Norsk Forfattersentrum trenger sårt økt statsstøtte for å ta unna den stadig økende oppdragsmegden. I 2022 utbetalte vi over 44 millioner kroner til norske forfattere i honorar for 9 396 oppdrag. Vi ønsker også å kunne profesjonalisere medlemmene våre i større grad enn vi har kapasitet til nå, samt skape enda flere markeder for forfatteroppdrag – slik at enda flere forfattere tjener enda mer på formidling av bøkene sine. Det trengst. For eksempel tjente skjønnlitterære forfattare i snitt 173 000 kroner på litteraturen sin i 2019. Medianinntekten var nede i 133 000 kroner.
For å vise fram hvor viktig Norsk Forfattersentrum er i mange forfatteres liv, har vi altså spurt medlemmene våre om å fortelle om sitt forhold til organisasjonen vår. Responsen har vært overveldende! Morten Harry Olsen skriver for eksempel:
«Jeg har hatt mange tillitsverv gjennom mange tiår, blant annet i Kulturrådets litteraturutvalg, og mener at Norsk Forfattersentrum er minst like viktig for forfatterne og litteraturen i Norge som innkjøpsordningen.»
Skaper og holder liv i forfatterskap
Innkjøpsordningen fyller bibliotekene med norsk litteratur, og sikrer bredden i den samme litteraturen ved å gi forfattere tid til å bygge forfatterskap uten å måtte ta kommersielle hensyn. Hva Morten Harry Olsen mener når han sammenligner Norsk Forfattersentrum med dette ekstremt vellykkede infrastrukturtiltaket, ser vi i svarene fra tre andre bestselgende forfattere:
«Forfattersentrum var avgjørende for at jeg kunne jobbe som forfatter i starten, jeg hadde ikke fått tid til å skrive uten deres hjelp med å skaffe oppdrag.» – Ingvild H. Rishøi
«Norsk Forfattersentrum er en uvurderlig og viktig støttespiller for kjente og ukjente norske forfattere. I en tid med stadig færre bokanmeldelser og forfatteromtaler i avisene, blir Forfattersentrum stadig viktere.» – Tom Egeland
«Norsk forfattersentrum har vært og er en viktig årsak til at jeg greier å leve av å være forfatter. Uten Norsk Forfattersentrum som manager/impresario, ville det vært langt vanskeligere å få nok oppdrag ute blant publikum til å kunne overleve. Inntektene fra bokbad, debatter, litteraturfestivaler, skolebesøk m.m er en essensiell del av økonomien for mange forfattere.» – Vidar Sundstøl
Hvor viktig denne formidlingsbiten kan være i et forfatterliv, skildrer Anders Totland godt:
«Som mange andre forfattarar, lever eg i all hovudsak av formidling. Både i tidsbruk og inntekt, utgjer formidlinga minst to tredeler av mitt årsverk. For å seia det rett ut: Det er alle dagane eg besøker skular, bibliotek og festivalar som finansierer skrivinga. Så lenge honorara frå formidlingsoppdraga kjem som avtalt, kan eg fortsetja å skriva nye bøker. Men eg er heilt avhengig av at nokon sørger for at dette nærmast går av seg sjølv. Berre tanken på at eg skulle ha gjort denne jobben sjølv, er nok til å ta knekken på alt eg måtte ha av skrivelyst.»
Tar vare på ferskingene
Norsk Forfattersentrum var lenge den eneste skribent- og forfatterorganisasjonen der debutanter kunne bli medlem. Helge Torvund trekker fram nettopp de første årene etter debuten når han skal vise hvordan Norsk Forfattersentrum har vært en viktig medspiller i arbeidet med å skape et forfatterskap:
«I den siste tida har eg kome til å tenkja mykje på kor viktig Norsk Forfattersentrum har vore for meg, særleg i tida etter debuten og dei komande åra, men òg heile den tida eg har vore aktiv som opplesar, foredragshaldar og skrivekurs-leiar. Då eg hadde gitt ut to diktsamlingar, sende Norsk Forfattersentrum meg ut på ein turné der eg vitja vidaregåande skular i Nordland. Alt av billettar og hotellopphald og kontaktpersonar var nøye planlagt og ordna og eg kunne konsentrera meg om sjølve klassebesøka. Det vart ei fin oppleving med mange viktige erfaringar og tilbakemeldingar. Seinare har det å kunna visa til takstane som Norsk Forfattersentrum har sett opp, og som dei oppjusterer når det trengst, vore avgjerande for dette å kjenna seg trygg på kva som var greie honorar for dei ulike oppgåvene.»
Avdelingskontorene
Torvund trekker også fram viktigheten av de fem avdelingskontorene spredd utover hele landet:
«I tillegg var Norsk Forfattersentrum sine lokal eit velkomande og inkluderande miljø der eg kunne møta likesinna. Samankomstar og meir uformelle møte var til inspirasjon og til støtte og av uvurderleg betyding for ein uerfaren, ung poet. Livslange kontaktar byrja i dei lokala.»
Det samme gjør allerede siterte Vidar Sundstøl:
«Av særlig viktighet er det at Norsk Forfattersentrum har kontorer i ulike landsdeler. Dette i en bransje som ellers kan oppleves som veldig Oslo-sentrert. Som telemarking sokner jeg til Norsk Forfattersentrum Sørlandet, og et av årets høydepunkter er de årlige Bokdager på Sørlandet. Det skyldes ikke først og fremst at det innebærer oppdrag og inntekt, men at man hvert år treffer kollegaer fra hele landsdelen og opplever å være i et fellesskap som ofte mangler i dette yrket.»
Metoo
Flere av forfatterne nevner Norsk Forfattersentrums rolle som «vaktbikkje» i bokbransjen. Helene Flood skriver blant annet:
«Jeg har vært medlem av Norsk forfattersentrum siden 2019, og har opplevd dem som en uvurderlig støttespiller – de har bidratt til at jeg har fått oppdrag, sørget for at oppdragene er betalt og at jeg har fått det jeg skal ha. De har også vært en viktig støttespiller i den ofte ensomme jobben det er å reise på turné alene, for eksempel gjennom å være den organisasjonen som tydeligst har snakket om utnyttelse og metoo.»
Blir tatt mer seriøst og tar seg selv mer seriøst
Norsk Forfattersentrum ble stiftet i 1968 med ønske om å skape en «arbeidsformidling» for forfattere som ville ut og møte leserne. I de følgende 55 årene har organisasjonen jobbet beinhardt for å sikre forfattere mange og skikkelig honorerte oppdrag. Siri Broch Johansen mener dette arbeidet har ført til at oppdragsgivere på litteraturfeltet har en annen innstilling enn i andre bransjer:
«Jeg jobber i flere bransjer. Arbeidet jeg gjør som forfatter ute på oppdrag, utmerker seg i positiv retning ifht oppdragsgivers forståelse for prissetting. Det er så lett å henvise til Forfattersentrums minimumssatser. Jeg bruker dem også når jeg tar oppdrag i teaterbransjen, hvor prisene normalt er noe lavere.»
Hilde K. Kvalvaag gir en liknende rapport fra sitt forfatterliv:
«Som forfattar er ein sårbar, sårbar for dårleg økonomi, og sårbar i møte med oppdragsgjevarar, der ein skal prise eit arbeid som mange ikkje ser på som eit verkeleg arbeid ‘for du er jo heldig som får sitte på ei scene og promotere boka di’. For meg er Norsk Forfattersentrum særs viktig, det gir trygghet at dei skal skapt forutsigbare rammer med minstesatsar for oppdrag, dei forvaltar dette oppdraget på ein særs ryddig og profesjonell måte. Dei er også eit lim i forfattarmiljøet, ein kulturbyggar, og nokon å lene seg mot i den utsatte forfattarrollen som no er under press frå alle kantar. Vi treng eit sterkt Forfattarsentrum med økonomiske rammer som er nok til at dei kan vere den verdiskaparen dei er i det norske samfunnet»
Profesjonaliseringen av formidlerrollen, handler ikke bare om økonomi, men også om å bli tatt og ta seg selv seriøst. Kristian Klausen skriver:
«Det oppleves trygt å ha Forfattersentrum i ryggen når man skal forholde seg til oppdragsgivere; bibliotek, skoler, seminarer, private aktører og festivaler. Forfattersentrums virke og kommunikasjon med oppdragsgivere og forfattere, bidrar også til å høyne seriøsiteten og ambisjonsnivået på det vi leverer.»
«Norsk kulturpolitikk på sitt vakreste»
Svarene administrasjonen har fått inn, viser dessuten at det ikke bare er forfatterne som vil tjene på en styrking av Norsk Forfattersentrum. Det vil også oppdragsgiverne deres, og ikke minst leserne – og alle som forhåptenligvis skal bli lesere i årene som kommer.
«Det jeg husker best fra barneskolen er den dagen vi fikk besøk av en forfatter» skriver Hanne Ramsdal. «Jeg husker det som at han tilbrakte en hel dag med oss, og ikke bare 90 minutter. Det oppstod et eget mulighetsrom i klasserommet mens han var der. Etterpå slukte jeg alle bøkene hans. Det ene møte med én forfatter reddet nynorskkarakterene mine langt ut i ungdomsskolen og satte seg i meg som nettopp en mulighet. Det går an å jobbe som forfatter. Og en av grunnene til at det går an, er at en del av jobben handler om å formidle. Lesevanene våre påvirkes av vår digitale samtid og økt støtte til Forfattersentrum betyr økt støtte, ikke bare til forfattere, men selve lesningens grunnkår i samfunnet vårt.»
Også Eirik Lodén ser organiasjonen i en større sammenheng:
«Forfattersentrum har vært den eneste fagorganisasjonen jeg har kunnet forholde meg stabilt til og forlite meg på. En organisasjon som har vært primært opptatt av praktiske tiltak og råd, av å jevne veien og hjelpe oss profesjonelt skrivende mennesker, som i hverdagen prøver å kunne leve mest mulig av og for det vi brenner for. Og siden jeg i årenes løp også har hatt andre hatter på og sittet på andre sider av bordene, for eksempel som festivalarrangør og med å planlegge turnéprogrammer, vet jeg dessuten en del om hvilken viktig rolle Forfattersentrum spiller i å formidle og fasilitere slike viktige oppdrag og kulturopplevelser for et stort og engasjert publikum over hele landet.»
Ingebjørg Berg Holm, skal få siste ord her. Holm oppsummerer det hele slik:
«Forfattersentrum har fulgt meg gjennom forfatterlivet, og berga sjela mi da de sendte meg ut på turné i løpet av pandemien. Å lansere bok i en nedstengt verden var svært tøft. Rundturene for å snakke om boka på Vestlandets biblioteker og kulturhus, var livbøyer i det som føltes som en meningsløs og håpløs forfattertilværelse. Disse turnéene står for meg som et utslag av norsk kulturpolitikk på sitt vakreste.»
.jpg)
