Det korte svaret, er at regjeringen har laget en leselyststrategi som bare gjelder for barn og unge mellom 0 og 19 år. Hva med studentene som snart skal ut i arbeidslivet? Hva med den voksne befolkninga?
– Alle vet, og alle er helt enige om, at lesingen i Norge går nedover, til dels svært kraftig, sier daglig leder i Norsk Forfattersentrum, Ingvild Christine Herzog. – I stor grad er vi også enige om at dette er alvorlig, dypt problematisk, helseskadelig, at det går ut over livsgleden og mestringsevnen, og, ikke minst, at det går ut over deltakelsen i arbeidslivet. Vi kan diskutere høner og egg og korrelasjon og kausalitet, men det er likevel ingen tvil om at svake leseferdigheter og lavt lesenivå henger tett sammen med hvor godt du som menneske navigerer i samfunnet. Det er derfor uforståelig at regjeringens leselyststrategi per i dag utelukkende har fokus på barn og unge. Leselyststrategien må omfatte hele befolkningen, og hele livsløpet, og aktørene i arbeidslivet må være med på laget!
Skremmende tall
Herzog viser til PIAAC-undersøkelsen som opererer med en tredelt skala. 12 % av den voksne befolkningen i Norge leser på nivå 1 eller lavere. Blant voksne utenfor arbeidsliv og skole er tallet over dobbelt så høyt (25 %). Er du på nivå 1 eller lavere, klarer du ikke å bearbeide teksten du leser eller trekke enkle slutninger, og du er ikke i stand til å navigere i digitale tekster for å finne informasjon. Leser du på nivå 2, som er normalen for de fleste andre av voksenbefolkningen som er utenfor arbeidslivet, kan du sammenligne eller stille opplysninger opp mot hverandre for så å trekke enkle slutninger, men du kan ikke finne frem til rett informasjon på grunnlag av enkle logiske slutninger, eller benytte informasjon fra ulike deler av teksten.
– Det burde være åpenbart at lesekrisen henger sammen med andre hyppig diskuterte samfunnsutfordringer arbeids- og sosialpolitikerne har ansvaret for, slår Herzog fast. – Vi vet for eksempel at lesing av skjønnlitteratur virker forbyggende i arbeidet for bedre mental helse. Psykiske lidelser var i 2019 den fjerde største årsaken til den samlede sykdomsbyrden i Norge. Vi vet at gode lese- og skriveferdigheter gir bedre livskvalitet, og for noen, også lengre liv. Og om argumenter om bedre liv og sunnere og gladere mennesker med godt utviklede empatiske evner ikke er overbevisende nok – så bør i det minste den økonomiske oppsiden med en lesende befolking vekke politikerne?
