Felles opprop om skolebibliotek

Skolebibliotektilbudet til elevene på norske skoler varierte enormt da vi ba medlemmene våre dokumentere bibliotekene på skolene de besøkte i 2016. De siste årene har derimot en sentral innkjøpsordning organisert av Kulturrådet sikret alle skolebibliotek en jevn tilførsel av nye bøker.

Litteraturbransjen står sammen om å forsvare innkjøpsordningen til skolebibliotekene. Under finner du oppropet som også står på trykk i dagens Klassekampen (10.09.22).

Skolebibliotekene er en av de viktigste arenaene for økt leselyst og -kompetanse hos barn og unge. Nå er det fare for at ordningen som sikrer nye bøker til skolebibliotekene ikke blir videreført.

Flere rapporter har bekreftet sammenhengen mellom tilgang til skolebibliotek og både leseferdighet og skoleprestasjoner. I en svensk kunnskapsoppsummering fra 2017, fremkommer det blant annet at elever som har tilgang til skolebibliotek, presterer bedre enn de som ikke har det.

Videre viser en britisk undersøkelse fra 2010 sterk sammenheng mellom leseprestasjoner og bruk av skolebibliotek. Elevene som leste over forventet nivå, hadde nesten tre ganger så stor sannsynlighet for å si at de var bibliotekbrukere. Skolebibliotekbrukerne hadde også jevnt over mer positive holdninger til lesing og vurderte seg selv som bedre lesere.

Til slutt viser en foreløpig evaluering av tilskuddsordningen til skolebibliotek (2019–2022) at en opprustning av skolebibliotekene har ført til at elever leser mer enn før. Skolebiblioteker er sentrale i arbeidet med å utjevne sosiale og digitale forskjeller blant elever. Mange elever møter overhodet ikke litteratur i hjemmet, og eksponeres kun for lystlesning på bibliotekene.

I 2020 innførte Kulturrådet en treårig forsøksordning for innkjøp av kulturfondbøker til skolebibliotekene. Formålet var å gi barn og unge tilgang til et større utvalg av nye norske bøker, og se på hva dette har å si for lesningen. Allerede i delrapporten som kom i fjor, oppgir 89 prosent av bibliotekene at ordningen har ført til økt utlån. Hele 82 prosent mener at ordningen har ført til at elever låner et større mangfold av bøker. Og 67 prosent mener at ordningen har fått flere elever enn før til å låne bøker. Det må sies å være en vellykket ordning som svarer tydelig på utfordringene som ulike leserundersøkelser har vist oss.

Forsøksordningen varer bare ut 2022. Om den kan fortsette, avhenger av Kulturdepartementets bevilgninger til norsk kulturfond.

Lik tilgang på bøker uansett hvor du bor og hvor du kommer fra, er et viktig ledd i et kulturelt demokrati. Ønsker vi at barn og unge skal lese mer, må vi også gi dem bøker å lese.

Det er særlig mangel på barne- og ungdomsbøker på nynorsk og samiske språk. En fremtidig og permanent innkjøpsordning må sikre økt tilgang på dette, og annet mangfold for at barn og ungdom skal kunne finne bøker som gjør de til motiverte og trygge lesere og språkbrukere.

I Hurdalsplattformen har regjeringen nedfelt igangsettelse av en leselyst-strategi. Videre står det at regjeringen vil sikre at alle elever har tilgang til skolebibliotek. Når statsbudsjettet for 2023 presenteres den 6. oktober, forventer vi at innkjøpsordningen til skolebibliotekene blir videreført og får nødvendig finansiering fra departementet. All erfaring viser at det er langsiktige tiltak som gir varige resultater.

Litteraturfeltet i Norge står samlet bak kravet om at den vellykkede prøveordningen videreføres med en varig styrkning av norske skolebibliotek.

Aksjon skolebibliotek, Bokhandlerforeningen, Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Foreningen !les, Forfatterforbundet, Norsk Forfattersentrum, Leser søker bok, Noregs Mållag, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk bibliotekforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Oversetterforening, Nynorsk kultursentrum og Riksmålsforbundet