For tolvte år på rad, arrangerer forlagshusene Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal Krimfestivalen i hovedstaden. Med seg på laget har de 48 forfattere som over tre dager og tre åsteder skal fortelle om, reflektere over og quizzes i krimsjangerens mange fasetter og muligheter. Festivalens arrangører har ansett det hele som et svært markedsføringsarrangement, og honorar har derfor uteblitt til de bokaktuelle, norske forfatterne.

Forfattere forventes å stille opp på lanseringsarrangement i forlagets regi for å øke salget til sine egne bøker. I år er det 14 forfattere på programmet som slipper bok denne våren. Mellom seg har de 19 oppdrag, som til sammen ville kosta forlagene 64 600 kroner i honorar – om dette var en ordinær festival. Men det er det ikke. Festivalen er nemlig i forlagets regi ansett som en markedsføringsfestival. Forfatterforbundet, Den norske Forfatterforening og Norsk Forfattersentrum ser på dette med bekymring.

– Direkte kjipt

– Ved deltagelse på festivaler og andre arrangementer, er det en selvfølge at forfatterne får betalt, sier Trond Vernegg, nestleder i Forfatterforbundet.

– At man skal få betalt for arbeidet man nedlegger, er et veldig viktig prinsipp for oss som LO-forbund. Når det er snakk om så store forlag, er det direkte kjipt ikke å betale forfatterne.

Vernegg har forståelse for at forlagene er opptatt av kostnadsbildet, men at det kun er forfatterne som bes om å stille gratis, ser han på som en farlig tendens. Han påpeker at arbeidet forfatterne gjør på festivalen også bør ses i sammenheng med royaltynivået, siden de færreste norske forfattere blir rike av å skrive bøker.

– Når det er snakk om reelt arbeid, er det ikke bare å gå på scenen og åpne taleflommen. Jeg tror det glemmes litt at forfatterne fort kan bruke en dag på å forberede seg. Dette er arbeid i tillegg til å skrive boken. Jeg går jo ut fra at de som er ansatt i forlagene får overtidsbetalt, hvis de må jobbe overtid på festivalen, sier han.

Det er klart en kan spørre seg selv hvorfor forfatterne går med på å stille gratis, men Vernegg tror det handler om å beholde et godt forhold til forlaget sitt og ikke ville gjøre seg vanskelig. Han er også redd for at noen forfattere tror det er sånn det er og skal være.

– Det er jo veldig mange enkeltforfattere som kvier seg for å spørre hva man får i honorar og er litt beskjedne på egne vegne. Det understreker viktigheten av arbeidet som Norsk Forfattersentrum og skribentorganisasjonene gjør, nettopp å tale i felleskap for at arbeid skal honoreres.

‍

Dårlig signal

Brynjulf Jung Tjønn, leder i Den norske Forfatterforening, mener at Krimfestivalen sender et dårlig signal når de velger å ikke honorere de bokaktuelle forfatterne, men forventer at de skal stille gratis for å markedsføre seg selv.

– Markedsføring er en del av det forlaget skal gjøre. Vårt prinsipp er at forfattere skal ha betalt for alt arbeidet de gjør i sammenheng med formidling av boka si. Mange forfattere opplever jo at arrangører ofte forventer at forfatter skal stille opp gratis, og da er det uheldig at dette allerede starter når forlagene arrangerer noe, sier Jung Tjønn, og legger til: – Det sender jo et signal om at til og med forlagene selv forventer at forfatterne stiller opp gratis.

Han påpeker at det å leve som forfatter er vanskelig nok i seg selv, og at veldig mange forfattere er avhengige av å spe på boksalgsinntekt med oppdrag. Som forfatter selv, vet han hvor vanskelig det er å takke nei.

– Du er avhengig av de mulighetene du får til å promotere boka di. Krimfestivalen, og festivaler generelt, er gode arenaer for å synliggjøre bøkene dine. Det er en mulighet mange forfattere er redde for å miste, og jeg skjønner at det er vanskelig å ta opp kritikk med arrangørene. Da er det viktig at forfatterforeningene og Norsk Forfattersentrum tar opp denne problematikken på vegne av forfatterne, sier han.

‍

Forfatteren taper

Også daglig leder i Norsk Forfattersentrum Ingvild C. Herzog er enig i at forlagene setter forfatteren i en posisjon hvor det er vanskelig å takke nei. Hun påpeker at det er ekstra problematisk at det er nettopp forlag som inviterer forfatterne til å stille gratis.

– I maktbalansen mellom forlag og forfatter, så sitter forlaget med alle kort på hånden. Det skal veldig mye til før en gjennomsnittsforfatter takker nei til festivaldeltagelse, og det gjelder spesielt Krimfestivalen. Dette er en av de få møteplassene til krimforfatterne og en av få muligheter de har til å vise seg frem, sier Herzog.

Herzog roser årets program som spennende og godt, og kjenner selv festivalen som er veldig morsom festival, men er bekymret for signalet den forlagseide festivalen sender.

– Jeg tenker at festivaler som har mulighet til å kutte i kostnader og utgifter ved å bruke samme argumentasjon som forlagene om markedsføring og publisitet, etter hvert vil komme til å gjøre det, forteller Herzog, og påpeker at det står ingenting i normalkontrakten for skjønnlitteratur om at forfatter skal stille opp gratis for å markedsføre.

– Alle andre som arbeider med samme markedsføring får betalt.

Krimfestivalen er den eneste festivalen som ikke betaler alle sine forfattere. Andre litteraturfestivaler, også de mindre krimfestivalene rundt omkring i Norge, betaler forfatterne.

– Jeg syns forlagene skal kjenne sin besøkstid, og betale det det koster for å gjennomføre en krimfestival. Siden forlagene får en betydelig større sum for boksalg enn forfatterne gjør, tjener forfatteren i mye mindre grad på dette. Det er forlagenes plikt å bygge forfatterskap. Norske forlag har momsfritak og innkjøpsordning, og en av grunnene til at vi har disse ordningene er fordi forlagene skal være med på å bygge forfatterskap og norsk litteratur. Den som taper mest på de dårlige tidene, er forfatteren selv. Det er ikke nå vi skal bruke tiden på å presse forfatterøkonomien ytterligere, avslutter hun.

Krimfestivalen i regi av Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal har takket nei til å stille til intervju.

‍