Min sommerbok: Ingvild Christine Herzog om «Min datter Lisbeth»

I dagens «Min sommerbok» møter du daglig leder for Norsk Forfattersentrum Ingvild Christine Herzog. Ingvild trekker frem «Min datter Lisbeth» (Halvorsen & Larsen, 1944) av Annik Saxegaard som sin sommerbok.

Daglig leder i Norsk Forfattersentrum, Ingvild Christine Herzog, trekker frem «Min datter Lisbeth» som sitt beste sommerleseminne. Portrett: Lillian Hjellum. Layout: Guri Sørumgård Bortheim. Intervju: Atle Berge .

– Jeg fant Min datter Lisbeth i bokhyllen på familiestedet vårt på Lesja en regntung sommerdag da jeg var rundt ti år. Vi ble alltid lovet at Lesja skulle være Norges tørreste sted, men det regnet alltid når vi var der! Bokhyllen på Lesja var ellers fyllt av høyverdig litteratur, og for meg var denne boken derfor en åpenbaring, å få lese en bok som begynner med «Se pappa, den damens hatt ligner på en banan!».

I etterkant av intervjuet finner vi Min datter Lisbeth i nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket, og finnet ut at romanen slettest ikke begynner slik, men slik:

Det er kveld bak blendede vinduer.
Jeg har satt grammofonen på. Den store, flotte elektriske grammofonen som jeg gav mig selv og familien for øvrig siste jul. Alle de vakreste platene vi eier lagt til rette for den automatiske plateskifteren, og uten ophør klinger musikken dempet ut i stuen. Beethoven, Schubert, Chopin –– italiensk konsert av Back, spilt på cembalo – nettopp nu hører jeg Liszts sjette rapsodi, mesterlig spilt av en av verdens største klavervirtuoser.

Fra Min datter Lisbeth av Annik Saxegaard, s. 5.

Åpningssetningen Ingvild husker så godt, står først på side 18:

Jeg hadde fått kaffen og kaken foran mig, og skulde ti lå begynne på den store nuytelse, da jeg hørte en barnestemme like i nærheten.
«Far! Hatten til den damen der ligner akkurat et bananskall!»
Jeg skvatt til. Det var ikke skygge av tvil om at det var min nyinnkjøpte modell ungen snakket om.

– Boka handler altså om kvinner og hverdagsliv og å få ansvar du ikke er moden for. Og etterhvert også krigen sett fra et hverdagsperspektiv. Min datter Lisbeth åpnet for meg en verdagsbeskrivelse av en verden som min farmor hadde levd i, men som ingen andre liksom hadde skrevet om. Hvilken hatt gikk man med? Hvor mye kostet middagen? Tenk, man dro til seters for å gjøre seg fet, helt på ordentlig!

I ettertid har Ingvild både skrevet hovedfagsoppgave om ungpikelitteratur nettopp på grunn av denne leseopplevelsen, og tatt med seg et viktig kjærlighetsråd:

– Hovedpersonens kusine sier at dersom mannen hennes skulle bli hugget hodet av, ville hun lagt ned hodet på stabben ved siden av. Det tenker hovedpersonen at hun aldri hadde hatt lyst til å gjøre for sin mann. For meg som 10 år gammel pike ble dette lakmustest på kjærlighet.

Sommerboken 2024

I sommer skal Ingvild lese den nye romanen til Line Baugstø så snart hun får tak i et eksemplar:

– Jeg gleder meg veldig til å lese Line Baugstøs Evil Grandma som kommer ut tidlig i august. Den skal etter det jeg har blitt fortalt handle om Mona (65) som skal bli bestemor med alt det medfører for en kvinne med et aktivt eget liv ved siden av. Det blir så vidunderlig deilig å lese om en kvinne som er på et sted i livet der overgangsalderen er på gang, om ikke på plass, og som nekter å godta at livet liksom skal være på hell da. Og det finnes ingen (så vidt meg bekjent) bøker om denne endringen. Livsendringene som alltid omtales pubertet; så barn, eller ikke; så kommer overgangsalderen til oss kvinner (noe menn også har på sin måte har jeg forstått) men så endrer alt seg tydeligvis når du blir bestemor. Det er nesten så du får bryster om igjen, liksom! Og ikke at jeg skal bli bestemor ennå, men det skjer saker og ting der ute i venninneflokken, det er som når Kine i klassen var den første til å få mensen, og Hilde den første til å ligge. Nå er det barnebarna som kommer, og jeg er fornøyd med å ikke være blant de første, men Å! så morsomt det skal bli å lese om det.

Medlemmer som er nemnde i denne saka