Andre bind av Stormen følger Munch etter at han bryter opp fra Norge i 1902. De neste årene lever han et omflakkende og utsvevende liv på kontinentet, samtidig som hans kunstneriske anseelse vokser, ikke minst i Tyskland. Da han vender hjem etter nervesammenbruddet i 1908, hylles han som et geni, mens tyskerne kanoniserer ham som germansk mester - en status som først blir problematisk da Hitler kommer til makten i 1933.

Munch finner aldri sin plass i det nye århundret, han står midt i sin tid, men alltid for seg selv. I Norge er han kosmopolitten blant nasjonsbyggere, i Tyskland en aldrende rebell blant unge avantgardister. Når han trekker seg tilbake til villaen på Ekely, er det fordi han ikke hører hjemme andre steder enn i sin egen kunst. Der fortsetter til gjengjeld stormen å herje i kunstnerens øyne til han lukker dem for siste gang en vinterdag i 1944.

Med dette bindet av Stormen fullfører Ivo de Figueiredo det storstilte portrettet av Norges største kunstner og hans tid.