Jan Christopher Næss hadde sendt inn forslag om at ikkje berre forfattarar, men også omsetjarar bør kunne bli medlem og få sjansen til å bli formidla av Norsk Forfattersentrum. Han presenterte denne grunngivinga for årsmøtet:
Litterære oversettelser har status som egne åndsverk, er opphavsrettslig beskyttet og besitter litterære kvaliteter som gjør dem egnet for formidling i skoleklasser, på litteraturfestivaler, bibliotekarrangement og så videre. Oversatt litteratur utgjør en viktig del av den norske bokheimen, og som opphaver burde oversetteren ha tilgang til å søke turneer gjennom Den kulturelle skolesekken, til den økonomiske beskyttelsen Forfattersentrums honorarsatser gir, og til den økonomiske tryggheten som ligger i å kunne fakturere oppdragene sine gjennom Norsk Forfattersentrum. Det burde også være i Norsk Forfattersentrums interesse å representere en så stor andel av levende norsk litteratur som mulig. Større bredde gir en enda mer interessant og variert meny å friste oppdragsgivere med, og større representativitet gir økt tyngde i dialog med politikere, bevilgende myndigheter og andre aktører i kulturfeltet.
Dramatikarar
Norsk Forfattersentrum har frå før ei rekke dramatikarar i medlemsregisteret og Forfatterkatalogen, men Ellisiv Lindkvist ønska at også dramatikarar som ikkje har gitt ut verka sine i bokform skal vere velkommen i Norsk Forfattersentrum. Lindkvist, som i tillegg til å vere medlem i Norsk Forfattersentrum er forbundsleiar i Dramatikerforbundet, presenterte følgande grunngiving for årsmøtet:
Dramatiske verk har status som åndsverk, er opphavsrettslig beskyttet og besitter litterære kvaliteter som gjør dem egnet for formidling i skoleklasser, på litteraturfestivaler, bibliotekarrangement og så videre. Dramatikk for scene, film og TV, utgjør en viktig del av den norske litterære arven. Samtidsdramatikk er også med på å gi et større mangfold av historier, flere ulike stemmer og ulike estetiske uttrykk. Som opphaver burde dramatikeren ha tilgang til å søke turneer gjennom Den kulturelle skolesekken, til den økonomiske beskyttelsen Forfattersentrums honorarsatser gir, og til den økonomiske tryggheten som ligger i å kunne fakturere oppdragene sine gjennom Norsk Forfattersentrum. Det burde også være i Norsk Forfattersentrums interesse å representere en så stor andel av levende norsk litteratur som mulig. Større bredde gir en enda mer interessant og variert meny å friste oppdragsgivere med, og større representativitet gir økt tyngde i dialog med politikere, bevilgende myndigheter og andre aktører i kulturfeltet.
Ny medlemsparagraf
Begge forslaga vart altså vedteke. Den nye medlemsparagrafen i lovene til Norsk Forfattersentrum ser dermed slik ut etter årsmøtet:
Forfattere eller oversettere som har publisert eller fått offentlig oppført minst ett litterært verk, alene eller i likeverdig samarbeid med en annen forfatter eller oversetter, kan etter søknad bli medlemmer av Norsk Forfattersentrum. Verkene skal ha språklige, litterære, innholdsmessige og formidlingsmessige kvaliteter. Styret avgjør søknader om medlemskap.
Vil du bli medlem i Norsk Forfattersentrum?
