5 spørsmål er Norsk Forfattersentrums nye spalte, hvor vi hver måned blir litt bedre kjent med et av våre medlemmer. Månedens forfatter i juni og første i rekken er Caroline Kaspara Palonen. Hun bor i Harstad, siste utgivelse er Du er meg for søvnig, roman, Cappelen Damm, 2013)

1. Hva er din beste opplevelse fra et litteraturarrangement?

Å gå bak Kjell Askildsen opp ei trapp. Det er noen år siden. Nå går jeg bak Kjell Askildsen, tenkte jeg. Og det var litt fint på et uforklarlig vis!

2. Hvis du skulle starte en bokklubb, hvilken bok ville være første hovedbok?

Bavian av Naja Marie Aidt. Jeg leste den nylig etter å ha fått den anbefalt. Jeg liker bøker som bryter ned forestillinger jeg har om hvordan ei bok må se ut, og som inspirerer til mindre pysete skriving.

3. Hva er din yndlingstittel (Uavhengig av bokens/filmens/dramaets/tingens kvalitet)?

Jeg går nå og kommer aldri mer tilbake.

4. Hva er din drømmejobb (med unntak av forfatter)?

Hvis forfatteryrket ikke hadde eksistert, kunne sikkert dette fungert:

25% billedkunstner
25% blomsterdekoratør
25% konditor
25% kinomaskinist

5. Hvordan ser en arbeidsdag ut for deg?

Jeg har to barn under tre år, så mye av hverdagen styres av deres behov. Når gutten min er i barnehagen, og jenta mi sover, passer jeg derfor på å skrive. Som regel blir det to skriveøkter hver dag. Ungene har tvunget meg til å bli disiplinert. Før visste jeg ingenting om rutiner. Jeg gikk bare rundt og sa at jeg hatet å forholde meg til klokka. Nå ser jeg at rutinene er med på å drive prosjektet mitt fremover. Jeg liker de vanlige dagene hvor jeg får mye gjort. Hvis jeg først faller ut, er jeg truende til å bruke en hel dag på å lete etter den riktige t-skjorta. 12 419 nye skritt og 0 skrevne ord. Det skjedde i går. Da var det heldigvis veldig lenge siden sist, for det fører ikke til noe annet enn en stor skam som det tar veldig mange dager å komme over. Samt ei passelig t-skjorte. Kanskje også en senere død, men ei treningsøkt med høy intensitet og skriving av en skikkelig bra romanscene hadde nok vært det optimale.

‍