Forfattere under fribyordningen er invitert til en friby fordi de er truet eller forfulgt i hjemlandet på grunn av sitt litterære virke. Det er over 70 fribyer internasjonalt, 18 av dem er i Norge. Den formelle statusen som fribyforfatter varer i en periode på to år. Mange blir boende også etter fribyperioden, da ICORN (International Cities of Refuge Network) i samarbeid med Norsk PEN kan fremme søknad om asyl for forfatteren.

Fra Nagaland til Tromsø

Norsk Forfattersentrum har flere tidligere fribyforfattere blant medlemmene. En av dem er Easterine Kire, som kom fra Nagaland i India til Tromsø i 2005 og ble byens første fribyforfatter. Hun har vært medlem av Norsk Forfattersentrum like lenge og bor fortsatt i Tromsø.

Hvordan fikk du kjennskap til Norsk Forfattersentrum, da du kom til Tromsø som fribyforfatter?

– Da jeg kom til Tromsø i 2005, møtte jeg Aslaug Eidsvik, som var avdelingsleder i Norsk Forfattersentrum Nord-Norge, og hun fortalte meg at jeg kunne søke medlemskap. Det gjorde jeg og sendte dem bøkene mine. Etter noen dager eller uker, fikk jeg beskjed om at jeg var blitt medlem.

Hva betydde medlemskap i Norsk Forfattersentrum for deg mens du var fribyforfatter?

– Da jeg var fribyforfatter, fra 2005 til 2007, fikk jeg mulighet til å turnere i Den kulturelle skolesekken. Jeg reiste med Inga Juuso på en Nordlandsturné. Jeg reiste også på turné alene og fikk fortelle historier om landet mitt og kulturen min, og de politiske komplikasjonene hjemme. Jeg gjorde også en konsertturné  med band, Jazzpoesi i DKS i Troms. Medlemskap i Norsk Forfattersentrum ga meg mulighet til å jobbe sammen med andre artister og delta på festivaler.

Norsk Forfattersentrum – et hjem for forfatteren

I 2006 ga Easterine Kire ut diktsamlingen Ah, people of Tromsø, som inneholder dikt om personer i Tromsø og uttrykker et varmt forhold til byen. Easterine skriver på engelsk, oftest om nagafolkets kultur og historie. Hun har mottatt en rekke priser, blant annet Free Word  fra Catalan Pen i Barcelona. Sahitya Bal Puraskar, Indias høyeste utmerkelse for litteratur, ble tidlelt romanen Son of the Thundercloud. Romanen When the River Sleeps (Når elva sover), ble en bestselger i India, og er oversatt til norsk av Anne O. Bjørkli. Den ble premiert med den prestisjetunge Hindu Literary Prize og tidenes første Gordon Graham Prize for Naga Literature (Fiction).

Du skriver på engelsk, og har mange lesere internasjonalt. Hvordan er det å være en internasjonalt kjent forfatter med base i en liten by i Nord-Norge?

– Det viktigste for meg i Tromsø er at jeg får bo her uten press fra publikum, skoler, universiteter, festivaler etc. Det er lett å være anonym i Tromsø og fortsette å jobbe og skrive i fred. En ulempe er kanskje at jeg ikke anses som en nordnorsk forfatter. Jeg har ikke mottatt stipender og priser, det jeg skriver er ikke tematisk knyttet til Nord-Norge. Men sånn er det. Jeg opplever god støtte fra Norsk Forfattersentrum.

Hva betyr medlemskap i Norsk Forfattersentrum for deg i dag?

– Forfattersentrum føles som et hjem for forfatteren i meg, et godt sted å høre til. De forstår prosjektene mine og gir meg støtte og derfor er jeg alltid takknemlig. Når jeg besøker festivaler og universiteter utenfor Norge, er jeg stolt over å fortelle at jeg er medlem av Norsk Forfattersentrum. Det er en ære å være medlem av Norges fremste forum for forfattere.

Inviterer inn nye fribyforfattere

Årsmøtet i Norsk Forfattersentrum vedtok i 2021 en lovendring som gjør det enklere for fribyforfattere å søke medlemskap: «Skrivende fribyforfattere i Norge kan bli medlemmer av Norsk Forfattersentrum uten å legge ved et litterært verk til vurdering». Ordningen innebærer også at fribyforfatterne i fribyperioden og det første påfølgende året skal slippe å betale kontingent for medlemskapet.

– Jeg er veldig glad for vedtaket, sier daglig leder Ingvild Christine Herzog i Norsk Forfattersentrum. – Vi vil så gjerne ivareta dem som er truet, og bidra til at de kan fortsette sitt forfattervirke.

‍