Kritikerprisen til Hjorth og Øverbye

Norsk kritikerlag offentliggjorde i dag hvem norske litteraturkritikere mener har skrevet fjorårets beste bøker.

Utdeling av Kritikerprisen torsdag 7. mars 2024. Foto: Ingvild Christine Herzog

Kjelleren på Litteraturhuset i Oslo er torsdag ettermiddag fylt til randen av forventningsfulle bransjefolk, journalister og forfattere med blikk som sveiper over lokalet. Kanskje er det mulig å gjette vinnerne basert på hvilke forfattere som er her, eller smilet til redaktørene deres?

Gjentakelsen

Vigdis Hjorth på Norsk Forfattersentrums årskavalkade på Litteraturhuset i Oslo i 2017. Hjorth var invitert til kavalkaden i kraft av å ha vært årets festspilldikter. Foto: Tine Poppe

En og en halv time senere er all spenningen utløst: Vigdis Hjorth får Kritikerprisen 2023 for beste skjønnlitterære voksenbok for romanen Gjentakelsen (Cappelen Damm). Da nominasjonene ble sluppet tidligere i år, skrev juryen:

I sin seneste roman vender Vigdis Hjorth tilbake til noen av forfatterskapets aller viktigste motiver og hendelser, for slik å fornye og fordype tenkningen omkring spørsmålene hun utforsker. Det handler om overgrep, om å være barn, ungdom og voksen, det handler om sannhet, om å skrive, om virkelighet, hukommelse, og ikke minst: om motet til å erkjenne hva ens eget liv er blitt formet av. Etter at «Arv og miljø» utkom i 2016, har Hjorths romaner vært sentrale i noen av de mest omfangsrike litteraturdebattene her til lands. «Gjentakelsen» forholder seg våkent og aktivt, også til metarefleksjonene rundt bøkenes forhold til virkeligheten. Til forskjell fra de tidligere romanene er det her et jeg som snakker utilslørt. Slik arbeider romanen, både gjennom form og innhold, med spørsmål omkring sannhet og metode. Samtidig som forfatteren viser eksistensiell tyngde, og gjerne lener seg mot kompliserte filosofiske spørsmål, når «Gjentakelsen» bredt ut til leserne.

Det er tredje gang Hjorth får prisen. Hun har i tillegg tidligere mottatt Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for Jørgen + Anne er sant (1984).

"En triumf av en tegneserie"

Den prisen gikk i år til Anja Dahle Øverbye for tegneserieromanen Tarjei, 13 år (Samlaget).  Da nominasjonene ble sluppet, skrev juryen:

Anja Dahle Øverbye får Kritikerprisen for sin tredje bok. Foto: Thomas Ekströmöm for Det Norske Samlaget
Anja Dahle Øverbyes oppvekstskildring om skilsmissetenåringen Tarjei er en triumf av en tegneserie – rå og naken i uttrykket, med evnen til å vekke dyp empati hos leseren. Fortellingen viser hvilken avgrunn som kan oppstå mellom foreldre og barn når voksne blir for selvopptatte. Tarjei og lillebroren må pendle mellom to hjem, og trettenåringen kommer ikke overens med stefaren. Dette hovedsporet i handlingen dveler Øverbye ved i en slik grad at leseren kjenner Tarjeis smerte og sinne på kroppen. Bilderutene er tett på handlingen og inngir ofte en klaustrofobisk stemning. Godt er det da at hovedpersonen kan flykte ut – til venner og gryende forelskelser. Øverbyes bilder åpner seg med farger og liv i disse sekvensene. Den særegne, styggvakre illustrasjonsstilen løfter utgivelsen opp i elitedivisjon. Tegningene er bekmørke, grå og dystre, men samtidig rike på teksturer og detaljer som lyser opp. Eksperimenteringen med vannfarger, blekk og kull gir full uttelling for historien. Få bøker viser som «Tarjei, 13 år» hvordan følelsene sprenger seg på fra innsiden, og hvor keitete og hungrige på nærhet tenåringene er.

Andre vinnere

I kategorien sakprosa, vant Ketil Slagstad for Det ligger i blodet. Epidemien som forandret Norge» (Press), mens Live Lundh ble kåret til årets litteraturkritiker. Marit Bjerkeng fikk prisen for beste oversettelse for Isaak Babels Rytterarmeen (Forlaget Oktober).