inn Bjørn Tønder
Etterkommeren
En fortiet hendelse i Lærdal på tampen av 1880-tallet og et barnedødsfall i Bergen en generasjon senere, står sentralt i denne romanen. Dette har preget en familie i flere ledd, og i vår tid spesielt gjort forholdet mellom en far og hans sønn vanskelig.
Nå går det mot slutten for faren. Og sønnen bestemmer seg for å finne ut hva som egentlig skjedde i fortiden, i et håp om å befri den gamle fra hans traumer før han dør.
Stig Holmås
Dagene er blitt fortere nå
Diktene rommer refleksjoner omkring det å bli eldre og vissheten om at det haster med å stanse mishandlingen av kloden. Det poetiske spennet i samlingen er stort, og tematisk favner diktene vidt. Her er dikt om roen rundt to som nettopp har elsket, om lengsel og brødbaking om natten under pandemien, om tolvstrengers toner fra en guitarra i tørketidens Iberia. Holmås gjør seg tanker om den vanskelige hverdagskjærligheten, om forsoning med den uunngåelige døden, om naturen vi alle er en del av, og han stiller spørsmål ved storpolitikken i denne samlingen kloke, engasjerte dikt om det å være menneske i en travel og vanskelig tid.
Morten Hammerborg
Bergenseren
Hva er det med bergenseren? Finnes «det bergenske»? Kan konstruksjonen av bergenseren la seg spore i byens historie?
Bergenserne inntar en særegen rolle. Ingen andre nordmenn kan insistere på at de egentlig ikke er fra Norge. Ingen andre dyrker seg selv, sin by og dens erklærte annerledeshet som bergenserne. Ingen andre norske byer knytter det seg sterkere forestillinger til. Hvordan ble det slik?
I mange hundre år var Bergen den største byen i Norge. I 1814 er det like fullt Kristiania som blir det selvstendige Norges hovedstad, mens den stolte hansastad blir en norsk kommune styrt fra Oslo. I denne boken argumenterer historiker Morten Hammerborg for at dette fallet langt på vei forklarer bergenserens selvforståelse og forestillingen om «det bergenske»: Byen og dens borgere er grunnleggende fornærmet. «Den forurettede by kan tidvis rase i avmakt mot sin skjebne, men finner tilflukt i seg selv. For i et slikt perspektiv, hva er vel mer naturlig enn å dyrke sin identitet, sin egenart og sin forgangne storhet?» skriver Hammerborg. Med dette som utgangspunkt undersøker han hvordan bergenseren og «det bergenske» spiller seg ut ¬- igjen og igjen. Bildet av «det bergenske» og bergenseren er oppsiktsvekkende standhaftig, konstant og bastant. Og det hele bæres oppe av historien om byen selv.
Gunnar Staalesen
2020. Post festum
De siste tjue årene omfatter store og dramatiske begivenheter, som terrorangrepet i USA 11. september 2001 og terrorhandlingen som rystet Norge 22. juli 2011. Oljealderen nærmer seg kanskje slutten, og kampen står om miljø, klima og fundamentalisme. Verden er connected på helt andre måter enn før.
Mot dette bakteppet veves en handling av sterke følelser, gammelt hat og nag, følelsesmessige forlis, personlige tragedier og drømmer om kjærlighet. Her følger vi representanter for familiene Nesbø, Brandt, Moland – kjent fra Hundreårstrilogien – og flere andre gjennom de siste tjue årene av norsk og internasjonal historie, fra årtusenskiftet til koronaåret 2020. Under det hele hviler gåten om den såkalte Isdalskvinnen, et mystisk dødsfall som inntraff i Bergen i november 1970. Nye opplysninger kommer Varg Veum for øre. Kan han oppklare saken om Isdalskvinnen, 50 år på overtid?
Arrangementet er gratis og blir ledet av av Renate Nedregård.
Norli Strandgaten, torsdag 18. november kl 20.00
