Brubakk og Merakerås vant NTNUs litteraturpris 2024

Sakprosaboka “Moria. På innsiden av Europas største flyktningleir” vant Midt-Norges egen litteraturpris for 2024. Katrin Glatz Brubakk og Guro Kulset Merakerås fikk prisen på Basta, sakprosafestivalen i Trondheim.

Foto av prisvinnerne: Privat

“Eit verk som omhandler eit av dei mest dramatiske kapitla i den moderne  historia i verdena, eit kapittel som blir skrive her og no (...) Det står ein enorm innsats bak denne boka. Det er eit engasjert og engasjerende verk som samtidig er lettlest, opplysande og forklarande” heter det blant annet i juryens begrunnelse for NTNUs Litteraturpris 2024. Som bokas hovedstyrke, trekker juryen frem den “elegante, overbevisande vekslinga mellom det individuelle og det kollektive, mellom forteljingar om enkeltmenneske og allmenne menneskelege erfaringar.”  

NTNUs Litteraturpris deles ut årlig, og går vekselvis til sakprosa- og skjønnlitteraturforfattere med tilknytning til Midt-Norge. Foruten heder og ære, får vinneren prispenger på 20 000 kroner.

Tett samarbeid

Årets vinnerbok gir et unikt innblikk i livet i flyktningleiren Moria, der barnepsykolog og feltarbeider for Leger Uten Grenser, Katrin Glatz Brubakk har jobbet i mange år. Hennes møter med flyktninger på Europas yttergrenser ble til denne prisvinnende boka gjennom et tett samarbeid med journalist Guro Kulset Merakerås. Moria ble utgitt på Forlaget Press i 2023 og oversatt til tysk hos Westend Verlag i 2024, med tittelen Inside Moria. Europas Verrat an Moral und Menschlichkeit.

- Vi var kortlista til NTNUs Litteraturpris sammen med erfarne forfattere og fjorårets Brageprisvinner og bestselgende “Maskiner som tenker”. Jeg trodde virkelig ikke at en smal bok om Europas møte med flyktningkrisen ville nå opp, selv om den – på sine premisser - har vært en suksess, sa en glad Guro Kulset Merakerås etter prisutdelinga. Boka ble belønnet med terningkast seks og fem av anmelderne og har vakt stor oppmerksomhet både i Norge og Tyskland. Her hjemme sørget en leserinitiert folkespleis for at hver eneste Stortingsrepresentant fikk en bok i gave.  

I juryen til NTNUs Litteraturpris sitter representanter fra Norsk Forfattersentrum, Trondheim Litteraturhus og NTNU. I år valgte juryen ut 40 av de nominerte bøkene til lesing, før de landet på ei kortliste med fem utgivelser: Maskiner som tenker – algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens av Inga Strümke, Ingen skal få se at jeg gråter av Geir Svardal,  Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen 1961-1985 av Tor Eystein Øverås, Kunsten å drepe et demokrati – historien om Bolsonaros Brasil av Torkjell Leira og Moria. På innsiden av Europas største flyktningleir av Guro Kulset Merakerås og Katrin Glatz Brubakk.

- Trenger slike bøker mer enn noen gang

Juryleder Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU opplyste i NTNUs pressemelding at de trengte en ekstra leserunde for å greie gå fra ei langliste på 40 til ei kortliste på fem, men sier at det likevel var stor enighet da vinneren skulle kåres.

– Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. Moria – På innsiden av Europas største flyktningleir får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før, uttalte hun i forbindelse med utdelinga.

Viktig pris

Dette er sier Guro Kulset Merakerås seg enig i.

- Nettopp i en verdenssituasjon der demokratiets fremtid avhenger av at flest mulig søker innsikt og ser sammenhenger, er god og tilgjengelig litteratur knallviktig. Bokprosjekter danner ofte grunnlag for offentlige samtaler om ulike tema. Litterær virksomhet, og ikke minst gode sakprosabøker, er en viktig del av et sunt samfunn, sier hun, og tilføyer at litteraturpriser fører til oppmersomhet om bøkenes betydning.

- Sett i lys av dette, er det grunn til å juble, ikke bare over å ha vunnet prisen, men over at den finnes.

Katrin Glatz Brubakk på sin side, påpeker prisens betydning for saken og menneskene Moriaboka handler om:

- Det verste som kan skje med menneskene i Moria og andre leire, er at de blir glemt og at vi ikke lenger bryr oss om hvordan de behandles.  I dag ser vi kriminalisering av hjelpere og pressefolk og leirene blir stengt for innsyn. Det kan se ut som politikerne vil at vi skal glemme flyktningene på Europas yttergrenser og slutte å bry oss. Denne prisen er med på å løfte tema frem igjen.

Mer om forfatterne

Katrin Glatz Brubakk (Trondheim, 1970) er barnepsykolog med spesialisering innen traumer, jobber som feltarbeider for Leger Uten Grenser og har i 2024/2025 permisjon fra jobben som universitetslektor ved NTNU. Hun har lenge vært en profilert menneskerettighetsaktivist, og sto i spissen for den landsomfattende aksjonen “Evakuer barna fra Moria”, senere kjent som Moriabevegelsen. Hun har vært svært mye i media i forbindelse med feltoppdrag på Gaza, og på tampen av  2024 ga hun ut sin andre, kritikerroste bok: Dagbok fra Gaza. En hjelpearbeiders beretning om tap, traumer og håp. Denne kommer, i likhet med Moria, ut på tysk.

Guro Kulset Merakerås (Trondheim, 1976) er frilansjournalist og forskningsformidler med master i språk og litteratur fra NTNU. Hun har jobbet i nær to tiår som journalist i norsk dags- og fagpresse og er hedret for sitt arbeid på Europas yttergrenser av Norsk Journalistlag. De senere årene har hun etablert seg som en kritikerrost forfatter av fortellende sakprosa, med dokumentar- og biografiutgivelser i 2020, 2023 og 2024.  Hun debuterte internasjonalt som forfatter i 2024. Samme år kom hennes fjerde bok på norsk: Jeg er Mariam. En fortelling om frihet.

Våren 2024 turnerte de to forfatterne sammen i Tyskland, og de har reist fra Narvik til Stavanger, fra litteraturfestivaler til besøk på bibliotek, kulturhus og videregående skoler for å holde foredrag, sammen og hver for seg. De opptrer også sammen med fotograf Knut Bry, som har bidratt med bilder til boka om Moria.

Juryens begrunnelse:

Flyktningkrisa er ei av dei største utfordringane dagens verd står overfor og i dei siste åra har det vorte sagt og skrive så mykje om emnet at ein kanskje skulle tru at det er vanskeleg å seie så mykje nytt. Sidan flyktningsapparatet i Europa kollapsa i 2015 har flyktningleiren Moria vore med i det norske og europeiske nyheitsbiletet, samtidig som pressedekkinga har vore noko ufullstendig og fragmentert. I boka, Moria – på innsiden av Europas største flyktningleir, gir Katrin Glatz Brubakk og Guro Kulset Merakerås oss for første gong eit fullstendig bilete av Moria.

Ifølgje statuttane til NTNUs litteraturpris blir prisen tildelt på grunnlag av kriterium som mellom anna kvalitet, originalitet og individuelt særpreg. Boka baserer seg på på Katrin Glatz Brubakks tolv opphald i leiren, møta hennar og samtaler med menneske ho har treft der. Forteljinga vekslar mellom engasjerande og gripande skildringar av individuelle lagnader og meir generelle psykologiske refleksjonar, noko som gjer det lettare for lesarane å forstå personane sine opplevingar, erfaringar og motivasjonar. Det er nettopp denne elegante, overbevisande vekslinga mellom det individuelle og det kollektive, mellom forteljingar om enkeltmenneske og allmenne menneskelege erfaringar, som blir trekt fram som hovudstyrken i dette verket.

Historiene blir illustrerte av boka sin eigen fotodel, der lesaren kan sjå utvalde stunder frå Moria gjennom linsa til fotograf Knut Bry. Fotografia samspelar med forteljinga og styrkjer effekten ho har på lesaren. Som NTNUs student, Eivor Norekvål Knudsen, reflekterte: «Det usminka, brutale og ærlege portrettet av kvardagen i flyktningleiren som Moria skildrar, formidlar stor mellommenneskeleg varme og omsorg. Boka viser fram det ekstreme og umenneskelege ved ei slik krise og behovet for medmenneskeleg hjelp, samstundes som ho nyanserer godt og understrekar at heller ikkje flyktningar er berre hjelpelause og ressurssvake.»

Samtidig er Katrin Glatz Brubakk og Guro Kulset Merakerås si bok ikkje berre ei historie om Moria eller Lésvos. Det er eit verk som omhandlar eit av dei mest dramatiske kapitla i den moderne historia i verda, eit kapittel som blir her skrive og no. Det er ei bok om korleis dei store politiske systema sviktar dei svakaste, og på denne måten kan oppfattast som ei utfordring retta mot dei norske og europeiske styresmaktene.

Det står ein enorm innsats bak denne boka. Det er eit engasjert og engasjerande verk som samtidig er lettlest, opplysande og forklarande.

Medlemmer som er nemnde i denne saka