Lukk søk

Forfattersentrum Vestlandet og Garborgsenteret inviterer igjen til litterær familieterapi! Tittelen bør ikkje takast for bokstaveleg; som publikummar får ein ikkje eit djupdykk ned i kunstnarane sitt indre eller i personlege problemstillingar. Derimot får vi ei samtale mellom to skapande personar som også lev saman, og vi får høyre om korleis nettopp det fungerar.

Allsidige Guri Idsø Viken gjester litteratursalongen og samtaler med Irene Gressli Haugen om virket sitt som forfatter og samfunnsdebattat, og ikke minst om fjorårets store sørlandske boknakkis, hennes roman "Krakk". Arrangementet er i samarbeid med Kilden teater- og konserthus.

Sammen med Kunstsilo inviterer Forfattersentrum Sørlandet til samtale om kvinnelige kunstnere med forfatter Vigdis Hjort og kunsthistoriker Frida Forsgren. Hvordan har kvinnelige kunstnerskap artet seg? Hvordan har kvinnelige kunstneres handlingsrom vært sammenlignet med deres mannlige kollegers? Ser vi spor av denne type kjønnsbasert begrensning også i dag?

Hva skjer med et menneske når omsorg svikter, når systemer ikke strekker til, eller når det som burde beskytte, påfører skade? Dette er spørsmål som vi kjenner igjen fra Jens Bjørneboes forfatterskap, og som også klinger sterkt i Nikoline Riis Lindahls bøker.

I dette foredraget spør forfatter Dan Andersen om hva vi kan lære av Jens Bjørneboes livslange kunstneriske forpliktelse, og etterlyser det han kaller en sunn elitisme som et alternativ til den uendeligheten av tilbud vi feilaktig kaller frihet.

Forfatteren har historisk hatt en tydelig plass i den politiske og moralske samtalen. I dag er denne figuren mindre selvfølgelig. Selv om det skrives sterkt og presist i norsk litteratur, er rollen som offentlig intellektuell i større grad overtatt av journalister, akademikere og kommunikasjonsrådgivere. Hva har skjedd med forfatterens plass i offentligheten, og hva står på spill dersom skjønnlitterære forfattere igjen tar del i samfunnsdebatten?

I Kort og godt får vi opplesingar frå fire forfattarar. Andre hovudgjest for serien no i haust er Pedro Carmona-Alvarez. Han har invitert forfattarkollegaer til å lese opp eigne tekstar, som på eit vis eller eit anna kan koplast til hans sjølvvalde tema, som er slektskap.

Forfattersentrum Vestlandet og Garborgsenteret inviterer igjen til litterær familieterapi! Tittelen bør ikkje takast for bokstaveleg; som publikummar får ein ikkje eit djupdykk ned i kunstnarane sitt indre eller i personlege problemstillingar. Derimot får vi ei samtale mellom to skapande personar som også lev saman, og vi får høyre om korleis nettopp det fungerar.

I Kort og godt får vi opplesingar frå fire forfattarar. Andre hovudgjest for serien no i haust er Pedro Carmona-Alvarez. Han har invitert forfattarkollegaer til å lese opp eigne tekstar, som på eit vis eller eit anna kan koplast til hans sjølvvalde tema, som er slektskap.

Allsidige Guri Idsø Viken gjester litteratursalongen og samtaler med Irene Gressli Haugen om virket sitt som forfatter og samfunnsdebattat, og ikke minst om fjorårets store sørlandske boknakkis, hennes roman "Krakk". Arrangementet er i samarbeid med Kilden teater- og konserthus.

Sammen med Kunstsilo inviterer Forfattersentrum Sørlandet til samtale om kvinnelige kunstnere med forfatter Vigdis Hjort og kunsthistoriker Frida Forsgren. Hvordan har kvinnelige kunstnerskap artet seg? Hvordan har kvinnelige kunstneres handlingsrom vært sammenlignet med deres mannlige kollegers? Ser vi spor av denne type kjønnsbasert begrensning også i dag?

Hva skjer med et menneske når omsorg svikter, når systemer ikke strekker til, eller når det som burde beskytte, påfører skade? Dette er spørsmål som vi kjenner igjen fra Jens Bjørneboes forfatterskap, og som også klinger sterkt i Nikoline Riis Lindahls bøker.

I dette foredraget spør forfatter Dan Andersen om hva vi kan lære av Jens Bjørneboes livslange kunstneriske forpliktelse, og etterlyser det han kaller en sunn elitisme som et alternativ til den uendeligheten av tilbud vi feilaktig kaller frihet.

Forfatteren har historisk hatt en tydelig plass i den politiske og moralske samtalen. I dag er denne figuren mindre selvfølgelig. Selv om det skrives sterkt og presist i norsk litteratur, er rollen som offentlig intellektuell i større grad overtatt av journalister, akademikere og kommunikasjonsrådgivere. Hva har skjedd med forfatterens plass i offentligheten, og hva står på spill dersom skjønnlitterære forfattere igjen tar del i samfunnsdebatten?
