Thorvald Steens nyeste bok, romanen "Det hvite badehuset", er en historie som har sterke likhetspunkter med hans eget liv. Jeg-fortelleren i boka lider av en alvorlig muskelsykdom. Hvorfor har han denne lidelsen? Først i godt voksen alder får han vite at både hans onkel og hans bestefar led av samme arvelige muskelsykdom som han selv. Det er det ingen som har fortalt.
Løgn og taushet kan kaste dype skygger over et menneskes skjebne. Thorvald Steen skildrer hvordan en familie lever med en avgjørende mangel på åpenhet gjennom flere generasjoner. Hovedpersonen i romanen har avfunnet seg med vage forklaringer på manglende kontakt med morssiden av familien – helt til han altså får den skjebnesvangre beskjeden om at hans lidelse er nedarvet.
Gradvis avdekkes sannheten om foreldrenes manglende åpenhet om sykdommen. Steen skriver skremmende relevant om angsten for avvik, om forakt og selvforakt og et sorteringssamfunn. Moren nekter hardnakket å snakke om fortiden; i stedet nærmest bebreider hun sønnen for at han en dag er blitt såpass ufør at han ankommer i rullestol. Han er da ikke så dårlig, mener hun. Fortielsen har hatt store konsekvenser for jeg-personens syn på seg selv og sin egen håndtering både av sykdommen og livet.
Thorvald Steen (f. 1954) debuterte i 1983 og har gjennom et rikt forfatterskap markert seg som en av Norges mest internasjonalt orienterte forfattere.
Steens bøker er oversatt til mer enn 20 språk. Møt ham i samtale med Randi Berge Wandrup.
Arrangementet er et samarbeid mellom Norsk forfattersentrum – Sørlandet og Kristiansand folkebibliotek - Kunsten og litteraturens hus.
