Hav på alle kanter. En (forblåst) reise til nordatlantiske øyer

‍Hav på alle kanter opphever dagens landegrenser og tegner et levende portrett av det Nord-Atlantiske havområdet, denne historiske, kulturelle og genetiske smeltedigelen som deler en felles keltisk og norrøn arv. Leseren kommer tett på øyfolk og tradisjoner, myter og historier, triumfer og tragedier som forteller hvordan naturen og havet har formet, og fortsatt former, livet på øyene.

Så lenge det har bodd mennesker langs Nord-Atlanterens kyster, har de delt den dypt menneskelige trangen til å utforske det ukjente. Det er som om mennesker burde hatt gjeller og svømmehud mellom tærne, for så snart de fikk sjansen, la de ut på havet med livet som innsats. Før nåtidens kart og nasjonale grenser ble til, øyhoppet folk mellom Norge og Shetland, Orknøyene og Hebridene, Man, Irland, Færøyene og Island uten tanke på pass eller grensekontroll. De kastet seg ut i bølgene i uthulte stokker, lette skinnbåter, klinkbygde skip, fiskefartøy og skuter. De handlet med hverandre og giftet seg med hverandre, inspirerte hverandre eller fortrengte hverandre. Under vikingtiden ble øyene også tilknyttet Norge på ulike måter, som skattland under den norske kongen og gjennom erkebiskopen i Trondheim.

Øyer er samfunn i miniatyr. Når man er omgitt av hav på alle kanter, er innbyggerne i samme båt, bokstavelig talt – og mer eller mindre avhengige av hverandre. Å bo på en øy kan være klaustrofobisk, romantisk, forblåst, uhyggelig, ensomt, frustrerende, fredelig – men sjelden kjedelig.

Island. En reiseskildring.

Blant skalder, forskere og fuglefangere – og hvordan overleve på en øy der jordskorper krangler og vannpytter koker.

Blind er bokløs mann, sier et islandsk ordspråk. I denne kulturhistoriske reiseskildringen fra Europas ytterkant møter vi fortellinger fra fortiden, da unge menn heiste seg ned langs klipper etter lundefugl. Eller hva med torskefiskere som gikk til fots eller red i dagevis for å mønstre på som mannskap, utstyrt med tynne saueskinnssko? Rutene gikk over lumske myrer og skarpe, stivnete lava-hraun som rev føtter og hover til blods. Kjenner man historiene, skimter man fortsatt skikkelsene fra fortiden.
Også nyere fortellinger dukker opp på Kirsti Jaregs reise rundt den islandske kysten. Som historien om islandsgenserens symbolske kraft og den samlende rollen den spilte under finanskrisen, og «terroraksjonen» som reddet en av Islands beste lakseelver.
I dette barske landskapet mellom vulkaner og breer, sandørkener og fosser ble sagaene til – fortellinger om ære og hevn, kjærlighet og svik. Dypest sett er også sagaene historier om dagens islendinger. For hvem er de og hvor kommer de fra?

«Jareg er både leken og lærd. Nærmere Island kommer du ikke – med mindre du reiser dit»
Forfatter Torbjørn Færøvik

Irland. En keltisk reise er fortellinger forankret i det barske irske landskapet.

Leseren møter gæliske historiefortellere, prester, fyllebøtter, IRA-tilhengere, øykonger, laksefiskere og spellemenn.

Den trøblete fortiden bobler under den vennlige overflaten, klar til å sprute opp når trykket blir for stort.

Det er over denne skjøre jordskorpen den reisende må trå varsomt for å komme seg noenlunde helskinnet fram.

Øyene i vest er en veiviser og følgesvenn for øyhoppere i Skottland: whiskyentusiaster, seilere, musikkfantaster, naturelskere eller vitebegjærlige «sofareisere».

De skotske øygruppene Hebridene, Orknøyene og Shetland var under norsk herredømme i flere hundre år, og øyboerne holder både norske og keltiske kulturtradisjoner i hevd.

WWW.OYENEIVEST.COM