Stans

Vi stanset så vidt da vi kjørte forbi

med mor i kista

frostglitret beveget seg i novembersola

disflaket lå over dalsøkket

rådyra sto gråbrone i rimet

på klaka pløygsle bak kammersglaset

sitret med ørene

ventet på potetskrellet hennes

bygda vinden blar i

byen bilene vi forsvinner i

‍

‍