Kommunesektorens interesseorganisasjon, KS, presenterte tirsdag denne uken rapporten Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen. Rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse AS, og konkluderer blant annet med at «en reduksjon i offentlige utgifter til kultur kan gi en kortsiktig besparelse, men medfører en større samfunnsøkonomisk kostnad på lengre sikt.»

Der KS bruker vendinger som at kulturen fører «til en rekke samfunnseffekter som kan bidra til å løse sektorovergripende utfordringer», velger daglig leder i Norsk Forfattersentrum, Ingvild Christine Herzog, en litt mer direkte språkbruk:

– Rapporten viser det vi alltid har visst. Kommuner som kutter i kulturbudsjettene, slik vi ser mange eksempler på akkurat nå, skyter seg selv i foten. Kuttene vil bli ekstremt kostbare i det lange løp.

Mange positive effekter

Kommunesektoren står overfor krevende økonomiske prioriteringer. For at kulturfeltet skal prioritereres i stramme kommunebudsjetter, er det viktig å være klar over samfunnseffektene av kultur. Ved å basere seg på forskning om betydningen av kultur for blant annet folkehelse, utdanning og økonomisk verdiskaping, kan man sette innsatsen på kulturfeltet inn i en større sammenheng.
– Fra rapporten Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen

Samfunnsøkonomisk Analyse AS har ikke gjennomført egen forskning, men samlet mest mulig tilgjengelig forskning på feltet. Rapporten forteller blant annet at kultur «kan gi positive helseeffekter», «forbedre kognitive evner», «bygge sosial tilhørighet», «gi grunnlag for økonomisk verdiskaping» og «være en ressurs i stedsutviklingen».

Kultur påvirker folkehelsen

Et av studiene rapporten er basert på, er Bente Irene Løkkens doktorgradsavhandling Kulturdeltagelse i et folkehelseperspektiv. Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Løkken har studert forholdet mellom kulturdeltakelse, dødelighet, årsaksspesifikk død og allmennlege-konsultasjoner basert på data fra en av verdens største befolkningsstudier, Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).

I avhandlingen, skriver Bente Irene Løkken at «Forskningsresultatene tyder på at de som deltar i kulturelle aktiviteter har lavere dødelighet totalt, og lavere dødelighet av hjerte-karsykdom og kreftsykdom. Menn som deltar i kulturelle aktiviteter, har også færre fastlegekonsultasjoner.»

I et intervju med kulturoghelse.no konkluderer Løkken:

– Den kunnskapen som har kommet fram gjennom forskning de siste årene bør føre til at fremtidig folkehelsepolitikk legger til rette for økt kulturdeltagelse i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Deltagelse i kulturelle aktiviteter bør bli en reell mulighet for hele befolkningen, uavhengig av sosioøkonomiske levekår.

Her er Løkken helt på linje med KS-rapporten som ble lagt frem denne uken. Samfunnsøkonomisk Analyse AS skriver blant annet at «Kommuner og fylkeskommuner bør integrere kultur i overgripende samfunnsplaner og i ulike typer av sektorplaner. Videre er det viktig at de legger til rette for et aktivt kulturliv lokalt, gjennom stabil og langsiktig finansiering.»

Demonstrasjon i Bergen

I kveld, 27. november, inviterer aksjonsgruppen #VivilskapeiBergen, der Norsk Forfattersentrum er representert, til demonstrasjon mot kuttene i byens kulturbudsjett. Oppmøte utenfor Grieghallen 17:45, avmarsj 18:00.

Bergenserene er ikke alene om å oppleve kutt i kulturbudsjettene. Et søk på «kulturkutt» på google, gir over 350 treff de siste 30 dagene. På Hamar kjemper Foreningen Rolf Jacobsens Venner for det lovede Rolf Jacobsen-senteret. I Oslo kjemper mange mot kutt i bevilgningene til blant annet Oslo Nye Teater.

Ps.

Har du forresten fått med deg at forfatter Ingrid Storholmen har skrevet romanen Bloddråpetall (Aschehoug, 2024) med utgangspunkt i HUNT-forskningen? Storholmen tilbyr også foredraget «HUNT – Bak tallene er det fortellinger».