Realnedgang

– Indeksøkningen er en realnedgang, slår daglig leder Ingvild Christine Herzog fast. Med en indeksøkning under 3 % holder ikke Norsk Forfattersentrum tritt med inflasjonsjusterte priser og økte kostnader som per september ligger på 6,5 %. Jeg sitter her fattet fremfor dataskjermen og jobber som vanlig, men kjenner på en indeksregulert skuffelse.

Hvilke konsekvenser har dette i praksis?
– Vi kan rett og slett ikke gjennomføre nødvendige og prekære satsninger i 2023. Det er vi lei oss for, både på vegne av forfatterne og de lesende. Vi må også kutte i utadrettet virksomhet.

For 2023 søkte Norsk Forfattersentrum om en økning på 5,1 millioner kroner, penger som skulle gå til tre konkrete satsninger: 1) styrking av forfatternes økonomi og profesjon gjennom bygging av kompetansenettverk, 2) utvikling av en leselyst-strategi og 3) styrking av mangfold og representasjon.

– Disse satsningene kan ikke prioriteres innenfor det eksisterende budsjettet, forklarer Herzog. Indeksregulering har vært normalen gjennom mange år, og det tærer på organisasjonen, fordi våre arbeidsoppgaver er i enorm vekst. Vi har større ambisjoner enn å holde oss halvveis flytende.

En fortsatt vaklende forfatterøkonomi og et mindre tilfang av kvalitetslitteratur kan være noen av konsekvensene av årets statsbudsjett.

Leselyst-strategi ønskes velkommen

En samlet litteraturbransje spilte inn behovet for et leseløft i 2021. I kulturbudsjettet for 2023 er det lagt inn økt støtte med en million kroner hver til Leser søker bok, Foreningen !les og Norsk barnebokinstitutt. Formålet er å «styrke litteraturformidlingen».

– Vi er glade på vegne av våre gode samarbeidspartnere i leseforeningene, sier Herzog. Leseforeningene fortjener denne anerkjennelsen og blir viktige i arbeidet med en leselyst-strategi. For vår egen del er vi skuffet. Vi skulle gjerne bidratt aktivt inn i arbeidet, og trodde vi skulle regnes med. Vi er veldig spente på hvordan det er tenkt at strategien skal formes og gjennomføres. For å arbeide målrettet med et leseløft, tror vi det er behov for vår kompetanse og innsats. Med våre fem avdelingskontor er vi tett på forfattere, oppdragsgivere og lesende i hele landet.

God leseevne i befolkningen bidrar til å sikre demokratiet og å forme et godt og inkluderende samfunn. Leseevnen går ned i befolkningen. Leseforskere er bekymret for barn og unges lesetrening og mangel på konsentrasjon. Både trente og utrente lesere trenger å ta del i et mangfold av litterære opplevelser. Herzog tror landets mange forfattere er en nøkkel til å lykkes med dette.

Hvordan kan forfatterne bidra?
– Med sin levende formidling skaper forfattere lese- og skriveglede. Oppdaterte og nysgjerrige forfattere bidrar til litterære opplevelser og levende lokalmiljø i hele landet.

Hvilken rolle har Norsk Forfattersentrum i dette arbeidet?
– For å skape kunst og formidling av høy kvalitet, trenger forfatterne kunnskap og verktøy til å bygge sin profesjon. Dette ønsker Norsk Forfattersentrum å levere.‍

Kunst i krisetider

Landets politikere er enige om at det må publiseres og formidles litteratur av høy kvalitet både på nynorsk, bokmål og de samiske språkene.

Men du er bekymret for forfatternes yrkesbetingelser, Herzog?
– Ja, forfatterøkonomien har ikke holdt tritt med den generelle økonomiske utviklingen. I tillegg er det mye å ta igjen etter koronapandemien.

Herzog minner om Rapporten Kunstens autonomi og kunstens økonomi, som viste at forfatteres medianinntekt gikk ned fra 2006 til 2013. Denne tendensen fortsetter. Under pandemien opplevde forfatterne dessuten en drastisk nedgang i formidlingsoppdrag. Lave kunstneriske inntekter blir gjerne kompensert med at forfatterne bruker mer av tida si på ikke-kunstnerisk arbeid.

– Det ser ut til at en økende andel forfattere har funnet seg annet arbeid ved siden av forfattervirksomheten, sier Herzog. Dette vil få direkte konsekvenser for den litterære produksjonen i Norge. Forfatterne ivaretar, utfordrer og utvikler kulturarven. Men de kan ikke gjøre det gratis!

Det er urolige tider og noen mener kanskje at kultur ikke trenger å prioriteres akkurat nå?
– Det er jeg komplett uenig i. I disse tider ser vi hvor ekstremt viktig det er å sikre kritisk sans og vurderingsevne. Vi blir overøst av informasjon, vi trenger å filtrere og å avsløre falske nyheter. Vi trenger diskusjon, meningsbrytning og et inkluderende samfunn. Leseevne og uttrykksevne er helt sentralt for å løse store utfordringer.

– Det holder ikke å snakke om litteraturens viktighet når solen skinner, det må også gjøres når det er full storm.

Du er opptatt av litteratur som noe livsnødvendig?
– Ja, vi trenger litteraturen for å holde oppe motet, livsgleden og håpet. Vi er nødt til å sikre tilfanget og øke formidlingen av norsk kvalitetslitteratur ut til alle!

Postbudet kommer inn på kontoret og daglig leder, Ingvild Christine Herzog, reiser seg fra kontorstolen og tar smilende imot en stabel med bokpakker. – Jeg frykter at den litterære gullalderen vi opplever nå, snart tar slutt om ikke forfatternes vilkår styrkes.

Norsk Forfattersentrum i tall

Landets forfattere har siden 1968 økt sine formidlingsinntekter gjennom arbeidet til Norsk Forfattersentrum. Mens det i tidligere tider var vanlig for forfattere å opptre gratis, er opptredener nå en sentral del av forfatterøkonomien.

• Norske forfattere tjente i 2008 15,6 millioner gjennom Norsk Forfattersentrum. I 2019 var tallet økt til 42 millioner.

• Omsetningen har økt i 18 av de siste 20 årene.

• 2020 ble et unntaksår hvor omsetningen falt kraftig (22 %), under koronarestriksjoner. I 2021 tjente forfattere i Norge nesten 5 millioner kroner mindre enn i 2019 for utførte oppdrag. I 2020 var nedgangen fra 2019 på 10 millioner kroner. Med andre ord tapte forfatterstanden nesten 15 millioner honorarkroner i 2020–21.

• I 2022 øker omsetningen sammenlignet med 2021.

Norsk Forfattersentrums administrative ressurser er presset og har ikke holdt følge med den økte omsetningen.

• Tilskudd fra staten er fundamentet i Norsk Forfattersentrums økonomi. I 2021 utgjorde statstilskuddet 28 % av de totale inntektene. Administrasjonskostnadene har i prosent fulgt en fallende trend siden 2001.

• De administrative ressursene har ikke holdt følge med omsetningen. Fra 2010 til 2021, der tallet på årsverk økte med beskjedne 2,3 (fra 13,4 til 15,7), økte honoraromsetningen fra under 20 til over 37 millioner.

• I 2019 landet honoraromsetningen på hele 42 millioner ved årsslutt. Antall årsverk var i perioden fra 2015 til 2018 likt, mens omsetningen økte med hele 10 millioner.

‍