Du kan følge årets hagefest på nett fra søndag 26.09.21 kl. 13.00 til og med mandag 27.09.21 kl. 13.00. Sendinga finner du enten på våre Facebook-side eller Vimeo.
Forfatterne er enten medlemmer hos Norsk Forfattersentrum, Trøndersk forfatterlag, Møre og Romsdal forfatterlag eller debutanter.
Sunniva Relling Berg
Lyden av to hender
Forlaget Samlaget, 2021
Lotte satsar alt på å bli ein dyktig konsertpianist. Men ho blir ikkje vald som solist til
Vårkonserten i Wien, og verda hennar fell i grus. Midt i semesteret reiser ho heim til Noreg for å søke råd hos den gamle pianolæraren sin. Jákob var helten til Lotte då ho vaks opp, ein som stilte opp då hennar eigen far var opptatt med alt anna. Men det er noko som ikkje stemmer. Kvifor ville Jákob gi opp karrieren som konsertpianist for å bli pianolærar i Noreg? Kva var det som skjedde i Ungarn, som gjorde at han måtte flykte tidleg i tjueåra?
Lyden av to hender er ein roman om musikk, store draumar og skjebnesvangre val - og om støyen frå alt det vi ikkje snakkar om. Boka er Sunniva Relling Bergs første roman for vaksne.
Sunniva Relling Berg (f. 1988) kjem frå Ålesund. Ho debuterte i 2011 med den kritikarroste ungdomsromanen Utfor, som blei nominert til Brageprisen. Ho har seinare gitt ut romanane Beina i gitaren (2013) og Polarnatt (2019) for ungdom. Lyden av to hender (2021) er hennar fyrste roman for vaksne.
LENKER:
Kari Anne Bye
Eg bur her no
Forlaget Samlaget, 2021
Foto: Geir Mogen / Samlaget
Eg bur her no er ei bok om kjærleik og tvil, om kor vanskeleg det kan vere å ta imot det gode, enda kor mykje ein har ønska seg det.
Kari Anne Bye (f. 1983) kjem frå Trondheim. Ho har bakgrunn frå drama og teater og er utdanna historikar frå NTNU. Bye debuterte i 2020 med diktsamlinga Eg et før eg kjem.
LENKER:
Åsmund Forfang
Trykkefridommens første tiår. § 100 1814–1842
Universitetsforlaget, 2021
Rettshistorisk bok om rettsprosessane om trykkefridom i perioden frå Grunnlova vart vedtatt i 1814 til dei gamle straffelovene frå eineveldets tid vart avvikla ved at landet fekk ei ny straffelov i 1842. Boka dekker eit felt det nesten ikkje har vore forska på tidlegare, og den viser at det aller meste som har vore skrive i nyare faglitteratur om trykkefridommen i denne perioden, derfor bygger på misforståingar og faktafeil.
Dette er også Trondheims-historie: Ein sentral mann i desse prosessane var tidlegare Adressa-redaktør, forretningsmann og direktør i Norges Bank i Trondheim Matthias Conrad Peterson, innstiftaren av 17. mai-feiringa i Norge. Dessutan fortel boka også historia om rettssaka mot ein annan Adressa-redaktør i 1826–27, Tønnes Høegh, ei sak som ikkje har vore kjent før og ikkje er nemnt i jubileumsbøkene til Adresseavisen.
Åsmund Forfang (f. 1952) har tidlegare skrive dei historiske bøkene Hundre år med et smelteverk. En beretning om livet i Kopperå (2000) og Kvinnene i gruvesamfunnet Løkken Verk (2004), mentalitetshistorier frå to industrisamfunn på 1900-talet. Han er dessutan skjønnlitterær forfattar med debut i 1972 og siste utgiving, romanen Ikkje denne guten, i 2016.
LENKER:
Martine Grande
Ørn
Forlaget Samlaget, 2021
Sam trivst best inne på rommet sitt saman med bestevennen Ørn, ein liten og glad undulat. I gata utanfor er det bøllene som bestemmer.
- Du må aldri fly frå meg, seier Sam.
- Pip, seier Ørn.
- Bra, seier Sam.
Ein dag ser Sam ei jente på vegen utanfor vindauget sitt. Ho freser rundt på ein sparkesykkel. Kven er ho? Og kva er den gule prikken som svevar høgt oppe på himmelen?
Ørn er ei fargerik bok om vennskap og utanforskap. Men det er også ei bok om å vekse og bli sterkare, om til slutt å bli til ein stor, farleg ørn på jakt etter bøller.
Martine Grande (f. 1985) kjem frå Lierne i Trøndelag. Ho er busett i Trondheim der ho jobbar med animasjonsfilm og barnebøker. Ørn er den fjerde boka hennar.
LENKER:
Odd Goksøyr
Å snakke inn i eseløyret
Ura Forlag, 2021
Å snakke inn i eseløyret - Robert Bly - kom ut i haust, tre veker før Bly døydde, knapt 95 år gammal.
Ura forlag ved Jan Ove Ulstein har tidlegare gitt ut to samlingar av den amerikanske lyrikaren Robert Bly, Den natta Abraham ropte til stjernene (2014) og Dei dømde meg til tusen år i glede (2015), begge gjendikta av Odd Goksøyr og med gode mottakingar. No er parhestane Ulstein og Goksøyr på vegen igjen med nok ei samling av den aldrande Robert Bly: Å snakke inn i eseløyret. Originalen, Talking into the Ear of a Donkey, kom i 2011, då Bly gjekk i sitt åttifemte år.
Dei to første samlingane var skrivne då Bly var langt opp i syttiåra, og kan lesast som den aldrande poeten sitt kulturelle testamente, ein frodig hage eller ei attgrodd utmark der musikk møter målekunst, mytar møter poesi og der poeten møter seg sjølv midt i alt dette.
I Å snakke inn i eseløyret møter vi igjen ein aldrande poet, men også eit aldrande menneske som har forsona seg med det alder fører med seg. Sjølv inne i sitt niande tiår er Bly enno i stand til å fornye seg, meir leikande og open enn nokon sinne. Samlinga står fram som ei utstrekt hand frå ein mann som lit på at poesien, orda, kan knyte menneske saman og opne for innsikt.
Odd Goksøyr (født 7. august 1952) er en norsk poet, barnebokforfatter og trubadur, bosatt i Hareid. Goksøyr har også gjendiktet den amerikanske poeten Robert Bly, i samlinga Å snakke inn i eseløyret (2021) og Den natta Abraham ropte til stjernene (2014).
LENKER:
Bjørn-Erik Hansen
Dynamitt i borehullene
Forlaget Pax, 2021
Dynamitt i borehullene forteller historien til Trondheim Samorganisasjon gjennom ni gripende personlige beretninger fra 1870-årene og fram til i dag.
Kampen for solidaritet og rettferdighet har i flere tilfeller blitt en kamp på liv og død.
Bjørn-Erik Hanssen (f. 1952) er forfatter og dramatiker og har utgitt barne- og ungdomsbøker, lyrikk og dokumentarromaner, skrevet filmmanuskripter og teaterstykker. Siste utgivelse var Glamour for Goebbels. Historien om Kirsten Heiberg fra 2014. Hanssen skrev manus til dramadokumentaren Blod & Ære, om boksetreneren «Big John» Klemetsen og hans forhold til sønnen Ole. Filmen fikk Amanda i 2008.
LENKER:
Les mer om boka og prosjektet her
Øystein Hauge
Oktobersong - dikt 1996-2021
Forlaget Borken, 2021
Endeleg er Øystein Hauge tilbake med ny diktbok. Dikt du har lese før, nokre av dei. Men der det aller meste er tidlegare upublisert materiale. Poesien hans har jo vore der heile tida: I dei seks diktsamlingene han ga ut f.o.m. 2000 og fram til 2012. I dei godt over tjue diktantologiane han er representert i. Og i sosiale medier der kortdikta hans lenge har vore blant dei mest delte. Men no kan du også legge til i denne rekka Oktobersong.
Med ei samling tekstar prega av god observasjonsevne syner forfattaren fram for deg også i denne samlinga det eine sylskarpe lysbiletet etter det andre. Originale og slitesterke poetiske fotografi. Ei diktbok som tross store sprang i tid og tematikk evner å spegle kvardagen gjennom litterære verkemiddel vi kjenner m. a. frå austleg poesi. «Evna til å skrive så mykje som muleg på minst muleg plass, er eit klassisk kjennemerke for kvalitet, uansett skriftform. I fleire av bøkene sine har poeten Øystein Hauge demonstrert meisterskapen sin i akkurat dette». Det er Tiden Norsk Forlag som skriv. Og året er 2010 då forlaget ga ut samlinga Stilleben. I Oktobersong vil du finne att heile dikt, delar eller fragment av tidlegare publiserte tekstar, henta frå alle dei tidlegare diktsamlingene hans. Men først og fremst er dette ei bok med rykande ferske, nyskrivne dikt. Nærmare 400 i talet.
Gjennom to tiår har poesien til Hauge også vore å finne i det offentlege rommet: Bak på bussar og i trikken. I t-skjorter og i lydinstallasjonar. Som mobilpoesi i samarbeid med Dagbladet. På ferjer og i hotellrom. Og i lærebøker i skulen. Fleire av desse tekstane vil du også finne att i boka. "Filmatisk og fargerik poesi" var avistittelen då VG meldte "Fotografi av to som dansar". Oktobersong er blitt ein aldri så liten murstein av ei diktsamling. Men der dei fleste tekstane står fram for lesaren i ei minimalistisk, mild og lægmælt form.
Hundre vegar heim
Flamme Forlag, 2021
Hundre vegar heim er ei samling med haiku kor Øystein Hauge prøvar å fange det alle som har skrive haiku frå Basho si tid til no prøvar å fange: æva og augneblinken på ei gong. Og kor fangstreiskapane han nytter er undring og varme, humor og lengt, intuisjon, nærvær. Vi sit kvar for oss, vi sit saman; vi er ved innsjøen, i skogen, på elva. Alltid heime og alltid på veg heim.
Øystein Hauge (f. 1956) debuterte i år 2000 med diktsamlinga Grønt. Han bur i Romsdal ein stad.
LENKER:
Beate Heide
Jeg trenger at noen bryr seg
Hjerte i relasjonen, 2021
Foto: Lillan Knutsen Aspås
Jeg trenger at noen bryr seg er tittelen på en ny bok om førskolebarn i fosterhjem. Intensjon til forfatterne Beate Heide og Rina Nicolaisen er å øke forståelsen i fosterhjemsarbeid, og de ønsker å trekke frem hvor viktig det er at samfunnsoppdraget å være fosterforeldre blir ivaretatt til det beste for barnet. Å jobbe mot felles forståelse og felles mål er det som bærer frukter for et barn. Fosterfamiliene føler seg ofte overlatt til seg selv, og det kan være vanskelig å forstå fosterbarnets reaksjoner i dagliglivet. Målet er at vi sammen skal legge til rette for at barna utvikler seg til trygge voksne. I boken møter du Mia og hennes fosterforeldre gjennom ulike utfordringer.
Kanskje kjenner du sitasjoner igjen- enten som fosterforelder eller som ansatt med omsorg for fosterbarn i barnehage, besøkshjem, Barne- og ungdoms psykiatrien (BUP), pedagogisk psykologisk tjeneste (Ppt) eller andre som møter fosterbarn. Forfatterne tror boka kan brukes i det felles laget rundt barnet; et lag fosterbarnet trenger for å få et godt liv. Dei tenker at boka kan være et utgangspunkt i det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet. Forfatterne har lang erfaring i arbeidet med barn på ulike arena, og de er begge spesialpedagoger. De har erfaring både som fosterforeldre og i arbeidet med fosterbarn og fosterforeldre, og de er opptatt av å se bak adferden til barn, enten det er tilbaketrekking eller utagering. - Mange fosterbarn har hatt en røff start på livet og de trenger å bli forstått. Det er i å forstå hvordan barnet har det emosjonelt som skaper empati, sier de. Boka er utgitt på forlaget «Hjerte i relasjonen» som drives av Rina Nicolaisen. Psykologspesialist Joachim Haarklou sier følgende om boka: Boken er ikke bare en praktisk håndbok for kommunalt ansatte i teamet rundt et fosterbarn, slik som barnehage/skole, PPT, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, barnevern, helsestasjon, kommunale/ private/statlige fosterhjem og avlastningshjem, men bør også være til god hjelp for fosterforeldre.
Beate Heide (f. 1959) er en fag- og skjønnlitterær forfatter som skriver om hvordan forstå barns følelser bak adferd. Hun er medlem av Norske Faglitterære Forfattere og oversetteres forening. Har publisert refleksjonstekster fra praksisfeltet i en årrekke, blant annet i "Spesialpedagogikk", "Stå på", "Fosterhjemkontakt" og " Psykologi i kommunen".
LENKER:
Hjerte i relasjonen kurs og veiledning
Rune F. Hjemås
Ein bror i verdsrommet
Forlaget Samlaget, 2021
Foto: Geir Mogen / Samlaget
Elias gler seg til at storebroren Mats skal kome heim på permisjon frå sjukehuset. Men det blir ikkje heilt som Elias har tenkt seg. Mats er tynn og slapp og orkar ikkje å gjere noko av det Elias har planlagt. Snart må han reise tilbake til sjukehuset, og Elias får ei vond kjensle i magen. Kva om storebroren ikkje blir frisk igjen?
Samstundes oppdagar Elias ein rar pipelyd frå dei gamle radioane på rommet sitt. Kan det ha ein samanheng med det underleg raude lyset frå vindauget til nabo Edvardsen? Saman med vennene Mina, Mu og Olivia prøver han å finne ut av mysteriet.
Ein bror i verdsrommet krinsar rundt store spørsmål om livet, dauden, og kva som finst der ute i universet - og om det å vere ein litt utypisk superhelt.
Klimaendringer
Flamme Forlag, 2021
Foto: Heidi Furre / Flamme Forlag
Ute i Nordsjøen sitter en pensjonert plattformarbeider og klamrer seg til boretårnet. En ung fotballspiller får en beskjed som kan endre karrieren og potensielt hele ligaen. Under en familieferie på Rivieraen tar verden fyr. For det unge paret blir ingenting det samme etter at et terrorangrep rammer byen deres. I den lille bygda får enorme vindturbiner mystiske ting til å skje. En overopphetet sommer reiser den eldre kvinnen til USA for å oppsøke stedet hvor mannen hennes ligger nedfrosset mens resten av verden smelter.
I novellene i Klimaendringer møter vi mennesker som på ulike måter opplever at temperaturen forandrer seg brått, både i livene deres og i verden rundt dem. Mennesker som forsøker å bedre klimaet mellom seg mens tilstanden på kloden bare forverrer seg. Problemet føles både tidløst og akutt. Hvordan leve i et stadig mer uforutsigbart klima, på en planet som har all verdens grunner til ikke å ønske oss her?
Rune F. Hjemås (f. 1982) er en norsk forfatter bosatt i Trondheim. Han debuterte i 2008 med prosasamlinga Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd, og har ei rekke utgivelser bak seg. Hjemås har bakgrunn fra Skrivekunstakademiet i Hordaland, og har tatt mastergrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen og Oslo. Ein bror i verdsrommet er hans første barnebok. Han driver forlaget og tidsskriftet BeijingTrondheim med Mathias R. Samuelsen.
LENKER:
Dag Hoel
I Hamsuns kalosjer – et økodrama med mor, fire høner og en rev
Forlaget Spartacus, 2021
Foto: Spartacus
I Hamsuns kalosjer er et muntert drama fra hagen – om nøysomhet i vekst-ideologiens tid. Etter å ha tenkt grundig, har forfatteren kommet til at hensikten med det hele er å ha det bra.
Så hvordan feste et behagelig grep om livet? Knut Hamsun lappet sine utslitte kalosjer med ulltråd. Han satt med stoppenål i kveldstimene og bearbeidet minner som ga sting til livet. Ikke noen dårlig strategi, mener forfatteren. Selv forkynner han potetens- og purreløkens evangelium. Å samhandle med biller og meitemark, er bedre enn å fortære tida med grådige jeksler.
Fortellinga utspiller seg gjennom skiftende årstider i hagen, og i samtaler med mor som er nittiseks år og ser det hele i en større sammenheng – om hun har sovet godt.
I Hamsuns kalosjer er heimstaddikting om fellesskap, dårskap og høners plass mellom alt som puster.
Dag Hoel (f. 1962) er filmprodusent, forfatter og foredragsholder. Han har bakgrunn som fotoreporter og har arbeidet med fattigdomsspørsmål i Mellom-Amerika og tverrkulturelle møter i Midtøsten. Hoel har tidligere utgitt en rekke sakprosabøker.
LENKER:
Fartein Horgar
Svart Babel
Forlaget Aschehoug, 2021
Foto: Trine Melhuus / Aschehoug
Svart Babel er femte bok i romanserien Vestindiakvintetten. Den dekker de siste 70 år av Dansk Vestindias historie. Seriens første bok begynner i 1672 da det første skip med kolonister reiste fra Bergen til St. Thomas, og viser oppbygningen av en slavekoloni. Seriens øvrige bind viser forskjellige epoker i vår kolonitid, og kulminerer med nedgangstidene etter slavenes frigjøring i 1848, som seriens bok nr 4, Benjamins reise.
Svart Babel tar for seg endetiden, frem mot 1. verdenskrig og Danmarks salg av øyene, i 1917.
Vestindiakvintetten er:
Paradisets elendige, 2016
I slaktemåneden, 2017
Frihetens kjøtere, 2018
Benjamins reise, 2019
Svart Babel, 2021
Fartein Horgar (f. 1955) vokste opp som tredjegenerasjons misjonærbarn på Madagaskar da øya var en fransk koloni. Horgar hadde allerede et omfattende forfatterskap bak seg da han i 2016 utga Paradisets elendige, første bok i fembindserien om det dansk-norske koloniveldet på øyene St. Thomas, St. Croix og St. Jan.
LENKER:
Bjørn Jansen
Den Indre By
Eget forlag, 2021
Foto: Beijing Trondheim
I Den Indre By lever folk i ytterste fattigdom og nød. Et steinkast unna på Vestkanten lever Overklassen i overflod. På Østkanten bor en stor del av arbeiderne som jobber på Vestkanten.
Fortellinger
Forlaget Beijing Trondheim, 2021
Utvalg dikt/tekster fra fire diktsamlinger mellom 1978 og 2014, pluss noen tekster som ikke er gitt ut i bokform før.
Bjørn Jansen (f. 1955) er tidligere Sosialarbeider, nå pensjonist. Aktiv slam-poet.
LENKER:
Marit O Kaldhol
enno var dei kroppar
Forlaget Samlaget, 2021
Foto: Samlaget
enno er dei kroppar er forteljingar frå ei verd der klimakrise, politiske og økonomiske forskjellar
har drive menneska på flukt. Nokre er komne fram, andre kjem seg ikkje vidare. Undervegs
erfarer dei brutalitet og svik, men òg omsorg og strimer av håp.
Marit O Kaldhol (f. 1955) debuterte i 1983 med diktsamlinga lattermilde laken og har skrive bøker i dei fleste sjangrar for både vaksne, barn og unge. Ho har mottatt fleire prisar.
LENKER:
Edel Maria Landsem
Andre og bedre historier
Cappelen Damm, 2021
Foto: Torstein Olav Eriksen
Andre og bedre historier av Edel Maria Landsem er en burlesk og frekk novellesamling som handler om alt som kan skje når det veloppdragne og normale kolliderer med basale krefter i menneskenaturen.
Over jorden forteller vi historier. Historier med klemmer og kropper og sjeler og sex. Duggfriske ord og gamle setninger, geniale bruddstykker og løgnaktige minner. Vi vil være tenkende mennesker i en glidende historie, vagabonder med fri vilje, frie føtter og et fritt hode.
En kvinne reiser til London i affekt etter et samlivsbrudd, ender dritings i en hotellbar og griper etter feil fyr. En annen er på kjærlighetshelg i Paris med mannen, men sniker seg ut om natta i bare trenchcoat mens han sover. En tredje blir så misunnelig at hun avslører en skandaløs hemmelighet om farskapet til venninnens ene barn. En fjerde besøker faren sin på aldershjem, blir redd for at hun selv har tidlig demens, tar permisjon fra jobben og stikker til Sveits.
Kvinnene i disse novellene opplever hverdagens små fortvilelser mens de drømmer om reiser, selvrealisering, spenning og tilhørighet, og mens de kjenner på dype lengsler, utbrytertrang og trass.
Edel Maria Landsem (f. 1982) er oppvokst i Rindal og bor i Trondheim. Hun har utdannelse og bakgrunn innen nordisk, og drama og teater. Hennes første bok er Andre og bedre historier (2021).
LENKER:
Tonje A Lissandrin
Rød sone
LIV Forlag, 2021
Europas første koronadødsfall fant sted i landsbyen Vò, i februar 2020. Området ble umiddelbart satt i karantene og Tonje Lissandrin observerte situasjonen på nært hold. Rød sone er en diktsamling om koronapandemien, skrevet av en norsk immunolog med et italiensk perspektiv.
Omslagsbildet er malt av Jarl Goli som også leste flere av diktene online under lanseringen.
Tonje A Lissandrin (f. 1975) er forfatter og immunolog. Født og oppvokst i Trondheim.
LENKER:
Åshild Moldskred
Berre hopp!
Forlaget Samlaget, 2021
Foto: Hilde Wormdahl / Samlaget
Ingeborg er van med å ha Pernille der heile tida. Ei kul og sterk bestevenninne som veit kva ho skal seie viss nokon prøver å erte Ingeborg for høyreapparata. Men no er dei blitt uvenner, og Ingeborg blir stadig mint på at ho er annleis.
Ein dag då alt er ekstra kudrit, gir storebror til Ingeborg henne ei utfordring: For at ho skal slutte å bry seg om kva andre seier om henne, skal ho gjere fire ting som ho aldri har tort før. Men korleis skal ho tore å gjere noko som er så skummelt at ho knapt vågar tenke på det? Og korleis kan du eigentleg vite om du er blitt eit tøffare menneske?
Åshild Moldskred (f. 1978) kjem frå Haddal i Ulstein kommune og bur i Trondheim. Her studerer ho ergoterapi ved NTNU. Dette er den tredje boka hennar for barn og ungdom.
LENKER:
Harald Nortun
Skallen
Forlaget Samlaget, 2021
Foto: Benediikte Skarvik / Samlaget
Nokon ser deg i mørkret
"To kameratar er på fisketur på fjellet.
Dei ligg i telt ved Reinsvatnet.
Her er det ingen mobildekning, og ingen veit kor dei er.
Trur dei.
For midt på natta får dei nokre mystiske meldingar.
Avsendaren er Skallen."
Skallen veit kor dei er. Skallen ser og høyrer alt. Skallen jaktar på dei i mørket.
Men kven er skallen? Og kan dei flykte? Eller må dei ta opp kampen?
Skallen inngår i Samlagets serie Grøss og gru, en serie utviklet i samarbeid med Leser søker bok.
Harald Nortun (f. 1972) er utdanna litteraturvitar og har arbeidd som lektor ved NTNU. Han debuterte som forfattar med romanen Røverskogen i 2006. I 2015 gav han ut ein kritikarrost roman for barn, Eksperimentet, som er omsett til fire språk, blant anna fransk og nederlandsk. I 2019 blei barneromanen Blå flaggermus nominert til Brageprisen. Nortun er busett i Trondheim
LENKER:
Øyvind Rangøy
Dødsbu
Forlaget Aschehoug, 2021
Foto: Asko K Nnap
Når nokon døyr, har dei sagt sitt. Han reiste frå ei levande bygd på norskekysten, med sjarkar og fisk og bilete på veggene av båtar og menn. Eit halvt liv seinare vender han tilbake fordi nokon er død. Bygda er ikkje som før – eller er det han som ikkje er det? Kva gjer tida med menneske og stader, landskap og næringsvegar? Kva blir borte? Kva held stand? Og kva går over i noko anna? Dødsbu er ei bok om det ein arvar og dei ein arvar det frå, det ein var og det ein er – og om kvifor ting ikkje berre få kan vere slik dei aldri har vore.
Øyvind Rangøy (f. 1979) er omsetjar, translatør og universitetslektor, utdanna estiskfilolog og master i nynorsk skriftkultur. I ti år var han kvalitetsleiar ved eit lakseslakteri. I 2019 debuterte han med diktsamlinga Sisikond (innvolar) på estisk. For debuten fekk han Betti Alver-prisen, tilsvarande Tarjei Vesaas’ debutantpris her i Noreg. Dødsbu er Rangøys første bok på norsk.
LENKER:
Kristin Ribe
Kong Olav i krig. SJAKKMATT: Slaget på Stiklestad
Eget forlag, 2021
Foto: Siri Ursin / Oktober
At sjakk er et gammelt krigsspill, vet de fleste. Men sjelden har kombinasjonen sjakk og krig vært mer gøy og absurd enn i denne boka. Teksten viser historiske kamphandlinger og sjakkens irrganger med et overskudd og skrudd vidd jeg ikke har sett maken til i den rike sjakklitteraturen. Sjangermiksen er spinnvill, og språket er rasende festlig. At sjakk er et gammelt krigsspill, vet de fleste. Men sjelden har kombinasjonen sjakk og krig vært mer gøy og absurd enn i denne boka. Teksten viser historiske kamphandlinger og sjakkens irrganger med et overskudd og skrudd vidd jeg ikke har sett maken til i den rike sjakklitteraturen. Sjangermiksen er spinnvill, og språket er rasende festlig.
Det spiller ingen rolle om man kjenner faktaene fra før. Gjennom det muntlige språket, de levende dialogene, blir helter og skurker i norgeshistorien virkelige på en ny måte. Forestillingen føles ekte, i hvert fall innenfor reglene i dette krigs- og sjakkuniverset. Leseren må være forberedt på en fortelling som ikke alltid går rett fram, men både ung og gammel vil kunne bli klokere av denne boka. Kanskje kan leseren også snappe opp et og annet om sjakkstrategi, for her er det garantert sjakktriks å hente som historie-nerden ikke har tenkt på før!
Målgruppen er nysgjerrige lesere i alderen 12-52 som vil åpne en dør inn i krigshistorien og sjakken. Har du først kommen innenfor, vil du ikke ut igjen.
- Internasjonal Mester i sjakk, Atle Grønn
Aktivasjon. Handlekraftig vital ENERGI i håp om å få til et møte ALIENS
Oktober forlag, 2021
Foto: Siri Ursin / Oktober
Aktivasjon. Handlekraftig vital ENERGI i håp om å få til et møte med ALIENS er en roman om sorg og om å ha blitt forlatt, og om å være så aleine at det kanskje bare finnes aliens igjen. Samtidig er det en roman fylt av stort overskudd, humor, viltre tankesprang og fantastiske assosiasjoner. Det handler om det vågale i å være i verden, og å si noe i verden. For når det ikke fins regler for menneskelig verdi: Hva skal man gjøre, hvilken plan kan man ha?
Kristin Ribe (f. 1972) debuterte i 2003 med Forsnakkelser. I 2010 utkom hennes fjerde roman Syn, og for denne romanen mottok Ribe Bokhandelens forfatterstipend. I 2012 var hun fylkeskunstner i Sør-Trøndelag. Aktivasjon er Ribes sjuende roman.
LENKER:
Jon Ståle Ritland
Takk for maten
Forlaget Tiden, 2021
Foto: Morten Hjertø / Tiden
Hva om det fantes en bok som både gjør takk for maten-talen lettere og gir deg åndelig påfyll? En diktsamling som var like god til lystlesning som til vertsgave? En bok som favnet de store følelsene, forelskelse, kjærlighet, samhold, tap, sorg, død, alle hovedrettene i et liv, uten å glemme tilbehøret? Hva om den hadde oppskriften på et lengre liv? Og best av alt: vekket appetitten!
Alt dette og mere til får du i Jon Ståle Ritlands bemerkelsesverdige og vakre diktsamling, som er en stor kjærlighetserklæring til maten. Med sine skarpe skildringer av de ulike rettene og råvarene vi omgir oss med, og sitt sterke poetiske nærvær er Takk for maten den perfekte boken for alle som har et forhold til mat.
Jon Ståle Ritland (f. 1968) debuterte med Kroppsvisitasjoner i 2004 og har siden utgitt flere kritikerroste diktsamlinger. Diktene hans er oversatt til flere språk, blant annet engelsk og russisk, og har vært representert i København, St Andrews, Rotterdam, Middlesborough, Manchester og London.
LENKER:
Arne Ruset
Ikkje ein sporv til jorda
Forlaget Solum Bokvennen, 2021
Foto: Solum Bokvennen
Ein sein haustkveld i 1957 forsvinn Bernhard Kråkvik sporlaust frå heimen sin i ei vestlandsbygd. Påfølgjande natt høyrest vill klokkeklang frå kapellet nær huset hans. Kyrkjetenar Karl Råde oppdagar neste dag at det er knytt ei rennelykkje på klokkereipet der. Den sakna kjem aldri til rette, men rykte om drap verserer i bygda. Etter å ha oppsøkt eit møte i pinserørsla blir dotter til den sakna borte i dei same traktene i 2009. Også denne gongen stormkimar klokka i kapellet.
Ikkje ein sporv til jorda skildrar utfordrande etterforsking, religiøst grubleri og fanatisme, og tragiske familietilhøve.
Arne Ruset (f. 1951) bur i Molde, der han har arbeidd i mange år som psykiater. Han har skrive bøker i fleire sjangrar: lyrikk, barne bøker, noveller og romanar. Tildelt Norsk Litteraturkritikerlags barnebokpris i 1987 og Kulturdepartementets billedbokpris (saman med Anne Kristin Hagesæther) i 1999. I 2013 ga han ut novellesamlinga Berg brest til fantastiske kritikkar.
LENKER:
Roar Ræstad
Slagmark
Forlaget Vigmostad & Bjørke, 2021
Foto: Vigmostad & Bjørke
Krigen er snart over, men det blir bare fred for Gabriel Navarseth om han velger riktig vei ut.
Mai 1945. Gabriel Navarseth og forloveden Anna Rhone kjemper seg gjennom det krigsherjede Europa. Hva fikk dem til å forlate Trondheim og legge ut på en livsfarlig reise gjennom Europas slagmarker nå som krigen er så godt som over?
Roar Ræstad har levert en imponerende slutt på den storslåtte sagaen om dobbeltagenten Gabriel Navarseth.
Roar Ræstad (f. 1968) debuterte med Sovende hunder i 2014, den første romanen om politibetjent Gabriel Navarseth i Trondhjem under andre verdenskrig. Ræstad underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. Sovende hunder ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut i 2014. Ræstad kombinerer det beste fra den historiske romanen og den plottdrevne spenningsfortellingen.
LENKER:
Eirik Røkkum
Kaskader av okser og aske
Forlaget Flamme, 2021
Foto: Terje Visnes
Kaskader av okser og aske er et langdikt, der vi følger en beruset mann i Trondheims gater og på opptil flere barer. Det er en varm og løssluppen sommernatt, fortsatt ung og full av muligheter. Ved sin side har dikter-jeget et kvinnelig du, men i hodet bruser et fortidig da!
På kryss og tvers og i rykk og byks går Kaskader av okser og aske i dialog med byen, kjærligheten – og poesien.
Det øde landet
TransFe:r Forlag, 2021
Foto: Terje Visnes
T.S. Eliots visjonære og uhyggelige langdikt The Waste Land fra 1922 er mer innflytelsesrikt enn noe annet enkeltdikt fra 1900-tallet. For første gang siden 1949 foreligger det nå på norsk – gjendiktet, kommentert og med etterord av Eirik S. Røkkum.
Thomas Stearns «T.S.» Eliot (1888-1965) fra St. Louis, USA, regnes gjerne som en av det 20. århundres største poeter, og ble hedret med Nobels litteraturpris i 1948. Store deler av sitt voksne liv var han bosatt i London, men han betraktet seg selv som en «utro blanding av alt», en kosmopolitt og dikterisk skraphandler. Særlig merkes dette hos den unge Eliot, forfatteren av The Waste Land, i hans freidighet, åpenhet og sammenkoblingene av høyt og lavt.
Eirik S. Røkkum (f. 1990) er lyriker og skribent, bosatt i Trondheim. Han har studert filosofi, klassiske fag og litteraturvitenskap ved NTNU, med en master i det siste om D.H. Lawrence. Han har tatt et årsstudium i skapende skriving ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Høsten 2021 debuterer han med langdiktet Kaskader av okser og aske på Flamme Forlag.
LENKER:
Erlend Skjetne
Eit anna blikk
Forlaget Flamme, 2021
Foto: Leikny Havik Skjærseth
Eit anna blikk er ei forteljing frå eit flyktningmottak i Nord-Noreg.
Her bur atten afghanske gutar, derimellom Anwar, som elskar bøker og språk og blir kalla Professoren. Ein dag flyttar Walid inn på rommet hans. Walid er Anwars rake motsetning, ein sjarmerande opprørar og glimrande fotballspelar.
Gradvis oppstår eit vennskap mellom Anwar og Walid. Men kvardagen på mottaket er hard, framtida uviss: Kven av dei – om nokon – vil få lov til å bli i Noreg?
Erlend Skjetne (f. 1988) kjem frå Melhus og arbeider med norskopplæring for flyktningar. Han vart nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris for diktsamlinga Skare (2019). Romanen Kleda er gjennomvåte (2020) har fått fleire gode kritikkar.
LENKER:
Rakel Solstad
Og alle ting vert nye - Nye nynorske noveller
Forlaget Samlaget, 2021
Foto: Benedikte Skarvik / Samlaget
Og alle ting vert nye er andre utgåve i den årlege novelleantologien Nye Nynorske Noveller. Dei nyskrivne novellene handlar om å høyre til, om røter og slekters gang, dei spenner frå tidlegare tider, via vår eiga tid og ut i verdsrommet. Rakel Solstad bidrar med novella Alvar og Marija.
Rakel Solstad (f. 1945) er fødd i Finnmark og bur i Trondheim. Ho debuterte med novellesamlinga Men kva veit vi om barna i 2013, og ho gav ut den andre boka si i 2015, Falle – også det noveller. Ho har arbeidd som lærar og har i mange år vore pedagogisk-psykologisk rådgivar. I for internatunge er Rakel Solstads første roman.
LENKER:
Kari Stai
Passe happy
Forlaget Samlaget, 2021
Foto: Samlaget
Juri nærmar seg 12 år og kjenner seg usikker på absolutt alt. Han prøver å finne ut av seg sjølv, kjærleiken, fotballen, og kor langt tunga skal inn i eit kyss før ein ikkje får puste.
For Sofi er så fin at Juri mistar pusten. Men Juri vil sjølvsagt ikkje døy. Han skulle ynskje at alt var som før. At pappa ikkje måtte flytte. At bestevenninna Evy ikkje blei så rar. Kvifor har han så mange kjensler? No snurrar jordkloden så altfor fort. Om han berre kunne stått litt meir i ro.
Boka er gjennomillustrert av Kari Stai.
Kari Stai (f. 1974) er forfattar og illustratør, aller mest kjend for bøkene om Jakob og Neikob. Historiene om desse to blir karakteriserte som moderne barnebok-klassikarar. Dei er omsette tilfleire språk og er blitt animasjonsfilm og teater.
LENKER:
Jan Boris Stene
Inn i natten
Forlaget Communicatio, 2021
Foto: Jørgen Kvam
Dovrebanen, våren 1922: En bankdirektør forsvinner sporløst fra nattoget. Man antar at han har tatt sitt eget liv ved å hoppe fra toget i Drivdalen. Doktor Wilberg, som er om bord, gjengir hendelsen for sin gode venn, privatoppdageren Astor Falkener. Falkener får mistanke om at saken ikke er så enkel og liketil som politiet vil ha det til og at dette dreier seg om noe mer enn et selvmord. Han begynner sin egen jakt på den forsvunne bankdirektøren, og det han finner ut bekrefter mistanken om noe kriminelt. Og det sparker i gang en mordetterforskning som får store konsekvenser for de som var om bord på toget den skjebnesvangre natten. Inn i natten utgis i august i år, like før feiringen av Dovrebanens 100-års-jubileum i september i år.
Jan Boris Stene (f. 1978) er til daglig lege ved Kreftklinikken i Trondheim. Han har tidligere skrevet fire historiske kriminalromaner om Falkener & Wilberg - Trondhjems egen Sherlock Holmes og doktor Watson, der handlingen foregår i gamle Trondhjem i tiden mellom de to verdenskrigene. Han har også skrevet en sykehuskrim fra vår tid der handlingen er lagt til forfatterens egen arbeidsplass. Inn i natten er femte bok i serien om Falkener og Wilberg.
LENKER:
Torvald Sund
Eva
Forlaget Communicatio, 2021
Foto: Samlaget
Eva er en ny fascinerende og godt fortalt roman av den prisbelønte og kritikerroste forfatteren Torvald Sund. Hovedpersonen Haldor er en eksentriker i førtiårene, bosatt på hjemplassen i Purkvika på Innherred. Et mobbeoffer som lengter tilbake til den trygge gamle tiden da moren og faren levde og drev småbruket han fremdeles eier. Så, en dag i 2004 dukker en bykar opp og snakker frempå om hytteutbygging i ‘paradiset’ ved fjorden og lakseelva. Ikke lenge etter kommer også en vakker ung kvinne, Eva, til Purkvika, og gjør Haldor yr og kjær.
Med et skarpt blikk for situasjoner og skjebner, i et fargerikt, dialektpreget nynorsk, tegner Torvald Sund et kulturbilde av en omskiftelig samtid på den norske landsbygda, der penger og grådighet ødelegger verdier og tradisjoner, og til slutt førar ut i elendigheten. Men som alltid hos forfatteren: Selv midt i alvoret er ikke skratten langt unna.
Torvald Sund (f. 1952) er en norsk forfatter, dramatiker og barnebokforfatter, bosatt i Levanger. Etter 2000 har han særlig arbeidet som dramatiker, og med flere friluftsspel: Trua og saltet i Vikna, Raud vinter i Levanger og Namsens auge i Grong.
LENKER:
Torgeir E. Sæveraas
Wehrmacht i Norge. På vakt i krigens skjebnesone
Forlaget Pax, 2021
Foto: Mari Vold
Norge var det tyskokkuperte landet med flest soldater per innbygger under den andre verdenskrig. Bevæpnede, tyske soldater utgjorde til tider opp mot en femtedel av landets befolkning. De mer enn 350 000 soldatenes tilstedeværelse preget hverdagen til innbyggere i hele Norge, i by og land. Hvem var de? Og hvorfor har ingen skrevet deres historie?
De tyske Wehrmacht-soldatene satte utallige spor i nordmennenes liv - mange av dem traumatiske, andre tabubelagte, atter andre tause og ufortalte. I denne boken gir forfatter og historiker Torgeir E. Sæveraas en utfyllende fortelling om de tyske soldatenes liv i Norge, og hvilke strategiske hensyn som krevde så mange soldater her i landet.
Adolf Hitler mente at Norge ville være «krigens skjebnesone», hvor avgjørende slag ville stå. Basert på offisielle dokumenter og brev som soldatene skrev hjem, og mengder av hittil ubenyttede kilder, beskriver Sæveraas soldatenes egen oppfatning av krigen, av landet, av savnet av familien - og om deres ideologiske overbevisning om at Hitler-Tyskland ville seire. Sæveraas' grundige dokumentasjon gir et unikt innblikk i livet i et okkupert Norge, og i hvilket avtrykk Wehrmacht-soldatene satte i landet - både i naturen, i befolkningen og i samfunnet.
Torger E. Sæveraas (f. 1976) er historiker og forfatter. Han har tidligere gitt ut I skyggen mellom trærne. Om krig og ansvar, Spartacus 2018, romanen Stridsrasjoner, Aschehoug 2009, samt en rekke kronikker og faglige artikler knyttet til okkupasjonstiden i Norge.
LENKER:
Ingvild Sørensen
Maria Madres maleri
Forlaget Orkana, 2021
Foto: Aina Bye
Hovedhandlingen foregår på nittitallet, da småbarnsmoren Clair kommer over et urovekkende maleri i et tidligere fengsel. Det er et gammelt bilde, bare, men Clair greier ikke å slippe følelsen av at bildet vil henne noe. Motvillig gir hun seg til å lete etter maleriets opprinnelse, og gradvis avdekkes en vond historie som har sin start i Spania på slutten av førtitallet. Historien som nøstes opp, får etter hvert innvirkning på Clairs eget liv.
Fortellingen er fiktiv, men romanen bygger på virkelige hendelser.
«Opplevelsen i Galleri Gargouille slapp ikke taket. Hva om hun dro ned der og så på portrettet én gang til, så hun fikk det ut av hodet? Galleriet var åpent for publikum, og hun kunne gå inn uten å unnskylde seg, uten å måtte forklare seg, uten at det var rart. Gå inn og være publikum, hun så vel som andre. Folk gikk dit når de selv ville, de åpnet døren og gikk inn, bare for å se. Det kunne hun også gjøre. Hun kunne gå ned i kjelleren, se maleriet igjen, le av seg selv. Og etterpå spørre Gard Gallerist om hva han hadde ment med Wilbur og med det om at maleriet ikke lot seg selge. Få bekreftet at han hadde tøyset med henne. Hun samlet mot, og dro. Kledte på Alissa en formiddag, løftet henne opp i vognen og trillet tvilrådig og usikker ned til galleriet."
Ingvild Sørensen (f. 1952) er oppvokst i Mo i Rana. Hun flyttet til Nord-Trøndelag i 1973 og har bodd der siden. Maria Madres maleri, Orkana 2021, er Ingvild Sørensens tredje roman. Hun debuterte med Piken fra før i 2005, og ga ut Skyggene i Sal 31, Orkana, i 2012. Sørensen har tidligere gitt ut en rekke fagbøker om utvikling av og faglig innhold i skolefritidsordninger. Sørensens fortellinger er frodige og handlingsmettede. Romanfigurene beveger seg ofte i grenselandet mellom magi og virkelighet, og den ytre handlingen veves sammen med psykologiske og eksistensielle problemstillinger knyttet til det å være et helt menneske.
LENKER:
Arild Vange
Uten aksent
Forlaget Solum Bokvennen, 2021
Foto: Anne Line Bakken
Uten aksent er oversatt av Arild Vange og er Yoko Tawadas essays om språkets muligheter og begrensninger gjennom ordlek og språklige misforståelser. Tawada er bosatt i Berlin, og som tospråklig utforsker hun både japansk og tysk virkelighet med en utenforståendes syn. Hun skriver om europeisk kultur med kritisk blikk, samtidig som hun reflekterer over sine egne japanske røtter med fornyet perspektiv. Uten aksent er en underfundig og humoristisk samling essays, og Tawada får leseren til å se med undring på det vi trodde var kjent.
Crossworks Trondheim
Forlaget Beijing Trondheim, 2021
Crossworks Trondheim er et samarbeid mellom Arild Vange og den tyske fotografen Klaus Fröhlich. De arbeidet sammen i Trondheim i september 2016, da Klaus hadde en måneds Residency ved Lademoen Kunstnerverksteder. Noen få smakebiter fra prosjektet ble vist på BABEL visningsrom for kunst. Crosswork Trondheim ble til ved at de oppsøkte forskjellige steder i Trondheim sammen, samtidig. Klaus fotograferte og Arild skrev, dvs. Arild fotograferte tekster både ute og inne og bearbeidet dem i etterkant, altså en form for Fieldwriting eller kanskje Felt- eller stedskriving. Noen tekster er sterkt omskrevet, andre bare litt og noen står som de står i byen.
Etter at de hadde oppsøkt en del steder i Trondheim, både inne og ute, jobbet de hver for seg med henholdsvis tekst og foto og møttes så på Klaus sitt atelier på LKV og satte sammen tekst og foto i forskjellige bolker. På den måten oppsto det en annerledes dokumentasjon av Trondheim. På utstillingen i BABEL visningsrom for kunst – hvor de også viste andre arbeider – fikk de særlig god respons på Crossworks. Noen påpekte humoren, andre det litt skeive bildet på byen, noen så byen på en ny måte, andre opplevde en subtil ironi i forhold til måten byen snakker til innbyggerne sine på.
Arild Vange (f. 1955) debuterte i 1990 med romanen Ene og alene og har dessuten skrevet åtte diktsamlinger: Vadestedet (2000), Vinteroverrumplet (2003), Fjordarbeid (2007), annerledes enn (2010), Undulator med Per Formo (2012), improvisasjon person (2013), responsorium (2016) og Linjevokabular med Per Formo (2017). Med Livet i luftene (2018) utfordrer han sjangergrenser og samler biografi, poetikk og fortelling til en spennende og annerledes roman. For denne mottok han NTNUs litteraturpris 2019. Vange regnes som vår fremste gjendikter av moderne tysk lyrikk og har oversatt dikt av bl.a. Georg Trakl, Anja Utler, Thomas Kling og Peter Waterhouse. Han har to ganger blitt nominert til Kritikerprisen for beste oversettelse, i 2009 for Franz Kafkas Dagbøker 1909-1923 og i 2015 for Peter Waterhouses Krig og verden. I 2016 ble han nominert til Bastianprisen for oversettelsen av Franz Kafkas Under byggingen av den kinesiske muren.
LENKER:
Knut Ødegård
Til rette vedkomande, gjendiktning
Forlaget Cappelen Damm, 2021
Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss/Cappelen Damm
Nord er Cappelen Damms gjendiktingsserie for dei beste nordiske diktsamlingane i nyare tid.
Til rette vedkomande fekk glimrande kritikk da boka vart utgjeven på Island og i Danmark i 2019. I samlingas sju delar oppstår poesien i spenn mellom ljos og mørker, håp og melankoli, humor og alvor, æva og det forgjengelege. Ofte svevar dikta i lufta hos fuglane, men her finst òg plass til det verdslege og konkrete, og til diktarens sosiale engasjement. Dikta er nære, ofte med underfundige glimt av humor, og alltid med eit stort rom for ettertanke. Dette er fyrste gong ei diktsamling av Einar Mar Gudmundsson blir utgjeven på norsk.
Einar Már Guðmundsson (f.1954) er bland våre store nordiske forfattarar. Han har skrive romanar, noveller og lyrikk, og han er ein av Islands mest populære og internasjonalt anerkjende forfattarar. I 1995 fekk han Nordisk råds litteraturpris for romanen Universets engler. Til rette vedkomande blei gjeve ut i 2019.
Samlinga er gjendikta av Knut Ødegård (f.1945). Han debuterte som lyrikar i 1967 med Drøymaren, vandraren og kjelda. Sidan har han gjeve ut mange diktsamlingar, blant anna Stephensen-huset og Det blomstra så sinnssjukt. Han har også gjendikta utanlandske dikt til norsk, og hans eigne dikt er gjendikta til fleire språk, 42 i alt. Det siste han har gjeve ut er diktsamlinga Sirkusdirektøren (2019).
LENKER:
Tor Eystein Øverås
Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen 1961–1985
Forlaget Gyldendal, 2021
Fortellingen om hva kvalitetsbilligboka egentlig var, og om de som var med.
«Billigbokrevolusjonen» er navnet på et lykkelig øyeblikk i norsk og nordisk forlagshistorie. Etter at Penguin begynte å utgi pocketbøker i 1935, og med tiden bygget et av verdens aller mest kjente varemerker, kom den såkalte kvalitetsbilligboka til Norden og Norge på slutten av 1950-tallet. I Norge startet Gyldendal Fakkel-serien i 1961 og Lanterne-serien i 1962. I 1964 kom Pax-bøkene.
Camus og Sartre, Einstein og Freud, Beckett og Brecht: Det besnærende med billigboka var at kvalitet solgte best, underholdningsforfattere falt igjennom. Billigboka representerte høy litterær kvalitet i nyskapende design til en svært lav pris. De store ungdomskullene etter krigen fikk råd til å kjøpe bøker. Billigboka ble et sentralt medium for utdanningseksplosjonen og studentopprøret. I knappe to tiår varte det, så var det slutt. I 1979 dumpet Gyldendal sine lagre av Fakler og Lanterner til spottpris.
Tor Eystein Øverås (f. 1968) debuterte i 1993 med romanen Tittelløs. Han gikk på Skrivekunstakademiet i Hordaland, før han fullførte hovedfag i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Øverås var også redaktør for litteraturtidsskriftet Vinduet fra 1998-99. Fra 2006 har han virket som litteraturanmelder i Klassekampen og Morgenbladet, og ble i 2009 utropt til Årets kritiker.
LENKER:
.jpg)
