– Den svenske regjeringen satser 1,8 milliarder på skolebibliotek og litteratur. Vi skulle ønske vi var like ambisiøse her hjemme, slår organisasjonenes daglige ledere Vibeke Røgler, Monica Helvig og Ingvild Christine Herzog fast i en uttalelse til bok365.no.

Må satse på infrastruktur

Norsk Forfattersentrum kjemper for at den lovede lesestrategien må inneholde en styrking av infrastuktur, ikke kampanjer og andre kortsiktige tiltak. I klartekst betyr det opprusting av norske skolebibliotek med finansiering av bemanning og innkjøpsordning, og en styrking av organisasjonene som jobber med å spre litteraturen til det norske folk, inkludert Norsk Forfattersentrum.

12 år uten større økonomiske muskler

Norsk Forfattersentrum har arbeidet med å skape en levende lesekultur gjennom møter mellom forfattere og publikum siden 1968. Siden 2012 har vi økt omsetning vår med langt over 20 millionar kroner og fått nesten 700 flere medlemmer uten å få økt støtte over statsbudsjettet utover forventet prisvekst. I år er økningen fra Kulturdepartementet på 3,6 %, samtidig som SSB forventer en prisvekst på 4 %.

–  Selv om vi ikke er det heiteste innslaget i en festtale, er vi et av flere helt nødvendige premisser for at talen i det hele tatt skal kunne holdes, utdyper daglig leder i Norsk Forfattersentrum, Ingvild Christine Herzog. – Hver million som blir tildelt i arrangementsstøtte til oppdragsgiverne våre, betyr for eksempel merarbeid for administrasjonen.

Herzog understreker at organisasjonen allerede har strukket seg langt, blant annet ved å måtte la ledige stillinger stå ubesatte.

– Det betyr at de gjenværende ansatte må bruke stadig mer tid på å håndtere den økende oppdragsmengden, og mindre tid og krefter på viktige oppgaver som å profesjonalisere medlemmene som skal ut og møte publikum på scener og i klasserom.

Lyspunkter i statsbudsjettet

Noen litteraturpolitiske lyspunkter er det likevel i statsbudsjettet. Ikke minst er det gledelig at kunstnerstipendene økes både i størrelse og antall: Statens kunstnerstipend får 20 millioner kroner ekstra for å opprette 44 nye stipendhjemler. Samtidig økes arbeidsstipendene med 6,2 prosent, fra 299 289 kroner i 2023 til 318 352 kroner i 2024.

Kulturdepartementet bevilger også syv millioner kroner som skal styrke litteraturordninger under Kulturrådet. Dette inkluderer to millioner kroner til innkjøp og prosjekttilskudd til tegneserier og fem millioner til distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek. Kunnskapsdepartementet skal på sin side bruke 25 millioner kroner på å styrke leselyst og lesing blant elevene. 17,5 millioner kroner øremerkes kompetansetiltak for lærerne, fem millioner til skolebibliotekene, slik at den totale summen for tilskuddsordning i skolebibliotek blir 30 millioner, og 2,5 millioner i støtte til leselystprosjekter.

Dette er bra, men stusselig sammenlignet med den kraftige satsingen på litteratur og skolebibliotek i Sverige, mener lederne for de allerede nevnte lese- og formidlingsorganisasjonene:

– Vi er spente på tidsperspektivet og de økonomiske rammene for leselyststrategien. Regjeringen vil at flere skal lese, og at strategien skal bidra til å skape en kultur for lesing, slik at lesing blir noe som kan gi glede gjennom hele livet. Skal vi nå slike mål, trenger vi en mer ambisiøs satsing. Vi frykter at leselyststrategien blir mer en kampanje enn en langsiktig og varig innsats på lesing og litteratur blant alle målgrupper i hele Norge. Når Sverige skal bruke 1,8 milliarder, fremstår ambisjonene våre i Norge som ganske tafatte.

Les også: Dette har Norsk Forfattersentrum søkt om økt støtte til