Brødet-Eselet

Månedens forfatter i november: Brødet og Eselet

5 spørsmål er Norsk Forfattersentrums nye spalte, hvor vi hver måned blir litt bedre kjent med våre medlemmer.

Brødet og Eselet er Gunnar Wærness og Henrik Skotte. Deres samarbeid omfatter to musikaler, en bokutgivelse (Griskokknetter) og et bidrag til Trøndelagsutstillingen.

1. Hva er deres beste opplevelse fra et litteraturarrangement?

Brødet og Eselets beste litteraturarrangementsopplevelse skriver seg fra 2011, da vi fikk æren av å debutere som syngende artister på Litteraturfestivalen i Modum. Arrangementet gikk av stabelen i grendahuset, arbeiderforeninga, husmorlagets lokaler, bevåket av en gammal arbeiderfane som slettes ikke dempet lyden på scenen i vesentlig grad. Vi rattet lyd mens hele bygda virket sysselsatt med å koke lapskaus, kaffe og liknende kollektivistiske totemmåltider inne på et nyskurt storkjøkken som vendte ut mot sjøen. Vi ble innlosjert på uhøvla plank i ett nytjæret stabbur, og grensen mellom utøver, arrangør og publikum har aldri vært vagere og mindre relevant. Bakom sang skogene. Sangen «Gå til Nadtvedt» som Ståle Caspersen dro ut av toraderen sånn helt på den euforiske slutten henger igjen som en emblematisk segl: halve sangen er seig og målbevisst, fordi det er langt til nadtvedt, og det er sent og mørkt og oppoverbakke. Men vel oppe på Nadtvedt, der får man det man vil ha: der ligger Shangri-La. Hjemturen går i muntert hoppende takt, i nedoverbakke. Sånn var det, å debutere i et fag man følte man slett ikke behersket, i en omgivelse som hadde plass til all vår særhet og alt vårt amatørskap.

2. Hvis dere skulle starte en bokklubb, hvilken bok ville være første hovedbok?

Vår bokklubb skal utgi bare store emblematiske paradigmeskiftere. Vi starter med Isodore av Sevillas Etymologier og Plinius naturhistorie. I Brødet og Eselets verden er maten og medisinen og kunsten og vitenskapen og guden og underholdninga fortsatt møbler i samme rom.

3. Hva er derres yndlingstittel (Uavhengig av bokens/filmens/dramaets/tingens kvalitet)?

Våre beste platetitler er Fela Kutis «Expensive shit» og Death Grips «the money store».

4. Hva er deres drømmejobb (med unntak av forfatter)?

Vi har begge drømt om en sivil jobb fremfor alle andre, nemlig brovokter. Dette ønsket stammer fra å ha observert jernbanebrua på skansen i øyekroken i ungdomsårene. Og drømt om å få lønn for å sitte der og heve brua når båtene kommer forbi.

5. Hvordan ser en arbeidsdag ut for dere?

Våre arbeidsdager utspiller seg mellom 1000 og 0100, en av oss starter dagen med å stirre tomt inni en dataskjerm, mens den andre koker kaffe. Deretter kommer springetimene, som vanligst mellom 11 og 16, der man telefonerer og treffer folk. For underholdningsbransjen er travel og mangslungen. Man må være sosial og ha mange baller i luften: handle barbiedokker på kjøpesenter og nips på fretex, som vi klipper i stykker på kvelden. Åh alle de helvetes kvitteringene, og de magre pengene som skal dekke dem. Mot kvelden kommer det mer kreative arbeidet. Produsere låter, fikse på tekster, sy, male, tegne, teipe, mens vi ser kilometervis med musikkdokumentarer. Jazzens historie. Filmens historie. Classic albums etc. etc. Vi arbeider i lyset av ei eneste lampe, og burde kanskje ha spist mer. Når er det egentlig vi lager teater? Ikke før vi kommer på teateret, er jeg redd. Og da snakker vi ei uke hvert år omtrent.