Få, om noen, representerer den store fortellertradisjonen bedre enn Tore Renberg i den norske samtidslitteraturen. Gjennom et rikt og mangfoldig forfatterskap som spenner over flere tiår og et mangfold av stilarter, står Renberg igjen som en vår tids største og mest allsidige fortellere.
Selv om Renberg debuterte allerede i 1995 med kortprosasamlingen Sovende floke, som vant Tarjei Vesaas debutantpris, er han kanskje mest kjent for sine romaner. I 2003 utkom Mannen som elsket Yngve og denne generasjonsdefinerende oppvekstromanen markerer kanskje en slags litterær gjenfødelse for en forfatter som fra dette tidspunkt av hengir seg til den store fortellertradisjonen, i fotsporene til storheter som Honoré de Balzac og Charles Dickens. Gjennom et mangfold av stilarter og perspektiver, har Renberg utforsket blant annet identitet, seksualitet, oppvekst og familie, med en sterk tilknytning til Vestlandet.
Valget av festspilldikter er gjort av arbeidsutvalget ved Norsk Forfattersentrum Vestlandet. Arbeidsutvalget mener at Renberg er en unik forfatter i sin generasjon, med et forfatterskap som er usedvanlig rikt på forestillingsevne, perspektiver og glitrende skrivehåndverk. Det var på høy tid at Tore Renberg ble kåret til festspilldikter.
Fra grunngivningen, formulert av Chris Tvedt:
«Få om noen andre norske forfattere har Tore Renbergs evne til å skrive bøker som ligner så lite på hverandre. Han kan skrive kort eller langt, gå tett på individene, eller bruke vidvinkel på samfunnet og samtiden. Han er vekselvis trist, tragisk, morsom, overskridende eller sentimental, alt ristes tilsynelatende uanstrengt ut av forfatter-ermet, som var han en litteraturens illusjonist.»
Hele programmet til De Litterære Festspill blir offentliggjort på et senere tidspunkt.
Les hele begrunnelsen til arbeidsutvalget.
