Men er det mogleg å gå inn i desse brennaktuelle krisene utan å velte sjølv? Ta elendet inn over seg utan sjølv å gå til grunne? Og finst det eventuelt ein sti vidare? Det prøver denne boka å svare på.

‍

Menneskets velvære kan ikke tenkes uavhengig av dyrets, mener filosofen Martha Nussbaum. Denne boka tar for seg dyreskildringer i norsk litteratur fra slutten av 1800-tallet og til i dag. Samvær eller møter med dyr påvirker oss. Denne relasjonen er viktig med tanke på hvordan vi behandler dyr. Hvordan anerkjenne dyrs behov for et godt liv?

Med utgangspunkt i romaner og noveller, essays og reiseskildringer, utforskes vårt mangesidige forhold til dyr. Blant forfattere som er representert er Mikkjel Fønhus og Trygve Gulbranssen, Per Sivle og Regine Normann, Otto Sverdup og Tarjei Vesaas, Knut Hamsun og Cora Sandel. Blant samtidsforfatterne finner vi Knut Faldbakken, Tove Nilsen, Ingvar Ambjørnsen, Merethe Lindstrøm, Brit Bildøen, Sigbjørn Skåden og Ole Robert Sunde.

‍

‍

«Evna til å skrive så mykje som muleg på minst muleg plass er eit klassisk kjennemerke for kvalitet, uansett skriftform. I fleire av bøkene sine har poeten Øystein Hauge demonstrert meisterskapen sin i akkurat dette». Det er Tiden Norsk Forlag som skriv. Året er 2010. Og forlaget har nettopp gitt ut samlinga «Stilleben».

Redaktørteksten over kunne like gjerne ha vore nytta som vaskeseddel til årets lune og nære samling Passasjernotat. Å skrive så mykje som mulig. På minst mulig plass.

Gjennom godt over trehundre tekstsider syner forfattaren i denne samlinga fram for for deg det eine litterære lysbiletet etter det andre. Originale og slitesterke, poetiske fotografi, slik vi kjenner dei att frå tidlegare bøker.

Over snart tre tiår har poesien til Hauge vore å finne ikkje berre i boksidene, men også ei rekke stadar i det offentlege rommet. Slik vil du heilt sikkert ha lese ein eller fleire av tekstane hans; Bak på bussar og i trikken. På t-skjorter og i lydinstallasjonar. Som mobilpoesi i samarbeid med Dagbladet. På ferjer, i hotellrom og i sosiale medier. I dagsturhytter og som del av skulpturar. På postkort og i lærebøker i skulen. I eit førtitals diktantologiar.

«Filmatisk og fargerik poesi» var avistittelen då VG meldte samlinga «Fotografi av to som dansar». Ei bok som også vart kåra til «Årets diktsamling» av Dagbladet dette året. Men der boka frå 2005 var beskjeden i omfang, er «Passasjernotat» (lik «Resten av kvelden») blitt ein aldri så liten murstein av ei poesibok. Likevel. Ei diktbok der samtlige tekstar står fram for lesaren i ei minimalistisk, mild og lågmælt form.

Etterord av poeten og litteraturkritikaren Helge Torvund.

‍

Dikta i denne samlinga utforskar kor hardt barndommens grep kan vere på eit vakse menneske. Ein fars sinne, med djupe røter frå generasjonar tilbake, har på mange måtar forma diktar-eget. Ho er òg sint, og redd for å føre vidare den vonde arven til sine eigne barn. Det handlar om å prøve å gi omsorg til - og gi slepp på det indre barnet ho framleis har i seg.

Eg gjekk til kyrkja for å synge

ikkje for å tru

den vesle kroppen min sleppte ut

ei stemme som vibrerte

mot meg og bad om frelse.

Mitt første minne

frå kyrkja er at det regna og presten

koppa handa, vatnet rann mjukt

over håret til broren min, han græt

faren min snudde seg mot altartavla.

Vi falda hendene

framfor oss:

kven bad vi til, kven

gav oss

eit utvaska svar?

‍

Dette er boka for deg som aldri har kysset noen. Dette er boka for deg som kanskje har kysset noen, eller som grugleder deg til å bli kysset. Dette er boka for deg som hater kyssing, og synes det er kleine, klissete greier. Dette er boka for deg som har kysset mye, og synes det er deilig og digg.

Den lille store kysseboka er stappfull av fakta om kyssing og hva kysset har betydd i verdenshistorien. Dette er boka du ikke leser sammen med foreldrene dine.

Kul i brystet. Året vi ble syke handler om den plutselige omveltningen en alvorlig diagnose innebærer.

Våren 2023 fikk tobarnsmor Line Norman Hjorth påvist brystkreft. Et drøyt halvår etter fikk moren – Vigdis Hjorth – samme beskjed. I denne boka der stemmen veksler mellom mor og datter, følger vi de to gjennom behandlingsforløpet som henholdsvis pasient og pårørende, to roller som før var ukjente for dem og som de behersker ulikt. De må tåle litt av hvert, både av medisinsk behandling og hverandre, men av helsevesenet fikk begge flunkende nye pupper!

‍

mor snakker til meg

slik jeg snakker til meg selv

og til min egen datter

jeg ligner

mer og mer

på moren min

alle sier det

nesten som søstre

tenker jeg

tenker

nei

vil ikke være

søster med mor

For hvert år som går, blir aldersforskjellen mellom mor og datter visket ut. Til slutt er begge gamle, sammen. Hva skjer da med mor-barn-relasjonen?

I Ringer mor møter vi en kvinne og hennes gamle mor. Diktsyklusen sirkler rundt jegets forhold til moren og forholdet mellom mødrene bakover i den danske, høyborgerlige morsslekten. Det ville barnet jeget bar i seg som liten, dukker frem igjen i et forsinket opprør mot en mor hun både lengter etter og vil være fristilt fra - og som det er umulig å forestille seg at en dag skal være borte.

‍

Voksenlivet kommer brått på 19 år gamle Even når han må ta seg av barnet han ikke engang visste at han hadde laget. Iben er på lukket avdeling. Kompisene hans er i forsvaret, studerer eller fester. Og skal til Syden i ferien. Det skal ikke Even. Han skal i barselgruppe og på babysvømming. Han er blitt pappa. Fra nå og for alltid, tjuefire sju.

Even befinner seg i en situasjon fjernt fra alt han hadde drømt om. Klatrekarriere og studier er byttet ut med babyseng på gutterommet, morsmelkerstatning og våkenetter. «Tjuefire sju» handler om å bli blåst ut av kurs og finne mening og verdi i en helt ny tilværelse. Det er en fortelling om overveldende ansvar, om å måtte nullstille seg selv, om aha-opplevelser og relasjoner - og ikke minst om kompromissløs kjærlighet.

«Tjuefire sju» er en frittstående oppfølger til «Uke 40», og passer for unge voksne og voksne.

‍

Med utgangspunkt i menneskets avhengighet av og nære fellesskap med en natur som vi dypest sett ikke styrer, undersøker Erland Kiøsterud i Moralens økologi hva etisk tenkning vil si når vi forsøker å nærme oss den foranderlige naturen og lære av dens måter å overleve på. I overgangen til en økosentrisk forståelse av verden spør Kiøsterud: Er etikk i en uforutsigbar naturprosess mulig? Hvis den klassiske humanismen, som har ført oss inn i naturkrisen, ikke kan gi svaret, hva er alternativet? Har naturen selv kim i seg til en etikk?

Visste du at tre bakenforliggende årsaker er felles for de fleste livsstilssykdommer?

Insulinresistens, kronisk betennelse og oksidativt stress bereder grunnen for celleskade, smerter og alvorlig sykdom.

Oppdagelsen av felles rotårsaker til så ulike sykdommer som kreft, hjertesykdom og diabetes type 2 gir nye muligheter for behandling og egenterapi.

Lege Øyvind Torp forklarer hvordan årsakene henger sammen med hverandre og i stor grad kan bekjempes med de samme metodene: gjennom et personlig tilpasset kosthold, god søvnkvalitet, fysisk aktivitet og stressmestring. Med denne boken får du både kunnskapen om hvorfor så mange av oss blir alvorlig syke ¿ men også konkrete råd for å hindre at du selv blir en av de mange som rammes.

Øyvind Torp (f. 1977) er fastlege og spesialist i allmennmedisin med videreutdanning i psykiatri og kognitiv terapi. Han har tidligere utgitt bøkene Selvforsvar mot kreft (2019) og Selvforsvar mot overvekt (2020).

‍

Nils bytter skole for åttende gang, og denne gangen SKAL han bli populær! Men da han allerede på første klassefest skaper trøbbel for hele den nye klassen, blir han det motsatte: Han blir Nils non grata*.

Og når han i tillegg oppdager moren sin i hekken sammen med pappaen til Carmen i klassen, kan han like gjerne flytte til Ålesund med en gang og starte forfra. Eller?

Nils non grata er en humørfylt og sjarmerende bok om nye naboer og klassekamerater, om vannballonger, doruller og demokrati. Om rare familier, vennskap og kanskje også kjærlighet.

*Non grata: Det motsatte av populær

‍

I metaforisk forstand kan blod bety alt fra liv og lidenskap, til begjær, sinne og inspirasjon. Men kanskje først og fremst betyr det familie. Familien er ditt eget blod. Og den følger deg, og fyller deg, hele livet. I første dikt i Blodbank dør moren til poeten. I alle de påfølgende lever hun likevel.

Blodbank er, som verden, både nådeløs og full av nåde. Det er en samling om en tynn og kald tenåring, som prøver å bli en stor og sterk voksen. Som prøver å vinne sitt evige basketak med blodet.

‍

Skogsinteriør med rev og andre dikt preges av nøkterne og innsiktsfulle gjengivelser av naturens væren og kretsløp. Her finner vi små allegoriske skildringer og presise, haikulignende strofer. I Mona Høvrings avklarte, elegiske poesi er språket nedtonet og stillferdig, men på samme tid fylt av eventyrligheter og trøst

‍

Dei folketomme og urovekkande nattfotografia i denne boka viser ein by i transformasjon, der betraktaren beveger seg gjennom gater, torg og kaiar. I dette underlege og destruerte byrommet møter me ein namnlaus 14-årig forteljar, som etter ein kollisjon med bilen full av tjuvegods kjem bort frå storebroren Billy på 19. Storebroren kjem ikkje tilbake til det vesle huset dei har leigd nær Stavanger sentrum, og i desperasjon går veslebroren ut i den ukjende byen og leitar etter han. Gjennom ein indre monolog under den klaustrofobiske nattevandringa får me innsikt i historia hans frå barndommen og fram til tjuveriturneen i oljebyen. Eit sår opnar seg, og i situasjonen tyr hovudpersonen til rusmiddel. Rusen påverkar sanseopplevinga, der han i jakta på storebroren ravar rundt i eit slags delirium og glimtvis observerer eit dekonstruert byrom.

Vegen heim til Svartskog er blitt til i samarbeid mellom bildekunstnar Geir Egil Bergjord og forfattar Arild Rein. I boka dannar bildematerialet og teksten - kvar for seg sjølvstendige element - eit nytt og tredje narrativ.

‍

Kjærlighet, ensomhet og humor ledsager hverandre tett i Mamma kommer.

Diktene handler om å være aleinemamma, om fødsel og barseltid, amming og blødende brystvorter, om Tinder, seksualdrift og vibratorer i stua, om tap av foreldre og sorgen de etterlot, om å vokse opp på gård og se liv ta form. Oppveksten på bygda, og de vanskelige tankene rundt hvem som skal drive gården og ta vare på landbruket og matforsyningen i fremtiden, følger jeg-et inn i oppdragelsen av sitt eget barn.

Helene Guåker skriver freidig og sorgmuntert om det å miste, det å få, det å sørge og det å glede andre. Selv når man ikke orker.

Mamma kommer er en frittstående oppfølger til diktsamlingene Farvel alle hemmeligheter og Rød fødekvinne.

‍

Gøyale og veldig rare fakta om kroppen.

Visste du at barn har flere knokler enn voksne?

Eller at pirater hadde skeive bein?

Hva med at det minste beinet i kroppen sitter i øret?

Bli med på en spennende utforskning av kroppen med Leseløve nivå 1!

August og mora flyttar til mora si heimbygd på Vestlandet. Bygda er for tida snudd på hovudet etter ein periode med aukande ungdomskriminalitet. August blir kjend med Per og Oskar, som gradvis dreg han inn i ei verd prega av rus, vald og steling. Men så dukkar Aman opp. Sjølv om han òg gjer ulovlege ting, har han eit større perspektiv på livet enn Per og Oskar.

August må ta eit val om kva slags liv han vil leve vidare. Vil han følgje sporet til Per og Oskar og rømme frå vanskane sine gjennom rusen? Eller klarar han å ta lærdom av kameratar som Aman?

Keisar Augustus handlar om ungdomskriminalitet og påverknad, men også om å ta val og å ta ansvar for livet sitt. For sjølv om ein er i trøbbel, finst det alltid ei moglegheit til å få det betre, også når livet er på sitt mest intense.

‍

Så skjedde det med enda et vennskap, tenkte jeg og trakk jakka helt opp i halsen. Så måtte det være noe i meg, som fikk det til å skje.

Er man stilt inn på riktig frekvens, er det mulig å oppdage en by som er befolket av kvinner. Kvinner som behersker kunsten å omgås hverandre på varsomme og spissfindige måter for å forsvare seg selv. Liv er kommet til Oslo med forventninger om å knytte seg til mennesker. Hun kaster seg inn i det ene heftige vennskapet etter det andre, og i dem håper hun å finne svarene på hvem hun er og hvem hun kan være for andre. Men i alle møtene, i alle vennskapene, ulmer noe hun ikke helt kan forklare. Hvorfor havner hun stadig i flokete forbindelser hun ikke finner noen vei ut av? For å få innpass bestemmer hun seg for å skjule sitt ubehag og tenke på seg selv som et blankt ark andre skal få fargelegge.

En skade og en gave er en sosial studie, en kløktig og glødende roman om vennskap og kjønn, flukt og jakten på fellesskap.

‍

Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet.

Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend.

Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne.

Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.

‍

Den følelsen man har når man føler verden brenner og ingen bryr seg. Når man roper i motvind og lyden blir slukt. Når alle andre bare fortsetter livet uten å se seg om, og du prøver febrilsk å peke på alt som raser. Når det føles som du er helt alene i en verden som som går i oppløsning. Det brølet som bygger seg opp. Senene i halsen spennes, pusten trekkes dypt og urkraften velter ut!

«Unn deg denne. Les den langsomt. La den synke.»

Kim Småge

‍

Giđđat jápmá boares juhkki Nilsen dáruiduvvon sámegilážis Láŋtdievás. Ii aktage jáhke leat rihkkusin, muhto čavččabealde ihtá aŋkke badjebálvaleaddji Huuva Oslo rihkusbuolkkus gilážii dutkat jápmima. Huuva lea hui áŋgir čalbmat duohtavuođa gili birra, oahppat manin áhčče-váinnis veahka cuovkanii ja duođaid beassat diehtit guhte jur lea, dat neavri guhte duolbmá giláža. Mátkkis dohko oahpásmuvvá Huuva guđasuorpmat niidii, sieluid oaidnái, spiinneboanda Josvai ja Čuoppomáddui, muhto ovdánit go Huuva dutkamat, duohta daddjon, veaháge? Goktes galggalii duohtavuođa čalbmat gilážis gonne duohtavuohta lea áigá jo eretduvdásan ja jávohuhttán?

Láŋtdievvá lea romána sápmelašvuođa ja siidii áibbašeami birra, vaikko man háddjejuvvon siida leaš. Lea oalle duođalaš ja hui leaikás romána luonddu, kultuvrra ja gullevašvuođa birra. Romána lea čállojuvvon ja almmuhuvvon sihke duortnussámegillii ja dárogillii. Dárogielat romána namma lea Planterhaug.

På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheten om faenskapen i bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være helt ærlig, egentlig av flekken i etterforskningen? For hvordan avdekker man sannheten i ei bygd hvor sannheten for lengst er fortrengt og fortiet? Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne hjem, uansett hvor herpa og uappetittlig hjemme måtte være. Planterhaug er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá

‍

‍

En mann alene ved elva. En sjelden fugl flyr forbi. Han ser den knapt, før den er borte igjen. Likevel er det som øyeblikket åpner opp det som er i ham og rundt ham. Regnet, skyene, elva og hans eget liv.

Og likevel finnes du er en roman om det tapte. Om lyden av en 40 000 år gammel fløyte, laget av en knokkel. Om isbreen som en gang lå over Seljordsvannet. Om Bøelvas elvemuslinger og perlene som smykket Europas kroner. Om eventyrene som en kortvokst kjeleflikker fortalte for barna på gårdene i Telemark, til han en dag falt i elva og druknet.

Og ikke minst, om en sønn som aldri ble, men som likevel finnes.

‍

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.

Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.

For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?

På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.

Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.

Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

‍

Rasmus finner en kameleon.

Men ... hvor ble den av?

Lille dinosaurgjengen introduserer de aller yngste leserne for Rasmus og Trym og alle de andre dinosaurene fra den store barneboksuksessen Dinosaurgjengen. Morsomme, fine og varme fortellinger som passer perfekt for barn i alderen 2-4 år.

‍

Det er klart for årets store billøp i Sumpskogen. Og i år får også Rasmus og Trym være med. Men kan de slå fjorårets vinner Freddy Fukuiraptor? Og hvordan virker egentlig turbo-strikkmotoren til Morfar Troodon?

Med Dinosaurgjengen har Lars Mæhle og Lars Rudebjer skapt et fantastisk dinosaurunivers for de minste, fylt av spenning og humor. Detaljrike illustrasjoner, fengende historier, ikke minst at det handler om dinosaurer, har gjort Dinosaurgjengen til en superpopulær serie. Rasmus og Trym, den ene litt forsiktig og bekymret, den andre eventyrlysten og vilter, er karakterer barna har lett for å kjenne seg igjen i og bli glad i. Bøkene er perfekt til høytlesning for førskolebarn og egner seg også godt for barn på småtrinnet som har begynt å lese selv.

‍

Historisk roman om skam, urett og overtru

Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden for å gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.

Men alt er ikkje like fint som det verkar, på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.

Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.

‍

Verden er herdet plast,

pusten er vind i rør,

et skarpt, metallisk gry,

lysende unatur

hånden som holder fast,

hånden som aldri blør,

steril, syntetisk, ny,

løsner en blodig figur,

urgammel, prematur

(fra «Nyfødtintensivavdeling»)

Ulrik Farestad er tilbake med dikt som spenner fra de formfullendte sonetter til løsere vers, og motiver spenner seg fra Dianas tempel til Europris. Sentralt i samlingen står et langt dikt der den sørgende poeten henvender seg til sin avdøde venn, kunstmaleren Christopher Rådlund. Med Det som bare er aske demonstrerer Farestad hvordan ideer fra oldtidens kulturer og klassisk kunst kan sidestilles med barnas fantasiverden.

‍

15. juni 1184 stod det endelege slaget mellom Sverre Sigurdsson og Magnus Erlingsson, som begge hevda at dei hadde krav på den norske trona, i Sogndalsfjorden ved Fimreite. Tusenvis av hærmenn kjempa i timesvis og fire langskip gjekk under. Likevel er det gjort få arkeologiske funn etter hendinga, og det er mykje vi ikkje veit, mellom anna kvar i fjorden slaget stod.

Sannsynlegvis ligg det framleis metall, steinar eller treverk på botnen av fjorden som ventar på å bli oppdaga. Er det mogleg å finne restar etter slaget med hjelp av dykkarar og moderne teknologi i dag?

I boka følgjer vi forfattar Rune Timberlid si lidenskapelege jakt etter spor som kan kaste nytt lys over historia. Vi får òg lese om den spennande og dramatiske opptakten til slaget, og får ei levande skildring av kampen der Magnus Erlingsson til slutt måtte bøte med livet.

‍

Daria er ei 18 år gammel jente fra Avdiivka i Ukraina, en by hvor det har vært krig siden 2014. Etter et voldsomt angrep mot hjembyen i januar 2021, flykter hun sammen med mora si til Norge. De bosetter seg i industribyen Odda hvor Daria begynner på videregående skole.

Men livet i Norge blir ikke helt enkelt. I Ukraina har Daria tatt farvel med kjæresten, Andrej, som er soldat i den ukrainske hæren, og hun har etterlatt familie og venner som har valgt å bli, for å forsvare Ukraina mot de russiske okkupantene.

Daria slites mellom et ønske om å leve i fred i Norge, og pliktfølelsen hun har overfor det okkuperte hjemlandet sitt. Tilværelse kompliseres etter hvert ytterligere av at den unge norsklæreren hennes blir betatt av henne, og hun av ham.

‍

Hvordan blir mennesker miljøbevisste? Noe handler om å vite hva man kan gjøre. Hvordan kan vi leve grønnere og renere i hverdagen med billige og enkle og tilgjengelige metoder? I denne boken lærer vi hvordan vi kan beregne vårt økologiske fotavtrykk og gjøre det mindre og mindre dag for dag.

Å være grønn er en moralsk egenskap. Kanskje kan man si at mennesker naturlig kan ha mer eller mindre tilbøyelighet til grønnisme. En streng fatalist ville sagt at enten er man født miljøbevisst eller ikke. Og slik er det også med andre egenskaper som det å snakke sant, handle selvoppofrende, føle forpliktelse og lojalitet; viktigere enn hva vi lærer på skolen eller hjemme er det om vi har det i oss eller ikke. Uten dermed å si at opplæring ikke har effekt, og selvfølgelig kan omgivelsene våre påvirke oss til å bli bedre eller dårligere mennesker. Uansett er det slik at dersom kjærlighet og tro ikke er en del av det, så vil heller ikke de tiltakene som er beskrevet i boka være særlig nyttige. Sånn er det også på den globale arenaen; fordi kjærlighet og tro ikke har vært en del av det så har ikke klimaavtalene ført frem til det ønskede resultat.

Boken forklarer enkelt filosofien om grønnisme i hverdagen og viser også måter som kan gjøre deg mer etisk grønn. Kjærlighet og tro er ditt bidrag inn i dette. Denne lille boken er en kort guide som I 111 prinsipper gjør deg kjent med virkemidler og fremgangsmåter for å leve miljøbevisst. Miljøbevissthet som i menneskets viktigste plikt og ansvar i den moderne verden.

‍

Jacob er lærer i en tsjetsjensk landsby. Skolen er kjent for dårlig undervisning av mangel på gode lærere. Jacob er mest opptatt av å formidle eventyr og fortellinger til elevene, ikke lære dem å lese, skrive og regne. Han lever under et fiktivt navn, var soldat i Den røde armé under annen verdenskrig, ble tatt til fange av tyskerne, greide å rømme fra fangenskapet, tok seg til Frankrike, ble medlem av La Résistance, den franske motstandsbevegelsen, under navnet André, og ble etter krigen hedret med en æresmedalje og tittelen Kommandør av president Charles de Gaulle. Da han ville reise tilbake til hjemlandet, ble han sammen med andre soldater og offiserer i Den røde armé som hadde vært tyske krigsfanger, på Stalins ordre arrestert og sendt til arbeids- og straffeleire i Sibir.

Først etter ti år slipper Jacob fri. I hemmelighet har han skrevet en roman med utgangspunkt i eget liv. Dette har KGB fått nyss i, og trakasserer nå den slitne læreren for å få ham til å gi fra seg manuskriptet. Fortellingen Kommandør André utspiller seg på 1960-tallet, men har skremmende likheter med situasjonen til opposisjonelle i dagens Russland.

‍

Nelly er organist, tilsynelatende ei grå mus og deler livet med corgien Angus. Men når Nelly ikke dundrer løs på orgelet spiller hun bass i death metal-band.

Advent er høysesong i Sjøfryd kirke og kirketjener Magda julepynter alt i lav høyde, samtidig som det foregår bryllup, begravelser og vinsmaking i sakristiet. Og Presten Gert er skjønn og med kone utenriks, men får Nelly til å bevre. Samtidig starter Nelly med slektsforskning for å vite mer om eget opphav.

Så daler forloveren i et bryllup ned fra klokketårnet med sorte vinger, og førstebetjent Evert Karlsen dukker opp. For Sondre forlover viser seg å være en mangfoldig mann. Samtidig ryktes det om ubehagelig gjenbruk av kister i kirken.

Ingenting er som noen trodde, men hva gjør det når man har vakker kjærlighet, et nydelig juleevangelium og stemningsfull jul på prestegården?

‍

Kongsbroren er første bind i Hardråde, en ny, storslått albumserie. Følg Haralds dramatiske og blodige liv fra ung jypling til erfaren krigerkonge. Basert på forfatter Jan Ove Ekebergs bestselgende romanserie «Den siste vikingkongen» – solgt i over 110 000 eks! Manus av Jan Ove Ekeberg – og tegnet av Nils Axle Kanten.

«Eg begynner ein søndagskveld i august 1963. Eg stod igjen på ein hybel i Langmyrvegen 16 i Molde etter at mor og far, som hadde følgt meg dit, hadde sagt farvel til meg og reist heim med den lokale drosjen. No skulle det verkelege livet begynne. Eg skulle bli eit menneske i den moderne verda, i mi tid, ikkje ein av mange i den lange rekka av bønder som eg stamma frå, i eit landskap der tida stod stille. Slik tenkte eg på det. Eg forstod ikkje at eg framleis var eit barn.»

Ung mann vil ut er ein memoarroman som går tett på eit ungt sinn og ein tidsepoke. På seinsommaren i 1963 flytter den fjorten år gamle Edvard til Molde. Han skal gå på realskulen, som det heitte da, i byen - ein småby, riktignok, men så mykje større enn bygda han flytter frå. Han er ung, og han vil ut. Meir enn seksti år seinare skriv den aldrande Edvard han fram: den unge mannens bitre nederlag, store fryd, gnagande tvil og grenselause ambisjonar.

Andre bind av Stormen følger Munch etter at han bryter opp fra Norge i 1902. De neste årene lever han et omflakkende og utsvevende liv på kontinentet, samtidig som hans kunstneriske anseelse vokser, ikke minst i Tyskland. Da han vender hjem etter nervesammenbruddet i 1908, hylles han som et geni, mens tyskerne kanoniserer ham som germansk mester - en status som først blir problematisk da Hitler kommer til makten i 1933.

Munch finner aldri sin plass i det nye århundret, han står midt i sin tid, men alltid for seg selv. I Norge er han kosmopolitten blant nasjonsbyggere, i Tyskland en aldrende rebell blant unge avantgardister. Når han trekker seg tilbake til villaen på Ekely, er det fordi han ikke hører hjemme andre steder enn i sin egen kunst. Der fortsetter til gjengjeld stormen å herje i kunstnerens øyne til han lukker dem for siste gang en vinterdag i 1944.

Med dette bindet av Stormen fullfører Ivo de Figueiredo det storstilte portrettet av Norges største kunstner og hans tid.

Et av verdenshistoriens betydeligste litterære verker for første gang gjendiktet til norsk.

Ovids Metamorfoser ble sannsynligvis skrevet rundt 8 e.Kr., da dikteren ble landsforvist av keiser Augustus. Eposet, som her for første gang i sin helhet er gjendiktet til norsk, regnes som Ovids hovedverk og er et av de viktigste litterære verkene i verdenshistorien. Med forvandlinger som bærende motiv skildrer verket verdens historie, fra alt livs første opphav til Ovids egen samtid. Eposet er vårt største enkeltstående reservoar av greske og romerske myter, og omfatter beretningene om Ekko og Narkissos, Persevs og Andromeda, Jason og Medeia, Minotauren i labyrinten, Daidalos og Ikaros, og Orfevs og Evrydike, for å nevne noen. Alt er skildret med et uforlignelig verbalt og visuelt overskudd og et helt særegent narrativt driv, som alltid tar den enkeltes skjebne, det være seg som plante, dyr, menneske, naturvesen, monster eller gud, på alvor. Verkets innflytelse på ettertidens litteratur, kunst og tanke har vært makeløs helt inn i vår tid.

Tre kunstnere er tittelen på høstens bok fra forfatteren Oddvar Rakeng på Kolofon Forlag. De utvalgte er Lise Amundsen og William Kullgreen, begge velkjente for sitt virke i grensebyen Halden, og Ragnar Högman fra svenske Åmål i Västra Götaland.

Felles for trioen er deres sikre formgrep og vilje til å finne den dirrende tonen av det usagte i bilder og skulptur.

Poeten og kunstneren Hawad (f. 1950) kommer fra Aïr, et fjellmassiv i det sentrale Sahara. Han er amajagh, eller tuareg.

Hawad skriver på tamajaght (tuaregisk), som tilhører den amazighiske (berberske) språkfamilien, og han bruker tegnene i tifinagh-alfabetet. Hans litterære univers er gjennomsyra av katastrofene og motstandskampen til tuaregene og alle folk som trues med utryddelse.

For å stå imot kaos, meiningsløshet og tapet av sin egen livsverden har Hawad utvikla det han kaller zardazghenab («furigrafi» eller «raseriskrift»). Med denne litterære og kunstneriske metoden tegner han opp fluktruter ut av volden og mobiliserer forestillingskrafta for å skape alternativer til undertrykkernes narrativer.

Hawad har skrevet poesi, noveller og teater. Tekstene hans er oversatt til blant anna norsk, fransk, nederlandsk, ­italiensk, spansk, tysk, katalansk, kurdisk, tyrkisk, arabisk og engelsk. Kunsten hans har blitt stilt ut i Europa, Afrika, Nord- og Sør-Amerika.

Hawad bor i dag i Frankrike. Han har oversatt mange av tekstene sine til fransk sammen med kona, antropolog og lingvist Hélène Claudot-Hawad. De to langdiktene i Skumringspoesi er gjendikta fra fransk av Erlend Wichne.

Design: Marte Meling Enoksen

‍

Når Rosenborg enda en gang blir knust på Lerkendal, frykter troillungen Gofot at noe fælt har skjedd i Troillheim. Kan det være at den magiske målmagneten til troillungene er stjålet? Gofot og den fryktede Banemesteren har ikke noe valg: De må ha hjelp av Odd og Svanhild for å finne tyven og få Magneten tilbake der den hører hjemme. Det er den eneste måten å redde Rosenborg. Men hvem er egentlig tyven og hvor er Magneten? I Jakten på Troil lfoten og den magiske målmagneten blir vi med Odd og Svanhild på nok et spennende eventyr ned til den hemmelige troillverdenen langt under Lerkendal. Det store spørsmålet er om barna rekker å finne Magneten før Rosenborg skal spille kamp mot de StorKjæfta Breiflabbene med verdens skarrrrrpeste tenner.

Ungdomsskolen er ikke for nybegynnere. Spesielt når du heter Sara, går i niende, og det obligatoriske skoleballet nærmer seg med stormskritt. Men hva gjør man ikke når din kasteløse bestevenninnen har klart å forelske seg i en uoppnåelig kjekkas fra a-gjengen?

Da ofrer man seg og går på ball, selvsagt.

Men ofrer Sara sin egen kjærlighet i samme slengen?

Verden og meg selv er et essay om angst og kjærlighet, liv og litteratur, virkelighet og drøm, poetikk og praksis.

Kenneth Moes økonomiske nød fungerer her som utgangspunkt for en utforskning av det mystiske menneskeselvet. Med både alvor og en god dose ironi legger han sitt nakne jeg fram for leseren. Dette er en slags litterær selvhjelpsbok, der Moe dyrker fram et mer fruktbart verdens- og selvbilde og en mer kraftfull fortellerstemme, med håp om å inspirere leseren til å gjøre det samme.

Vesaas-vinneren Moe har en usvikelig tro på litteraturen og dens rolle i å tenne gnisten til en global bevissthetsrevolusjon. Men siden forfatteren selv er en del av det kulturelle forfallet, må han først gjennomføre en poetisk adferdsterapi på sin egen engstelige bevissthet.

For hva vil det egentlig si å være en skapning i verden som skaper sin egen verden?

Dette er andre bok i en serie diktbøker basert på en tolvårings poesi og diktning fra oppveksten på 1960 og 1970 tallet.

Overordnet handler boka om ytringsfrihetens dårlige kår for sårbare barn. Vi følger Anna, snart tretten som prøver å finne veien videre etter å ha mistet alt.

Hiphop-Norge forteller historien om hvordan breaking graffiti dj-ing og rapping kom til Norge og om hvordan norsk hiphop på kort tid utviklet seg fra et kommersielt massefenomen til en sær og vrang undergrunnskultur. Etter at breakefeberen sluknet i 1986 holdt en forsvinnende liten gruppe graffitimalere den norske hiphopgløden i live, samtidig som de måtte betale prisen i form av fordømmelse fra myndighetene klappjakt og overvåkning fra politi og sikkerhetsvakter og stadig strengere straffer. Samtidig ble frøene til en musikalsk revolusjon sådd og boka følger også denne utviklingen fra provisoriske hjemmestudioer til utsolgte konserter i Oslo Spektrum.

Julen nærmer seg, men idyllen og roen Kristi lengter etter i høytiden virker helt utenfor rekkevidde i år. Hun er alenemor for tenåringsdatteren Iben, en utfordring i seg selv, men denne høsten hoper komplikasjonene i Kristis liv seg høyere enn gaver under treet. Hun har alltid hatt et komplisert forhold til søsteren, Elisabeth, og moren, men etter hvert som de begynner å planlegge julen, blir forholdet deres enda surere enn vanlig. Kirstis romantiske forhold til Tobias er også komplisert, og fortsatt på tynn is fordi det er så nytt. Så er det Mathilde, Kristis venninne og forretningspartner. Sammen driver de en liten butikk i Sagene-området i Oslo, men etter en kjempekrangel forsvinner Mathilde uten et ord. Da oppdager Kristi en kul i brystet. Med brystkreftdiagnosen må Kristi se muligheten for at Iben må vokse opp uten henne. Noe som betyr at hun ogsåmå erkjenne det faktum at Iben har en far. Iben ble unnfanget under en one night stand, og ingen andre enn Kristi vet hvem faren er. Eller at han også bor i Oslo... Siri Østlis nye juleroman handler om å komme sammen i vanskelige tider, og lengte etter et julemirakel.

I SVEV er en novellesamling som gir glimt inn i menneskers skam og hemmelighold, sterke tilknytninger og knuste relasjoner, vennskap og svik. Historiene utspiller seg gjennom blikket til både barn, voksne og eldre, og i ulike tiår. Dette er forfatterens første novellesamling.

Ingenting er enkelt i mørket tar deg med til skyggesidene av Norges oljehovedstad. Kristin Hoffmann skriver samfunnskritisk og realistisk, med tydelige paralleller i samfunnsdebatten.

Hovedkarakterene i disse novellene er på ulike måter preget av selvoppgivelse, maktesløshet og fattigdom. De har dårlige levevilkår og befinner seg i en tilstand hvor hverdagen handler om å kjempe for den tryggheten de fleste av oss tar for gitt. På den andre siden møter vi mennesker korrumpert av makt, av sin egen innflytelse, av sine ubegrensede muligheter og sin absolutte rikdom.

Vi møter eiendomsutvikleren som har gjort en avtale under bordet med en mektig kommunepolitiker, og vi blir med inn i fortiden og nåtiden til mennesker som befinner seg nederst på maktpyramiden. Her er også den sammensunkne pasienten som legen egentlig ikke ser, og den steile nevrokirurgen som erkjenner at livet er basert på en løgn.

Karin Fossum har gjennom femti år høstet anerkjennelse fra kritikere og lesere som forfatter i en rekke sjangere. I dette nyskrevne essayet gir hun for første gang et innblikk i egen skriving, til glede for folk som leser, skriver eller bare lurer på hvordan en historie blir godt fortalt.

Det ligger et brev på hylla.

Lisa kjenner igjen navnet sitt.

Hun åpner konvolutten.

Tone drar Lisa i armen.

«Hvem er det fra?»

Lisa prøver å lese.

«I-I-I,

S-S-S,

A-A-A.»

Lisa forstår ikke.

«Jeg vet ikke», hvisker hun.

Tone napper brevet

ut av hendene hennes.

«Det er fra Isak.

Du har fått brev fra Isak.»

Tone peker på navnet hans.

«Et kjærlighetsbrev!»

Tone roper så høyt at alle

i 1. klasse kan høre henne.

Isak smiler til Lisa.

Han er blid,

selv om alle vet at han

har gitt et brev til henne.

Det er bare ett problem.

Lisa har ikke lært å lese ennå.

«Brevet» er en bok for de helt ferske leserne. Den viser hvor vanskelig og frustrerende det kan være å lære å lese, spesielt når det virker som om alle andre kan det. Men boken viser også hva som skjer når du endelig forstår at strekene, buene, slangene og boblene er bokstaver. Når du lærer lyden til disse bokstavene og trekker disse lydene sammen kan du lese.

Et frø er et barn er en Dahlia, og en mann som bysser et barn er en vakker mann. En hage full av brunsnegler. Huset og hagen, og truslene som henger over dem. Livsgrunnlaget, både det personlige og det kollektive, er alltid skjørt. 

Gjennom en intens indre monolog fører jeget en samtale med seg selv.  Diktene er fulle av paradokser, og kretser rundt temaer som frihet og ansvar på en måte som overbeviser dypt. 

Tåkemordet har i beste Sherlock Lahlumsk ånd et subtilt plott i tidsriktig 70-tallskoloritt med forgreininger til et uoppklart drap i fortiden.

«Jeg skylder innledningsvis å gjøre Dem oppmerksom på at jeg var nasjonalsosialist under krigen», sa mannen som hadde satt seg i gjestestolen på mitt kontor.

Slik begynner den tolve romanen i historikeren Hans Olav Lahlums klassiske krimserie om den tidligere politietterforskeren Kolbjørn «K2» Kristiansen og hans hemmelige rådgiver Patricia Borchmann.

Datoen er 16. november og året er 1973. På sitt kontor i Oslo blir privatetterforskeren «K2» oppsøkt av en langveisfarende storbonde fra Telemark. Klienten oppgir å ha sterke personlige grunner til at han i løpet av en uke må få oppklart omstendighetene rundt sin brors dramatiske dødsfall senhøsten 1943. Privatetterforskeren lar seg friste av denne innbringende utfordringen og reiser samme kveld til Telemark. Han blir der innlosjert i huset hvor klientens unge storebror, som var en nylig hjemkommet frontkjemper, ble funnet skutt en tåkete høstdag 30 år tidligere.

Huset, klienten og hans familiehistorie gjør et fascinerende og samtidig tidvis skremmende inntrykk. «K2» kommer til et for ham fremmed lokalsamfunn, hvor det viser seg at hendelser fra krigsårene fortsatt kaster lange skygger over livene til både unge og eldre mennesker. Patricia sitter langt unna hjemme i Oslo, men «K2» erkjenner snart at han vil trenge hennes hjelp for å oppklare et gammelt drapsmysterium som for ham fortoner seg stadig mer forvirrende og urovekkende…

‍

I grålysningen 1. november 1944 gled en enorm krigsflåte inn mot de minelagte strendene på Walcheren, Hitlers siste festningsøy. Blant styrkene som snart skulle storme i land, var de nær 90 norske kommandosoldatene i Kompani 5. De grønne djevlene skulle få sin endelige ilddåp. Store tap måtte forventes, men om øya ble erobret, ville veien til Berlin ligge åpen. Alliert seier var innen rekkevidde.Churchill satte sin lit til den interallierte kommandostyrken, beryktet for nålestikkangrep mot den okkuperte kystlinjen. Men Atlanterhavsmuren på vestfronten hadde aldri vært sterkere. Overalt sto tunge artilleristillinger og armerte bunkere. Kunne djevlene kjempe seg gjennom stormen av ild, sand og jern?Dette er historien om det eneste helnorske kompaniet som sloss på kontinentet under andre verdenskrig. 80 år etter den nådeløse bataljen gir Geir Stian Ulstein en levende fremstilling av nordmennene som var villig til å ofre alt i krigens skjebnetime.

‍

Vil Norge bli et mer økosentrisk demokrati, for å redde naturen vår? Foreløpig går vi i motsatt retning. Vi dyrker vekst og nedbygging av natur, og vi drømmer om å gjøre oss frie fra vår dyriske kropp, og dermed fornekte vår jordiske tilhørighet.

Vi trenger derfor et nytt og økosentrisk livssyn. Det krever mye av oss, og vi må alle delta i samtalen om de mange vanskelige valgene og dilemmaene vi nå står overfor. Tanken på hva det vil si å være et menneske er i endring. Det er også tanken på hva det vil si å være borger i et større samfunn. Skal vi stå på vår rett og være et forbruker-«jeg», eller skal vi heller bli del av et større «vi», som økologiske borgere?

Vår overlevelse som art henger sammen med evnen vi har til å inngå en ny «kontrakt» med det som finnes utenfor oss selv, det mer-enn-menneskelige. Det haster med å få på plass et nytt natursyn, før klimakrisen og naturtapet blir uoverkommelig.

Gjennom 16 kapitler tar Kroglund oss med på en reise inn i norsk kultur, politikk og natur, både i fortid, nåtid og i en tenkt fremtid. Denne boka har potensiale til å endre vårt syn på naturen og menneskets plass i den. Leve økotopia!

‍