– Dette kommer til å få positive konsekvenser for både medlemmene våre og publikummet deres over hele landet, sier daglig leder i Norsk Forfattersentrum, Ingvild Christine Herzog. – Norsk Forfattersentrum skal spille en viktig rolle i leselystarbeidet ved å gjøre enda mere av det vi allerede gjør. Vi skal bidra med kompetanseheving og synliggjøring av medlemmene våre, og sørvis til oppdragsgiverne deres, for å sikre mest mulig litteraturformidling av høyest mulig kvalitet.
Herzog har allerede en klar plan for hvordan den økte støtten konkret skal disponeres:
– Først og fremst skal vi fylle stillingen som har stått ledig ved vestlandskontoret i Bergen, sette inn ekstra ressurser ved Nord-Norge-kontoret i Tromsø, og selvsagt lage enda flere egne litteraturarrangementer.
– Gir etterlengtet pusterom
Norsk Forfattersentrum har i over et tiår opplevd en realnedgang over statsbudsjettet. Samtidig har honoraromsetningen økt med over 24 millioner kroner, og vi har fått over 700 flere medlemmer.
– Som en konsekvens av utviklingen har vi måtte la stillinger stå tomme og nedprioritere viktige oppgaver, oppsummerer Herzog. – 2 millioner kroner vil ikke føre til en revolusjon av organisasjonen vår, men midlene bøter på etterslepet, og gir et etterlengtet pusterom for administrasjonen.
Glad styreleder
Ingar Johnsrud ble valgt til styreleder i Norsk Forfattersentrum på årsmøtet i april. Der de foregående styrelederne har måttet være med å velge ut hvilke satsningsområder som skal nedprioriteres, får Johnsrud nå muligheten til å jobbe i medvind. Styrkingen av Norsk Forfattersentrum svarer på en rekke utfordringer det norske samfunnet står overfor:
– Flere store undersøkelser slår fast at barn og unges leseferdigheter har falt til sørgelig lave nivåer, og i en tid hvor evnen til å lese en tekst kritisk, hvor evnen til å kunne skille mellom troverdig og upålitelig informasjon er viktigere enn noen sinne, skal vi sørge for at disse midlene vil komme barn, ungdom og voksne over hele landet til gode.
I tillegg til Norsk Forfattersentrum, har også Foreningen !les og Leser søker bok fått en økning på 2 millioner kroner hver.
– Det er svært gledelig at regjeringen viser at den vil satse på litteraturfeltet, slår Johnsrud fast. – Alle som er glade i å lese kjenner verdien av å synke hen i en god bok. Lesing styrker evnen til å konsentrere seg, lesing gir økt kunnskap og empati og en bedre folkehelse. En lesende befolkning deltar i samfunnsdebatten, stiller sterkere i arbeidslivet og er i stand til å stille sunne, kritiske spørsmål.
Urolig for litteraturhusene og skolebibliotekene
Norsk Forfattersentrum har i årevis vært en pådriver for økt satsing på skolebibliotek gjennom «Aksjon skolebibliotek», og for mer litteratur i Den kulturelle skolesekken (DKS) i møte med Kulturtanken og departementene. 13,6 ekstramillioner til innkjøpsordningen til skolebibliotekene og 8,3 millioner til litteraturformidling i DKS, gleder derfor spesielt.
– Vi ser på dette som et reelt ønske fra regjeringens side om å satse på norsk språk og norsk kultur, utdyper Ingvild Christine Herzog. – Samtidig har vi en lang vei å gå. Skal leselyststrategien til regjeringen lykkes, må infrastrukturen i litteratur-Norge styrkes ytterligere.
Herzog er spesielt bekymret for litteraturhusene og skolebibliotekene:
– Litteraturhusene mistet store inntekter da gaveforsterkningsordningen ble lagt ned, uten å bli kompensert. Vi er spesielt bekymret for litteraturhusene i Oslo og Bergen som har svært høye leieutgifter. Skolebibliotekene trenger både bemanningsnorm og finansiering av denne. Leselyststrategien må oppgraderes til å gjelde hele livsløpet. I dag tror jeg likevel at vi i og rundt Norsk Forfattersentrum skal unne oss å være skikkelig, skikkelig glade over at Kulturdepartementet har sett hvor viktig organisasjonen vår er for å skape en fremtidig lesekultur i Norge!
